Da representantskapet på sitt ekstraordinære møte i midten av november skulle ta stilling til hva Advokatforeningens øverste organ skal mene om forslaget til ny advokatlov, ble det størst debatt om hva som er den beste organisasjonsformen for advokater.
På bakgrunn av høringsuttalelsene ga Hovedstyret i sin vurdering støtte til opprettelsen av et advokatsamfunn, forutsatt at samfunnet ikke skal ha andre begrensninger i sin virksomhet enn dem som følger av Norges internasjonale forpliktelser, at samfunnet må få hjemmel til å ivareta medlemmenes interesser, og at samfunnet skal ha regionale lag.
Advokat Brynjar Østgård fra Oslo krets ba representantskapet si nei til et nytt advokatsamfunn.
– Etter min mening har Advokatlovutvalget dratt advokatene inn i et verdensbilde som veldig få advokater så for seg da dette utvalget ble oppnevnt. Ingen mente at utvalget skulle blande seg inn i konstitusjonelle spørsmål om hvordan en liberal yrkesgruppe som vår skal organisere seg. Etter min mening bør Advokatforeningen si nei til hele denne konstruksjonen, dette «advokatsamfunnsdyret», sa Østgård.
Det er ingen grunn til at Advokatforeningen skal bli tvunget til å omdefinere sin egen organisasjon og konstituering, mente han.
Han synes det var «nokså absurd» at advokater, som representanter for en liberal yrkesstand, «skal bli tvunget inn i en statsorganisert struktur», og anbefalte at Advokatforeningen «avviser dette påfunnet kontant».
– Jeg har ikke noe tro på at advokatsamfunn vil komme uansett, slik det blir hevdet. Kanskje har Regjeringen helt andre ting å tenke på, og legger dette i skuffen. Det blir i alle fall ikke noe lovvedtak dersom foreningen går kraftfullt ut på dette punktet og sier nei, sa Østgård.
Han bedyret at han ikke kunne avgi sin stemme til en prosess der man «nærmest bare må gjøre det beste ut av det».
– Det vil jeg ikke være med på, sa han.
[caption id="attachment_6278" align="alignright" width="297"] Anita Ryan Lykken. Foto: Henrik Skjevestad.[/caption]
Advokat Per Forsberg fra Oslo krets var enig.
– Jeg slutter meg fullt ut til det Brynjar sa. På en klar og forbilledlig måte ga han uttrykk for noe jeg tror det er adskillig større oppslutning om blant medlemmene enn vi har vært oppmerksom på til nå. Høringsuttalelsene fra både Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane, gir langt fra uttrykk for noen enstemmig oppslutning om et advokatsamfunn med medlemsplikt, sa Forsberg.
Han la til at han mener at lovforslaget inneholder mange positive punkter.
Også advokat Bjørn Jacobsen fra Oslo krets og advokat Anita Ryan Lykken fra Trøndelag krets uttrykte støtte til Østgårds synspunkter.
Erik Keiserud påpekte at et flertall av de interne høringsuttalelsene støtter opprettelsen av et advokatsamfunn der Advokatforeningen inngår på de premissene som representantskapet tidligere har lagt.
– Advokatsamfunnet skal ikke ha offentlig styring. Tvert om skal samfunnet være uavhengig, og styres av advokatene selv. Forslaget lovfester advokater uavhengighet på en måte som vi ikke har i dag, understreket Keiserud.
– Tilsynet med advokater skal i første omgang gjøres av advokatene selv. Man skal kunne klage vedtak til Advokatnemnda, og publikums tillit til ordningen vil bli større. Dette er en ordning som for eksempel fungerer i Danmark. Og en ordning som er mye bedre enn den ordningen vi har i dag. Det statlige Tilsynsrådet gjør en fin jobb, men det lever et liv helt avsondret fra advokatvirksomhet.
At de som utøver tilsyn med advokater, ikke bare er opptatt av ting som er ulovlig, men også har som oppgave å gjøre advokater bedre, er et annet viktig tema, mente han.
– Dette ansvaret har Advokatlovutvalget lagt til Advokatsamfunnet, men for å kunne gjennomføre dette, må alle advokater være underlagt samfunnet.
Et annet viktig poeng er regelkompetansen: Det er prinsipielt viktig at advokatene selv gir reglene, understreket Keiserud.
– Jeg har problemer med å se de store betenkelighetene med en ordning som finnes i de fleste andre land, som gir oss advokater kontroll og mulighet til å bestemme, sa Keiserud.
Dersom regjeringen går inn for å opprette et advokatsamfunn, vil det være lite rom på utsiden til Advokatforeningen. Den vil råtne på rot, mente han.
Frode Sulland minnet om at representantskapet allerede har vedtatt at de ikke vil godta en begrensning i advokatsamfunnets ytringsfrihet.
– Hvis begrensningen går ut, så er jeg helt enig med Erik Keiserud om at vi med et advokatsamfunn vil ha selvbestemmelse og kontroll, og beholde regelkompetansen og tilsynsfunksjonene. Det blir vanskelig å se noen alternativer, sa Sulland.
– Det er ingen vi kjenner til internasjonalt som skriker over at de ikke har autonomi og de selvstendighet som et liberalt yrke skal ha, la han til.
Ved avstemningen stemte disse fire mot forslaget: Brynjar Østgård, Nora Hallén (Oslo krets), Andreas Hartley Enevold (Finnmark krets) og Morten Bryn (Østfold og Follo krets).
Mer fra Representantskapsmøtet i Advokatbladets novemberutgave.
Brynjar Østgård ønsket ikke lenger å støtte at Advokatforeningen blir en del av Advokatsamfunnet.
