Seksuell trakassering på jobb er utbredt i norsk arbeidsliv, men nesten ingen saker havner i rettsapparatet.
Svært få saker om seksuell trakassering havner i rettsapparatet. Av seksti-sytti saker registrert i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) fra 2006 til 2014, endte bare seks saker i domstolen. Dette kommer frem i ombudets rapport «Forbudet mot trakassering i arbeidslivet» fra juni i år.
Seksuell trakassering er forbudt etter listestillingsloven paragraf 8. Det er domstolene som håndhever forbudet, men Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som mottar innklagede saker. Ombudet kan avgi en uttalelse om trakassering har funnet sted i strid med lovverket, men uttalelsen er ikke rettslig bindende.
Av de seks sakene som havnet i rettsapparatet, har bare én kvinne fått oppreisningserstatning, ifølge rapporten. Kvinnen jobbet som frisør da hun i 2009 ble utsatt for grov seksuell sjikane fra sin mannlige sjef. Kvinnen måtte blant annet vaske sjefens hår mens han så på pornofilm. Ifølge avgjørelsen fra lagmannsretten stilte han seg en gang så tett inntil henne at hun merket at han hadde reisning. «Kjenn hvor hard den er. Den er til deg» sa sjefen, ifølge dommen. Da kvinnen protesterte, fikk hun sparken. Lagmannsretten tilkjente kvinnen 80.000 kroner i oppreisning og 60.000 kroner i saksomkostninger.
[caption id="attachment_4577" align="alignright" width="209"] – Det vil kunne bety svært mye for arbeidstakere som har opplevd krenkelser å få en mulighet til å legge frem saken sin for et kompetent uavhengig organ som kan fatte et vedtak, sier advokat Harald Pedersen. Foto: Privat[/caption]
Advokat Harald Pedersen i Arbeidsrettsadvokatene i Oslo har lang erfaring med mobbing- og trakasseringssaker, og har skrevet flere bøker om arbeidsrett. Han hevder at det i dag er for risikabelt å gå til domstolen for den seksuelt trakasserte.
– Seksuell trakassering er en problemstilling som er utbredt i dagens arbeidsliv, men det er vanskelig å nå fram med søksmål i rettsapparatet, og det er vanskelig å få tilkjent oppreisningserstatning. Denne type saker innebærer høy økonomisk risiko og stor menneskelig påkjenning for den som velger å ta saken inn for domstolene, sier Pedersen.
Utbredt sjikane
Hver sjette arbeidstaker av begge kjønn har vært utsatt for seksuell trakassering i Norge, ifølge tall fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Tall fra SSBs levekårsundersøkelse for 2013 viser at 13 prosent av kvinner i aldersgruppen 16-24 år opplever uønsket seksuell oppmerksomhet to ganger i måneden eller mer. Totalt svarer fem prosent av kvinner og menn i alle aldre det samme. Det er en økning fra tre prosent i 2009.
Advokat Harald Pedersen mener at Likestillings- og diskrimineringsombudet har for svake juridiske muskler.
– Ombudet bør få utvidet sin kompetanse og myndighet til også å kunne fatte vedtak i saker om seksuell trakassering. En rettssikker og rettferdig behandling vil kunne være avgjørende for at arbeidstakeren vil være i stand til å legge hendelsen bak seg, og gå videre i livet, sier Pedersen.
En slik endring vil bety at ombudet vil bli et reelt lavterskeltilbud for dem som føler seg krenket, påpeker han.
Han foreslår at regelverket endres på tre punkter; Ombudet må få kompetanse og anledning til å fatte vedtak i den enkelte sak, til selv å kunne utmåle oppreisningserstatning i alvorlige tilfeller, og til å kunne føre rettssaker for den seksuelt trakasserte knyttet til oppreisningserstatning.
– Ombudet bør ta den økonomiske risikoen i slike tilfeller, sier Pedersen.
Han begrunner forslaget med at nesten ingen saker i dag ender i rettsapparatet med en fellende dom der den krenkede blir tilkjent oppreisning.
Ubalanse
Ofte er aldersforskjellen stor mellom partene, forteller juridisk rådgiver Emma Caroline Hermanrud ved Likestillingsombudet.
– I mange av henvendelsene ser vi en ubalanse i maktforholdene. For eksempel at en nyansatt blir trakassert av en som har vært ansatt en stund, eller at en overordnet trakasserer en underordnet, sier Hermanrud.
Hun oppfordrer folk som har opplevd seksuell trakassering til å ta kontakt for å få veiledning.
– Vi kan vurdere om arbeidsgiver har oppfylt sin plikt til å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen. I en eventuell klagesak må arbeidsgiver redegjøre for sine rutiner, og om hva de har gjort i den konkrete saken.
– Ønsker ombudet mer makt og mulighet til å gjøre mer for trakassertes rettigheter?
– Ombudet har flere ganger tatt til orde for å innføre et lavterskeltilbud. Vi ser at tallene fra forskning på temaet ikke gjenspeiler de få sakene som har kommet til domstolene. Dette tyder på store mørketall. Vi mener at det mangler et lavterskeltilbud som er gratis og gir rask behandling til den som er utsatt for seksuell trakassering, enten det er ombudet eller andre, sier Hermanrud.
– Et annet alternativ kan være at det gis fri sakførsel i saker som gjelder seksuell trakassering. I Sverige er det Diskrimineringsombudsmannen som fører saker som gjelder seksuell trakassering for domstolene.
– Et fellestrekk i sakene er en ubalanse i maktforholdet mellom partene. En arbeidstaker som reagerer tilbake som en jevnbyrdig, vil som regel ikke være rettsstridig trakassert, ifølge en rapport fra Universitetet i Oslo, forteller juridisk rådgiver Emma Caroline Hermanrud ved Likestillings- og diskrimineringsombudet.
– Det vil kunne bety svært mye for arbeidstakere som har opplevd krenkelser å få en mulighet til å legge frem saken sin for et kompetent uavhengig organ som kan fatte et vedtak, sier advokat Harald Pedersen. Foto: Privat
