NOU-en "Advokaten i samfunnet" foreslår at det opprettes en advokatnemnd som skal ivareta Disiplinærnemndens og Advokatbevillingsnemndens oppgaver. Foto: Henrik Evertsson
Stor uenighet om ny advokatlov
Advokatbladet har samlet noen av innspillene til ny advokatlov som er kommet inn til Justis- og beredskapsdepartementet.
Lovfestet taushetsplikt, Advokatsamfunn med obligatorisk medlemsskap, opphevelse av rettsrådsmonopolet og nye krav til advokatutdanningen er temaene der uenigheten er størst. Juristforbundet er sterkt kritisk til at enhver skal kunne gi juridisk bistand, mens Forbrukerrådet synes dette er positivt, gitt at publikum blir varslet om dårlige rådgivere.
Finansdepartementet og flere andre høringsinstanser er bekymret for at styrkingen av advokaters taushetsplikt kan gjøre det enklere for næringslivet å unndra seg beskatning. Tvungent medlemskap i et Advokatsamfunn vil innskrenke advokaters individuelle uavhengighet, mener Den internasjonale juristkommisjonen (ICJ Norge).
Juristforbundet: Nei til å oppheve rettsrådsmonopolet
Å åpne for at ikke-jurister skal få gi rettsråd til grupper i samfunnet som kan lide tap, både personlig og økonomisk på grunn av uprofesjonelle og gale rettsråd, er meget risikabelt.
Det skriver Juristforbundet i sin 17 sider lange høringsuttalelse.
Forbundet ser med stor bekymring på forslaget, og påpeker at rettsrådsmonopolet er «en offentlig garantiordning for allmennheten» som sikrer dens interesser gjennom god standard på juridisk kompetanse, løpende etterutdanning, forsikringsordninger, etiske regler og disiplinærordninger. Alt dette gir trygghet for klientene, skriver Juristforbundet.
Forbundet mener at «jurister (og advokater) er de beste til å yte kvalifisert juridisk rådgivning. Det komplekse rettssamfunnet, ikke minst innen velferdslovgivningene, taler imot en opphevelse av rettsrådsmonopolet.»
Dersom forslaget skulle gå gjennom, må det stilles krav til sikkerhetsstillelse, effektivt tilsyn og gis regler om taushetsplikt for personer som yter rettslig bistand, mener forbundet. «Dersom slike regler ikke innføres, vil man kunne risikere at advokater som ikke ønsker å underlegge seg Advokatsamfunnets regler og kontroll selger sine tjenester som «advokattjenester».»
Tvungent medlemskap i et Advokatsamfunn er problematisk, mener Juristforbundet, og mener at om Advokatsamfunnet får anledning til å «ytre seg fritt om alle slags forhold, vil det kunne gi opphav til konflikter mellom enkelte medlemmer og samfunnet og gi medlemmene et rettslig grunnlag for å bringe en slik konflikt inn for domstolene, noe som vil være svært uheldig».
«Juristforbundet kan heller ikke se at det skulle være nødvendig av hensyn til advokatstandens uavhengighet å opprette et nytt, privat organ med tvungent medlemskap», heter det i høringssvaret.
Forbundet går inn for den såkalte Modell 2, med et Advokattilsyn som særorgan. En fordel vil være at regelverksutviklingen ikke legges til et privat organ som også skal etterleve reglene, skriver forbundet. «Regelverksutviklingen bør prinsipielt være en offentlig oppgave».
Skal bruk av advokater kunne begrense skattemyndighetenes tilgang til informasjon om de transaksjoner som er gjennomført, spør Skattedirektoratet i sitt høringssvar.
Direktoratet støtter at taushetsplikten lovfestes, men «spørsmålet er hvordan taushetsplikten skal avgrenses mot samfunnets behov for kontroll av skatte- og avgiftsgrunnlaget».
Skattedirektoratet etterlyser en «dypere og mer prinsipiell drøftelse av de grunnleggende avveininger mellom samfunnsinteressen, kontra hensynet til skattyternes behov for fortrolig dialog med sin advokat», heter det.
Det må åpnes for innsyn i advokatkorrespondanse ved skatteplanlegging og strukturering i advokatbistand til selskaper og konsern, mener direktoratet.
«Advokater kan bli utnyttet gjennom kjøp av sekretesse. (…) taushetsplikten blir et hinder for informasjonstilgang og kontroll i saker der informasjonsbehovet er størst.»
Det bør vurderes om forbudet mot advokatoppdrag ikke bare bør gjelde advokaten som sitter i styret, men alle advokater i samme firma, mener direktoratet.
Videre mener direktoratet i sitt tretten sider lange svar at rapportering av hvitvasking, som advokatlovutvalget foreslår skal skje til Advokatsamfunnet, ikke er en god idé, og at rapporteringsplikten til Økokrim bør videreføres.
[caption id="attachment_2853" align="alignright" width="300"] Advokat Thomas Smedsvig er styreleder i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. Rådet har lever et 75 sider langt høringssvar.[/caption]
Dagens tilsyns- og disiplinærordning fungerer godt, og det er ingen grunn til en fullstendig omlegging av systemet, mener Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.
Advokatlovutvalget mener at ordningen er for komplisert, og at det er uheldig at den ikke er tilstrekkelig uavhengig av staten. Dette er Tilsynsrådet uenig i:
«Et eventuelt behov for endring av modell synes uansett ikke å være av en slik karakter at det forsvarer ressursbruken», mener Tilsynsrådet.
«Dersom det skal gjennomføres en fullstendig omlegging av dagens tilsyns- og disiplinærordning, må det være fordi dagens ordning ikke fungerer eller ikke er tilstrekkelig effektiv. Det er imidlertid enighet om at dagens system stort sett fungerer etter hensikten», skriver rådet i sitt høringssvar.
Rådet foreslår i stedet å ta utgangspunkt i dagens system, og forbedre dette, heller enn å lage et helt nytt system. En av årsakene er også at Advokatforeningen ikke inngår i den modellen utvalget har foreslått, påpeker rådet:
«Tilsynsrådet ser det som vesentlig at dersom Advokatforeningen skal stå utenfor Advokatsamfunnet, så bør ikke foreningens betydning og posisjon svekkes. Advokatforeningen er en viktig stemme i den rettspolitiske debatt, den besitter omfattende juridisk kompetanse, den er og bør være sentral ved utformingen av regelverk for advokatvirksomhet, og den kjenner best de krav som bør stilles til slik virksomhet.»
Rådet peker på at det har vanskelig for å se en forenkling for klientene ved å fordele tilsyns- og disiplinæroppgaver mellom Advokatsamfunnet, Advokatstyret og Advokatnemnda.
At advokater skal plikte å opprette egen konto for hver klient, noe som vil gi skatte- og avgiftsmyndighetene fullt innsyn – uten at det er behov for unntaket fra advokatenes taushetsplikt, skriver Finansdepartementet.
«Etter Finansdepartementets syn fjerner ikke dette forslaget behovet for å kunne innhente klientopplysninger direkte hos advokaten. For eksempel viser departementet til at den praktiske muligheten til å få tilgang til opplysningene kan bli begrenset dersom det åpnes for klientkonto i utenlandsk bank, fordi informasjonstilgangen fra utenlandske banker vil være annerledes enn fra norske. Man kan også se for seg tilfeller hvor advokaten uansett unnlater å opprette egne konti for hver enkelt klient. Finansdepartementet er derfor sterkt imot utvalgets forslag om å oppheve bestemmelsene i ligningsloven § 6-2 nr. 2 og merverdiavgiftsloven § 16-2 annet ledd.»
[caption id="attachment_6896" align="alignright" width="300"] Transportklagenemnda publiserer klager og avgjørelser på sine nettsider. Noe tilsvarende bør komme for juridisk rådgivning dersom rettsrådsmonopolet oppheves, mener Forbrukerrådet. Faksimile.[/caption]
Forbrukerrådet frykter flere useriøse aktører dersom rettsrådsmonopolet oppheves, og foreslår ny nettside som svartelister useriøse juridiske tilbydere.
I sitt høringssvar skriver rådet at «det kan stilles spørsmål ved om sannsynligheten for at useriøse fremover etablerer seg i større omfang og om etableringen til ta en annen form med ny advokatlov. (…) Det kan likevel være grunn til en viss bekymring.»
Forbrukere søker råd på flere områder allerede, noen ganger med dårlig resultat, påpeker Forbrukerombudet.
«Gjennom vår involvering i det utenrettslig tvisteløsningstilbudet på forbrukerområdet er vi kjent med at forbrukere lar seg bistå av ikke-jurister i klageprosessene, bl.a. på finansområdet og transport (flyklager), uten at dette nødvendigvis bidrar til kvalitetsforbedring. Vi får også henvendelser til Forbrukertelefonen fra forbrukere som har kjøpt kostbar gjeldsrådgivning.»
Forbrukerrådet foreslår at det opprettes nettportaler som svartelister useriøse juridiske tilbydere, slik for eksempel flyselskap som ikke følger vedtak fra Flyklagenemnda havner på transportklagenemndas svarteliste. Da kan publikum sjekke nettsiden før de kjøper juridiske tjenester.
Det bør fastsettes objektive kriterier for hva som skal til for å komme på en slik liste, og vurderes nærmere hvor den skal publiseres; enten hos organet som har sanksjonsmulighet, eller på nettsiden til personer som yter rettslig bistand, foreslår Forbrukerrådet.
Rådet støtter også Advokatlovutvalgets forslag om spesialistordninger for advokater, og viser til at mange advokater opererer med mange spesialiteter, og at det for forbrukeren er vanskelig å skille mellom de ulike advokatene.
Rådet ønsker også at det blir lovpålagt for advokater å utstede oppdragsbekreftelser, og mener en slik ordning vil være konfliktdempende.
[caption id="attachment_6898" align="alignright" width="300"] Advokat Jon Wessel-Aas sitter i styret i ICJ Norge.[/caption]
ICJ Norges fagutvalg for dommeres og advokaters uavhengighet mener det vil være svært uheldig dersom det opprettes et Advokatsamfunn med tvungent medlemskap.
En slik ordning vil innskrenke advokaters organisasjonsfrihet og individuelle avhengighet, «noe som er negativt for den enkelte advokat, som kan ha ulike grunner til å ville stå utenfor, og for foreningen, som kan miste legitimitet som følge av ordningen med tvungent medlemskap.»
Fagutvalget minner om at det i FNs såkalte «basic prinsiples» er et krav om at «advokatforeninger skal være institusjonelt uavhengige; de skal «stå på egne ben», samtidig som det konkrete regelverk ikke skal gripe for mye inn i den faktiske frihet til å ytre seg eller påta seg oppdrag.»
Fagutvalget er skeptisk til store deler av forslaget om organisering av advokatvirksomhet.
«En grunnleggende betraktning er at lovutvalget har hatt så store ambisjoner om å regulere så mange sider og aspekter av advokatenes virksomhet, at dette ikke har latt seg gjøre uten at man samtidig svekker advokatenes uavhengighet», skriver utvalget.
Finanstilsynet mener at forslaget om at Advokatsamfunnet skal føre tilsyn med advokatvirksomhet, «ikke er i samsvar med utviklingen i Norge og internasjonalt på sammenlignbare områder».
I andre regulerte profesjoner som for eksempel revisorer, regnskapsførere og eiendomsmeglere, legges det vekt på at tilsynsorganet skal være uavhengig av bransjen det føres tilsyn med, for å ivareta den nødvendige tillit i samfunnet, påpeker Finanstilsynet. «…Internasjonale krav til tilsyn på sammenlignbare områder innebærer at hele tilsynssystemet skal være fullstendig uavhengig av bransjen. Dette gjelder både utøvende organ og klageorganet».
Advokaters taushetsplikt benyttes til å omgå regelverk og til å skjule finansielle transaksjoner, mener organisasjonen Changemaker Kirkens Nødhjelps Ungdom.
Organisasjonen advarer i sin høringsuttalelse Justisdepartementet om å innskrenke skattemyndighetens tilgang til opplysninger om pengeoverføringer og gjeld.
«Å sikre åpenhet rundt pengestrømmer som i dag skjules gjennom sinnrike systemer og hemmelighold er helt essensielt for å kunne skape bærekraftige samfunn både i Norge og i andre land. (…) Advokaters taushetsplikt er et viktig prinsipp for å sikre klienters rettssikkerhet. Men, i en tid da vi i økende grad ser at taushetsplikten brukes til å omgå regelverk og til å skjule de reelle partene i en transaksjon, er det viktig å se på hvilke opplysninger en slik taushetsplikt faktisk bør omfatte», skriver organisasjonen.
Advokatlovutvalgets forslag om å fjerne §6-2, punkt 2 i ligningsloven «går imot en trend av nasjonale og internasjonale tiltak for å forhindre kapitalflukt», skriver Changemaker.
I den aktuelle paragrafen heter det at «Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter».
Å fjerne denne lovbestemmelsen «vil være et stort stilbakesteg i arbeidet for mer finansiell åpenhet», skriver Changemaker. Organisasjonen foreslår at man i stedet for å fjerne paragrafen, heller bør styrke den.
