Egen bestemmelse?

Anett Beatrix Osnes Fause, førsteamanuensis og ekspert på straffeprosessloven ved Universitetet i Tromsø, er usikker på om objektivitetsplikten bør sikres i egen bestemmelse i straffeprosessloven.

– Påtalemyndighetenes objektivitetsplikt er er ikke fullt ut lovfestet, men slik den er uttrykt, er den absolutt på etterforskningsstadiet, og i prosessen med å ta stilling til påtalespørsmålet, sier Fause.

Fremkommer det opplysninger under rettergang som endrer påtalemyndighetens vurdering av bevisene, pålegger objektivitetsplikten påtalemyndigheten å stanse forfølgningen, som uttrykt i straffeprosesslovens § 304 tredje pkt.

– Men i rettergang opptrer påtalemyndigheten som part med oppgave å bevise at det har skjedd noe straffbart. Av dette følger at aktor ikke er tiltenkt en fullt ut objektiv rolle på dette stadiet av saksbehandlingen, sier hun.

– Aktor gis i straffeprosessloven § 289 annet ledd anledning til å forklare hva som er tiltalens gjenstand, herunder i korte trekk nevne de bevis som vil bli ført. Dette innledningsforedraget må nødvendigvis basere seg på det standpunkt at det er grunnlag for å ta ut tiltale, sier Fause.

Hun ser det ikke som et stort problem dersom objektivitetsprinsippet ikke får fullt ut gjennomslag i aktors innledningsforedrag.

Assisterende sjef i Økokrim, Thomas Skjelbred, mener at innledningsforedragene ikke har blitt mindre objektive.

– Er innledningsforedraget omstendelig og innebærer bevisfremleggelse, så er det fordi sakens art, omfang og kompleksitet gjør det nødvendig for å skape for sakens faktum, og sette retten best mulig i stand til å behandle saken, sier Skjelbred til Advokatbladet.

Han viser til at straffeprosessloven åpner at for å fravike korte innledningsforedrag der saken foranlediger det.

– Forsvarerne har også mer tid enn før til kommentar og til egne innledningsforedrag. Det er en jevnbyrdighet i dette, mener han.

Statsadvokatens aktive rolle i etterforskningen var en viktig forutsetning ved etableringen av Økokrim i 1989, påpeker han.

– Erfaringen forut var at uten en aktiv statsadvokat, ville saken lettere fordufte. Når en statsadvokat leder etterforskningen ut fra kunnskapen om saksfremlegget og hva som kreves av det i en senere rettssak, blir etterforskning mer målrettet, sier han, og påpeker at både Danmark og Sverige har en relativt lik organisering som i Norge.

Tilbake til hovedsaken