En times gratis rettshjelp til alle var en av hjertesakene til Knut Storberget. Nå er ordningen lagt på is de fleste steder i Norge, noe mange advokater beklager.
De advokatene som har fått klienter via dette rettshjelpsprosjektet har kommet med sine foreløpig siste evalueringer, og Advokatbladet har gått gjennom tilbakemeldingene fra Buskerud. Disse gir et godt innblikk i fordelene og ulempene ved ordningen.
Kongstanken om at alle borgere skulle få rett til en time gratis rettshjelp kom ikke lengre enn til å være et prøveprosjekt i noen få kommuner. Enkelte av disse kommunene ga en time, andre en halv time. Folk kom med helt vanlige allmenjuridiske spørsmål, noen av dem hadde stor betydning for den enkelte. Det var ikke bare de mindre bemidlede som benyttet seg av tilbudet. «I forbausende stor grad kommer klienter med god råd, og med saker av stor økonomisk betydning, for å få gratis veiledning», skriver advokat Knut Øvergaard. Noen av advokatene som var med i ordningen har reagert på at det ikke er noen inntektsgrense for å benytte seg av ordningen. «Ordningen er uten behovsprøving, noe jeg synes er en mangel. Det blir noe spesielt å skulle skrive et testament i en stor sak hvor arven er på flere millioner kroner, eller rådgi noen med å få nedsatt arveavgiften når arven er svært stor, spesielt når dette skjer på statens bekostning, skriver Jon-Terje Hagenlund.
Mye udekket rettshjelp
Selv om folk har økonomi til det, er det tydelig at mange kvier seg stort for å oppsøke advokat. «De menneskene som søker førstelinjerettshjelp er stort sett middelaldrende og vel så det, deres inntekt er som regel god, og spørsmålet som legges frem for meg har sjelden et sosialt innslag. Jeg opplever også stadig at klienten har gått og båret på spørsmålet ganske lenge, ofte i årevis, og at det er gratistjenesten som har fått dem til å komme. (…) Jeg overraskes stadig av hvor liten kunnskap voksne mennesker har om de grunnleggende regler knyttet til den ekteskapelige formuesordning og arvereglene. Det å gå inn i uskifte f.eks, kan få betydelige utilsiktede konsekvenser for egen formuessituasjon ved senere skifteoppgjør med livsarvinger. Likeledes er det liten kunnskap og mange vrangforestillinger knyttet til samboerskap. Mange godt voksne mennesker har gått inn i samboerforhold uten videre forståelse av økonomiske konsekvenser. Førstelinjetjenesten har absolutt en stor misjon som realitetsorientering», skriver Erik Gauer. Også Britt Olafsen skriver at advokatterskelen er høy: «Det gis ofte uttrykk for at man ikke ville kontaktet advokat om det ikke hadde vært for denne tjenesten.»
Mye gratisarbeid
Særlig advokatene som bare hadde mulighet til å gi en halv times gratis konsultasjon, har reagert på at det har ført til mye gratisarbeid for dem selv. Med rapportering og registrering har mye av halvtimen gått med allerede før man har fått møtt klienten. Da er det en fare for at man bruker for liten tid på rådgivningen. «Jeg tror i noen tilfeller at man får avklart sakene litt raskt og dermed er behovet for fritt rettsråd noe mindre, men det kan hende at en halv time gjør at man får en kortversjon og at man dermed kan ta litt for raske konklusjoner i saker som burde vært utredet mer», skriver Erik Engeland.
De fleste advokatene mente at de brukte mer tid enn de utmålte 30 minuttene. Merarbeidet varierte fra et kvarter per klient, til en time per klient. På den annen side påpekte flere at henvendelsene også kunne medføre stykkprissak under den vanlige fri rettshjelpsordningen.
Hva med veiledningsplikten?
Departementet har vært opptatt av om forvaltningen i mindre grad utøver sin veiledningsplikt fordi personer kan få hjelp hos førstelinjetjenesten ved gratistimen. Her har tilbakemeldingene fra advokatene vært delte. Advokat Liv Urdal har hatt 70 halvtimer førstelinjerettshjelp i Lier i løpet av første halvår i 2012, og noen av disse har handlet om NAV. Her har klientene fått informasjon om veiledningsplikten og klageadgangen. «Klienten har liten tillit til at NAV kan hjelpe dem med å klage over sitt eget vedtak. Jeg oppfatter at det kan være i slike saker at NAV henviser til førstelinjetjenesten. Det andre jeg har fått henvendelser om, er hjelp til utfylling av NAV-skjema vedrørende fastsetting av barnebidrag. Der har jeg ikke inntrykk av at NAV er særlig behjelpelig. Disse skjemaene er så tidkrevende og uoversiktlige at NAV selv bør være behjelpelig med utfyllingen hos NAV. Det er ikke advokatenes oppgave. Generelt synes ikke forvaltningen å gi sine brukere noen opplysning om fri rettshjelp. Det viser seg at svært mange ikke er klar over at det kan gis fritt rettsråd i en del spesielle saker. Forvaltningen synes heller ikke å gi opplysning om at omkostninger i forbindelse med klage over forvaltningsvedtak hvor klager for medhold, skal deles av forvaltningsorganet.» skriver Liv Urdahl.
Også Ola Ustad har hatt klienter innom som har benyttet halvtimen til å få en siste rettslig vurdering på et offentlig avslag, som kan ha vært vurdert av flere, eller som har med seg en juridisk offentlig betenkning i avslaget. «De sistnevnte tilfellene blir ofte sjekket med saksbehandler per telefon, - for selv jeg med laudabel juridikum, skjønner ofte ikke logikken i begrunnelsen for avslagene. Forvaltningsjuss i moderne språkdrakt er ofte uforståelig. Jeg har opplevd at folk med NAV-sak har fått en begrunnelse som burde ha ledet til innvilgelse, men likevel avslag med begrunnelse i en bisetning!!? (Det virker ikke som om logisk tenkning i normalisert norsk språk er utbredt blant offentlig ansatte jurister.)»skriver Ustad, og lurer på om årsaken ligger i at faget logikk ille lengre er på pensum.
Mindre fritt rettsråd?
Departementet har også vært opptatt av om advokatene tror en halv time gratis advokathjelp vil kutte i kostnadene til fritt rettsråd. Også her har advokatene vært delte i sine konklusjoner. Noen mener at saker som omfatter fri rettshjelp ikke løses på en halv time, mens andre peker på at byråkratiet rundt fritt rettsråd er omfattende, og at man lettere kan gi klientene et raskt svar i løpet av denne halvtimen. Siden mange ikke er klar over adgangen til fri rettshjelp, vil en halvtime hos advokat gjøre dem oppmerksom på det, og en del advokater tror flere vil ta i bruk denne rettigheten. Andre har pekt på at bruken av fritt rettsråd kan bli mindre ved at advokaten på en halvtime kan rådgi klienten om hvorvidt saken faller utenfor ordningen om fri rettshjelp, eller ikke.
