- Det er en fryd å høre en virkelig god advokat!

Denne saken ble førstegang publisert i januar 2016, og Aage Thor Falkanger går tilbake til jobben som høyesterettsdommer fra januar 2020.

– Det er klart, jeg arbeidet jo seriøst med fagene på jusen. Det var en fulldags jobb. I tillegg var jeg nok ganske underernært på intellektuelle utfordringer. Det gjorde meg ekstra klar for å studere, sier Aage Thor Falkanger (50), og legger raskt til:

– Men jeg har aldri vært slik at jeg tidlig staket meg ut en kurs. Da jeg etter å ha vært dommerfullmektig der, besluttet å bosette meg fast i Tromsø, styrte det mye av karrieren min videre.

Advokatbladet har fått audiens hos Sivilombudsmannen i Oslo sentrum. Siden februar 2014 har det flotte hjørnekontoret et godt hockeyskudd fra Akershus festning vært Falkangers.

Født og oppvokst i Bærum var det ikke selvsagt at det var Tromsø han skulle havne i. Med en bestefar som var sorenskriver og en far som professor ved det juridiske fakultet, var nok oddsen adskillig lavere for jussen. Lenge gikk han likevel i helt andre spor enn resten av familien.

Allerede som 16-åring debuterte Falkanger i Eliteserien i ishockey for Frisk Asker. Det ble to års spill for den tradisjonsrike klubben utenfor hovedstaden, før befalsskolen lokket ham videre.

– Hva har du tatt med deg fra hockeyen til arbeidslivet?

– Det er stor forskjell på å være ung og lovende, og det å virkelig stå løpet gjennom. Med andre ord: Det er stor forskjell på mine to sesonger som ung og lovende, og på de som virkelig fullfører en karriere. En annen lærdom er at uansett hva du skal bli god i, så må du trene og ville det nok. En tredje lærdom er å takle press. Jeg var ofte nervøs før kamper. Gjennom idretten lærer man å takle nerver og å komme seg opp igjen etter en dårlig prestasjon. Det svir selvfølgelig der og da, og innimellom også dagen etter, men man vet etter hvert at det går over.

I dag holder han seg i form med innebandy og ved å gå på ski om vinteren. Og hockeyinteressen er der fremdeles.

– Jeg har sesongkort på Jordal Amfi. Ishockey er en fantastisk sport å se live, du burde ta deg en tur opp dit på en storkamp, oppfordrer han smilende.

Det var i 2010 Falkanger ble utnevnt til Høyesterettsdommer og flyttet til hovedstaden. En utfordring skulle man tro, for mannen som har bodd tjue år av sitt voksne liv i Tromsø, og fremdeles elsker friluftslivet Nord-Norge kan by på.

– Livet går i faser. Nå bor jeg i byen og trives med det.

– Føler du deg nordnorsk?

– Nei, det kan jeg vel ikke si at jeg gjør. Men jeg har to nordnorske sønner, med nordnorsk dialekt - bortsett fra når de snakker til meg, av en eller annen grunn. Jeg er utrolig glad i den landsdelen.

– Men jeg må si det var fantastisk å komme til Høyesterett. Det er en flott arbeidsplass!

Med kollegenes lange erfaring kan retten virke fryktinngydende på en nyansatt.

– Fordelen med at de med lengst ansiennitet begynner rådslagningen, er at de som erfarne dommere har de beste forutsetninger for å bringe sakene på rett spor. Jo lenger du har vært dommer i Høyesterett, jo bedre nese får du for hvilke veier som er farbare, og hvilke som bærer galt av sted. Men de eldre har jo ikke mer å si i den forstand at deres stemme teller like mye som alle andres.

Han peker på at systemet eksempelvis i Danmark er annerledes.

– Der starter den med lavest ansiennitet slik at hun kan si sin mening upåvirket av de mer erfarne kollegene. En følge av det norske systemet er at dommernes posisjon og ansvar øker jo nærmere slutten av karrieren de kommer. Satt på spissen har du mest innflytelse – og arbeid – de siste ukene før du blir pensjonist.

Han trives nå veldig godt i rollen som Sivilombudsmann, selv om han innimellom leser om saker i Høyesterett han gjerne skulle ha vært med på.

– Hva er ditt forhold til advokater?

– Det å høre en virkelig god advokat er en fryd – og gjør jobben som dommer mye enklere. Særlig i Høyesterett – der retten bare hører advokatene – står mye og faller på deres prestasjoner.

– Buker advokater generelt for mye følelser og for lite jus?

– Det varierer, men hvis du bare spiller på følelser er det egentlig en kapitulasjon. Enten du representerer en liten eller stor part, blir det utilfredsstillende.

Tro ikke du kan imponere Falkanger med fancy formuleringer og fjonge resonnementer.

– Det blir bare veldig tungt og uforståelig hva man prater om. Jeg liker når advokatene legger sten på sten.

– En konsekvens av en ny advokatlov kan være at advokatenes monopol på rettsrådgivning vil være over. For eller imot?

– Det er to ting som slår meg. Det ene er at det er betryggende at det er advokater som gir rettsråd. Ettersom dette er såpass krevende, er det greit å ha kvalitetskontroll. På den annen side er det ganske dyrt å gå til advokat. Ved å åpne markedet for andre enn advokater, vil prisene formodentlig bli presset ned. Klientene kan fortsatt velge å gå til advokater, hvis de ønsker den tryggheten dette innebærer.

– Som høyesterettsdommer, hender det du blir irritert på advokatene?

– Selvfølgelig – og ikke helt sjelden heller. Men man kan jo ikke gi uttrykk for det. På en annen side må man, for klientens del, vise det dersom man ikke henger med på advokatens resonnement. Og skal jeg pirke litt i mine mørkere sider, kan det vel hende jeg blir litt irritert dersom en advokat tar æren i media for å ha vunnet en sak når han egentlig har gjort en dårlig jobb!

Selv har han permisjon fra stillingen som Høyesterettsdommer for å være Sivilombudsmann, og har nå mindre å gjøre med advokater i det daglige.

I 2013 fikk Sivilombudsmannen et nytt forebyggingsmandat mot tortur og umenneskelig behandling.

– Vi besøker alle steder der folk er frihetsberøvet, deriblant fengsler og utlendingsinternater.

Etter besøkene gjør ombudsmannen anbefalinger til endringer som bør gjøres.

– Når man ser på antall anbefalinger vi kommer med, kan det kanskje se litt voldsomt ut. Men her må man huske på at mandatet vårt først og fremst er å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling. Vi skal altså ikke begrense oss til å påpeke de tilfellene hvor slik behandling allerede har funnet sted.

– For Trandums vedkommende var vi opptatt av at stedet er uegnet for barn. De ansatte på Trandum har gjort en del for å gjøre oppholdet bedre for barn, men det er ikke til å komme fra at det er et fengselslignende sted, og det er ikke heldig at barn oppholder seg slike steder. Vi påpekte også at sikkerhetsregimet var i strengeste laget.

I disse dager er kontoret til Sivilombudsmannen midt i en omstilling.

– Vi er i ferd med å etablere en ny avdeling som skal foreta brede og systematiske undersøkelser, ikke behandle klager. Det kan for eksempel være undersøkelser om hvordan departementene håndterer innsynsbegjæringer, eller om de bruker riktig hjemmel for å nekte innsyn, og om begrunnelsene er tilfredsstillende.

I det store og hele mener han at norsk forvaltning holder et høyt nivå, men at det ikke kan tas for gitt at det alltid vil være slik.

– Det er utrolig viktig at det er lite korrupsjon, og nepotisme. Vi slår til der vi mener det er noe galt, og skal ikke pirke i mindre saker. Våre uttalelser er ikke bindende for forvaltningen på samme måte som en dom i retten, men det er likevel forutsatt at forvaltningen følger dem.

– Kunne du tenkt deg å være advokat?

– Ja, det kunne jeg! Jeg var jo advokatfullmektig i starten av min karriere og synes det var morsomt å gå i retten. Jeg håper jeg hadde klart å leve opp til de prinsippene jeg forfekter her da. Det forutsetter uansett at man er forberedt. Det gjelder egentlig uansett hva du skal gjøre.

Ute titter solen frem over en iskald hovedstad. Falkanger myser ut vinduet og nærmest hvisker;

– Du vet, noen advokater evner å plassere ting i riktig rekkefølge, så alt blir helt forståelig. Andre evner det bare ikke.