Alle kan gi juridisk bistand. Jurister kan prosedere i retten. Taushetsplikten lovfestes. Alle advokater forsikres via en kollektiv ansvarsforsikring. Og alle advokater må bli medlem av Advokatsamfunnet.
Lovforslaget, som inneholder 101 paragrafer, ble overrakt av utvalgsleder Bergljot Webster til statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet den 19.mars.
– Jeg synes vi har klart å lage et helhetlig lovutkast med god sammenheng, sier Bergljot Webster.
Statssekretær Vidar Brein-Karlsen sier at han er glad for at regelverket for advokater nå samles og forenkles, spesielt disiplinærordningen.
– Jeg har jobbet med justispolitikk i syv år, men har likevel problemer med å forklare hvordan de ulike instansene forholder seg til hverandre. Advokatforeningen har jo foreslått endringer på dette området for lenge siden, og jeg er glad for at utvalget nå foreslår forenklinger, sier Brein-Karlsen.
Lovforslaget skal nå vurderes i departementet, og raskt sendes ut på høring, sier han.
Her er de viktigste forslagene:
Enhver kan yte rettslig bistand, noe som «kan føre til økt konkurranse og gi rimeligere juridiske tjenester for det rettssøkende publikum», skriver utvalget. «Det er mange personer som i kraft av sin utdannelse eller arbeidserfaring har gode forutsetninger for å gi kvalifiserte rettslige råd, selv om de ikke er advokater», heter det i lovforslaget.
Juridiske vurderinger kan være en del av ytelsen til f eks rørleggere, arkitekter, ingeniører, sosionomer, finansrådgivere, eiendomsmeklere, revisorer og regnskapsførere.
– Som en sikkerhetsventil innfører vi en ordning som gjør at man kan bli fratatt retten til å yte rettslig bistand dersom man misbruker den, eller gir råd om ting man ikke kan noe om, sier Webster.
Opphevelsen av rettsrådsmonopolet gir mulighet for fremveksten av en ny bransje, poengterer hun.
– Vi håper dette kan føre til konkurranse i markedet og tilgang på billigere rettslig bistand for det rettssøkende publikum, sier Webster.
Utvalget er ikke bekymret for at dette forslaget vil føre til at useriøse eller ukvalifiserte aktører vil etablere seg, og understreker at kunden allerede beskyttet av gjeldende regelverk, for eksempel markedsføringsloven og kjøpsloven.
Advokater bør stå i en særstilling, men jurister kan prosedere i sivile saker dersom de har tatt et prosedyrekurs. I straffesaker og saker for Høyesterett, vil bare advokater kunne prosedere.
Alle advokater må være medlem av Advokatsamfunnet. Samfunnet skal stå for regelutvikling, veiledning og tilsyn med advokater.
«Advokatsamfunnet skal ha som formål å verne om rettsstaten, fremme rettssikkerhet og sikre advokaters uavhengighet og fortroligheten mellom advokat og klient», heter det i lovutkastet.
- Vi ønsket et bredt samlet advokatsamfunn der advokatforeningen inngikk. Men de signalene vi fikk fra Advokatforeningen, gjør at vi ikke lenger oppfatter at foreningen er positiv til en slik modell. Derfor foreslår vi en modell hvor advokatforeningen ikke inngår i utgangspunktet, sier Bergljot Webster.
- I vårt forslag får man to organisasjoner som representerer advokatene. Ting kan bli annerledes dersom man får to foreninger, da vi vil få to foreninger som langt på vei representerer det samme miljøet. Man deler kompetansen. Dette kan føre til økte kostnader og uenigheter mellom advoaktene, og advokatmiljøet kan fremstå som splittet, sa Webster.
Hun ber nå Advokatforeningen om å lese utvalgets vurderinger nøye.
«Advokatsamfunnet må være balansert i sine utspill», heter det i lovutkastet
Advokat Cecilie Schjatvet tok dissens på dette punktet.
Advokatbladet har mer om dette punktet i sin neste utgave.
* Advokatnemnd tar alle disiplinærsaker
Dagens kronglete system erstattes av en Advokatnemnd som tilbakekaller advokatbevillinger og avgjør disiplinærsaker. I nemnda skal advokater være i mindretall.
Nemnda skal bestå av en leder, en nesteleder og 13 øvrige medlemmer. Nemnda skal bestå av fem advokater, fem dommere, to representanter for allmennheten (utpekt av departementet), og tre skal representere brukerinteresser.
Nemnda skal også være klageinstans for Advokatsamfunnets enkeltvedtak.
For å forenkle regelverket for organisering og drift av advokatvirksomhet, foreslår utvalget at advokater kategoriseres i tre kategorier:
* Advokater i advokatforetak (privatpraktiserende advokater): Advokaten skal gi råd til sine klienter uavhengig av andre løpende eller potensielle oppdrag innenfor andre typer virksomheter i advokatforetaket.
* Internadvokater (advokater ansatt i det offentlige eller private som yter advokatbistand til sin arbeidsgiver). Kan ikke instrueres om den faglige utførelsen av arbeidet av andre enn en overordnet advokat.
* Organisasjonsadvokater (advokater ansatt i en virksomhet som tilbyr tjenester til eksterne klienter, men som ikke driver kommersiell advokatvirksomhet). Organisasjonen skal ikke ha et økonomisk formål med advokatvirksomheten som utøves av organisasjonsadvokater.
Finansielle eiere tillates ikke. Advokateeiere må selv jobbe i foretaket, og ikke være eiere av andre advokatforetak. (Les mer om dette punktet i neste utgave av Advokatbladet)
Dagens advokatkurs utvides til en advokatutdanning tilsvarende ett semesters fulltids studium. Prosedyrekravet til fullmektiger fjernes. Etterutdannelse gjøres obligatorisk, og formell spesialisering gjøres mulig.
Advokaters taushetsplikt foreslås lovfestet. «Utvalget mener taushetsplikten må gjelde all informasjon i forbindelse med et advokatoppdrag, også advokatens råd.» Utvalget foreslår å regulere unntak fra taushetsplikten, og at det f eks «må være adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med politiet, hvis dette kan avverge en meget alvorlig kriminell handling, eller hvis det er fare for at det begås alvorlige kriminelle handlinger mot barn.»
– Vi har også laget regler for den interne håndteringen av taushetsbelagte opplysninger. Når advokatforetakene blir kjempestore, kan veldig mange få tilgang til opplysninger som bør være taushetsbelagte.
– Generelt innføres også rettsikkerhetsgarantier for å sikre mot misbruk i den åpningen vi nå lager, for eksempel for å hindre at ligningsmyndighetene som skal kontrollere advokatens ligning går inn dokumenter som gjelder klientene, sier Webster.
«Utvalget foreslår å opprette en kollektiv ansvarsforsikringsordning som alle advokater, advokatforetak og andre virksomheter som driver advokatvirksomhet, automatisk er omfattet av. På den måten unngår man at advokater står uten forsikring, uansett om det skyldes en forglemmelse, eller at advokaten er i betalingsvansker.»
Ifølge forslaget skal Advokatsamfunnet stå som forsikringstaker. Utvalget foreslår at forsikringssummen settes til 100 ganger folketrygdens grunnbeløp.
Hvis klienten ber om det, skal advokaten gi et anslag over totalkostnaden. Advokaten har plikt til å fullføre et oppdrag
Advokaten kan kreve avtalt salær. Advokaten kan likevel ikke kreve et høyere salær enn det som er forholdsmessig ut fra oppdraget og arbeidet som er utført av advokaten. Er det ikke avtalt salær, kan advokaten kreve gjengs pris.
Om man ikke er medlem av Advokatsamfunnet, kan man ikke kalle seg advokat.
