Her er Tore Strandbakken (til høyre) sammen med informasjonssjef Dag Are Børresen (til venstre), og administrerende direktør Johan Dolven i Help Forsikring.
Gründer og toppsjef Johan Dolven i Help forsikring mener at Advokatlovutvalgets forslag rygger baklengs inn i fremtiden, og skaper større avstand mellom advokater og vanlige folk.
Help er svært kritisk til Webster-utvalgets forslag. Dersom det blir innført, vil Helps ett hundre advokater og advokatfullmektiger miste advokattittelen fra den ene dagen til den andre.
– Utvalget er helt i utakt med det rettssøkende publikum, og gir uttrykk for en proteksjonisme overfor advokatstanden som publikum vil tape på. Det er ingen ting som tilsier at advokater som jobber i et firma eiet av finansielle eiere, vil oppføre seg dårligere enn advokater som jobber i advokateide selskaper, sier Johan Dolven.
Dersom lovforslaget går gjennom, må Helps advokater i fremtiden kalle seg jurister.
– Forslaget vil bygge nok en barriere rundt advokatstanden, og gjøre den enda mer utilgjengelig for folk flest. På sikt vil dette føre til at advokatprisene vil øke, noe som ikke er til gagn for forbrukerne, mener Dolven.
England åpnet i 2012 for finansielle eiere i advokatbransjen, noe som har ført til at flere store aktører har etablert seg, spesielt innenfor det privatrettslige markedet.
– De andre store advokatfirmaene i Norge satser ikke på privatmarkedet. De satser på næringslivet. Dermed må private kunder velge mellom mange små generalister, advokater som den ene dagen jobber med en boligsak, den neste med en skattesak for en næringslivskunde, og den tredje med en familiesak. Men, som innenfor medisinen, er det beste for kunden å gå til en spesialist, sier Dolven.
I England har for eksempel forbrukersamvirket Coop nettopp søkt etter tre tusen advokater, forteller han.
– Fellesnevneren for flere av de store aktørene i England med finansielle eiere, er at de har ressurser til å investere i teknologi, og til å jobbe på en mer moderne måte, slik at de kan tilby faste, lavere priser for sine tjenester. Terskelen senkes for å oppsøke advokat når man har forutsigbarhet for hva den endelige regningen vil bli, sier Dolven.
Advokatselskaper med finansielle eiere er dessuten attraktive arbeidsplasser, mener juridisk direktør i Help, Tore Strandbakken.
– Mange advokater er glade for å slippe faktureringspresset, ha en god balanse mellom jobben og livet utenfor, og å konsentrere seg om jobben som advokat, sier han.
Forbrukere som trenger juridisk bistand, ønsker å få hjelp fra en advokat, ikke fra en jurist, påpeker Dolven.
Markedsanalyseselskapet Opinion har på oppdrag fra Help undersøkt om folk foretrekker bistand fra en jurist eller en advokat i tre ulike situasjoner; et arveoppgjør, en håndverkertvist og utarbeidelse av testament.
72 prosent av de spurte svarte at de foretrakk å bruke advokat til arveoppgjør, 80 prosent foretrakk advokat i håndverkertvist, og 60 prosent foretrakk advokat i utarbeidelse av testament.
503 personer deltok i den nettbaserte undersøkelsen, som ble utført i februar i år.
Undersøkelsen viser også at langt flere (28 prosent) svarer at de kjenner «ganske godt» hva slags kompetanse en advokat har, mens bare 18 prosent svarer det samme om jurister.
– Jurist-tittelen er mye mer diffus, sier Dolven.
– Lovforslaget er veldig konkurransevridende, både for rekrutteringen og fordi folk heller vil gå til en advokat enn til en jurist. Vi er også interessert i å få tak i de beste folkene, men studenter i en konservativ bransje kan tenkes å velge en arbeidsplass med utsikt til bevilling, i hvert fall i en overgangsperiode, sier Dag Are Børresen, informasjonssjef i Help.
Dolven håper at lovforslaget blir gjenstand for en bred debatt i samfunnet.
– Advokatloven skal ikke bare regulere advokatstanden, men vil få en mye bredere betydning, fordi den sterkt vil begrense hvem som kan kalle seg advokat. Dermed vil den også begrense publikums tilgang til advokattjenester, og vil ikke være til det beste for forbrukerne, sier Dolven.
Ettersom profesjonsansvaret for jurister ikke er avklart, mens advokaters virksomhet reguleres strengt, oppstår det mange usikkerhetsmomenter for publikum, mener Help-toppene.
– Advokatlovutvalgets syn er mer konservativt enn advokatbransjen. Det er faktisk sjokkerende konservativt. Vi vet at mange advokater er enige med oss, sier Dolven.
Help skal nå jobbe opp mot politikere og forbrukermyndigheter for å forsøke å forhindre at lovforslagets eierskapsbegrensninger videreføres.
Bare advokater som selv arbeider i selskapet, kan eie det, foreslår advokatlovutvalget.
Advokatforetak kan ikke ha andre formål enn å drive advokatvirksomhet. Og bare advokater og advokatfullmektiger kan drive virksomhet utad på vegne av selskapet, foreslår utvalget.
Utvalget viser til at advokatvirksomhet tradisjonelt ikke har vært finansiert av fremmed kapital. «Advokatforetak driver en virksomhet som i vesentlig grad er kunnskapsbasert og i mindre grad kapitalkrevende. Det er derfor ikke stort behov for at eksterne investorer skal kunne etablere eller kjøpe seg inn i advokatforetak. Hensynet til utenforstående investorers mulighet til fortjeneste, eller advokaters interesser i å kunne realisere eierandeler, anses ikke å veie tungt i forhold til hensynet til publikums behov for uavhengig advokatbistand», skriver utvalget.
Eieren skal likevel ikke behøve å utøve en vesentlig del av sin yrkesaktivitet i selskapet. Advokater skal for eksempel kunne drive gårdsdrift, kunstnerisk virksomhet, utøvelse av kreative yrker, undervisningsoppdrag, eller arbeid med verv i forbindelse med offentlige utvalg ved siden av.
Advokater kan heller ikke være eiere i flere advokatforetak. Det er heller ikke adgang til å være passiv eier, foreslår utvalget.
Her er Tore Strandbakken (til høyre) sammen med informasjonssjef Dag Are Børresen (til venstre), og administrerende direktør Johan Dolven i Help Forsikring.
