Forsvarergruppen gir opp kampen for fortsatt juryordning, og konsentrerer seg om å arbeide for et klarest mulig legmannsflertall i meddomsretten.
Frode Sulland og forsvarergruppen er fremdeles sterkt imot å fjerne juryordningen.
– Min oppfatning av dette er basert på 25 års erfaring i alvorlige straffesaker. I tillegg kommer det man har av tilgjengelig statistikk og annen erfaring, sier Sulland.
Han oppsummerer synet sitt slik:
– Juryordningen ivaretar det strenge beviskravet i straffesaker, og dermed rettssikkerheten i alvorlige straffesaker. Det er den som sikrer oss best mot uriktige domfellelser, sier han.
Sulland påberoper seg støtte fra så godt som alle forsvarsadvokater, fra mange politikere og fra stort sett alle mediene. Inntil nylig:
– Nå har også endel lederskribenter latt seg forføre av dette begrunnelsesargumentet, som han sier det.
Men Frode Sulland innrømmer at det er lite sannsynlig at synet hans vinner frem nå. I stedet gjelder det å gjøre den ordningen som kommer, best mulig.
– Det er tre grunnleggende krav til en ny ordning med meddomsrett, hvis den kommer. Den må bestå av flest mulig dommere; altså et størst mulig antall, totalt sett. Den må ha et klart, kvalifisert flertall av legfolk – ikke bare en overvekt på én. Og avstemningsordningen må kreve et klart, kvalifisert flertall for skyld. Det kan ikke holde med bare et flertall på én, sier Sulland.
Blir det for eksempel sju dommere, så vil ikke fire pluss tre holde hverken som fordeling mellom leg og lærd eller som flertall for fellende dom, mener han.
– Også jurymotstanderne sier at det fortsatt skal være et betydelig legmannsinnslag, peker Sulland på.
Siv Hallgren, som leder Advokatforeningens utvalg for bistandsadvokater, konstaterer at skepsisen til juryordningen har vært stor blant dem hun representerer som bistandsadvokat.
– Det gjelder mange fornærmede og etterlatte, og særlig i voldtektssaker, sier Hallgren.
Det bekrefter Ada Sofie Austegard, som leder Stine Sofies Stiftelse. Den startet hun etter at datteren hennes ble drept i Baneheia i Kristiansand for femten år siden.
– Meddomsrett er den beste ordningen. Legdommere i lagretten har en større tendens til å frifinne enn legdommere i meddomsrett. Jeg er bekymret for at man i lagrettesaker i større grad frifinner selv om beviskravet er oppfylt, sier Austegard.
Hun mener også det er mer belastende for fornærmede å vitne foran meddomsrett enn foran en jury.
Austegard peker på at tiltalte fremdeles vil bli dømt av likemenn, også med en meddomsrett.
– Det er en veldig viktig del av vår rettspleie at vi dømmes av likemenn. Legdommerne er viktige korrektiver til de faste dommerne, istemmer Siv Hallgren.
Med en ny meddomsrett kommer advokatens jobb i retten til å forandre seg.
– Man får en utfordring når skyldspørsmålet skal prosederes overfor folk med helt ulik bakgrunn, sier Frode Sulland.
Han er redd for at fagdommerne vil dominere prosessen også, og ikke bare drøftingen av skyldspørsmålet. Når fagdommeren har forstått argumentasjonen, vil han eller hun videre selv om ikke legdommerne har fått den med seg, tror han, og peker på erfaringene fra tingretten.
Også Siv Hallgren ser at det vil bli forskjeller:
– Det er to forskjellige ting å jobbe opp mot en lagrette og en meddomsrett. Det er for tidlig å si hvordan dette vil arte seg, sier Hallgren.
Hun mener også at det er viktig å tilrettelegge for opptak av forhandlingene.
