Norske advokater rapporterer nesten aldri om mistenkelige transaksjoner, viser tallene fra Økokrim (se egen sak). Professor Tina Søreide etterlyser det moralske ansvaret hos advokater.
Søreide er professor i juss og økonomi ved Norges Handelshøyskole, har bakgrunn fra Verdensbanken og oppdrag for blant andre OECD, EU og International Bar Association, underviser på det internasjonale antikorrupsjonsakademiet IACA og sitter i styret for Transparency International Norge.
Hun er også aktuell med boken Corruption and Criminal Justice, Bridging Economic and Legal Perspectives (Edward Elgar Publishing, 2016).
Søreide oppfordrer advokater til å tenke gjennom samfunnsoppdraget og den moralske rollen sin. Avsløringene gjennom Panama Papers og Luxleaks illustrerer problemet:
– Advokater er så vant til å bruke loven som verktøy for hva som er greit og hva som ikke er greit. At de er lovens voktere, og ikke primært moralens voktere, betyr ikke at de ikke skal tenke selv og bruke skjønn. Det er som om den moralske rettesnoren er at «hvis det ikke strengt tatt er ulovlig, så er det greit», sier hun.
– Det at det finnes svakheter i loven, betyr ikke at advokater må utnytte de svakhetene, sier Tina Søreide.
Nå kritiserer hun norske politikere for å bruke for lite ressurser på arbeidet mot hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet.
– Høy risiko for å bli avslørt og holdt ansvarlig er mye viktigere enn harde straffer for dem som blir funnet skyldig, sier hun.
Utestengning
Søreide mener at advokatkontorer og advokater som medvirker til kriminelle handlinger, bør straffes, at bøter og fengsel er avskrekkende, men at utestengning fra profesjonell praksis kanskje også vil være et godt tiltak for å forebygge.
– Men det er begrenset hvor langt vi kommer med kontroll og straff. Vi må få dem som kan bli involvert i korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelse, til å holde seg unna fordi de skjønner at det er galt, sier hun, og sammenligner med at folk flest ikke stjeler en lommebok selv om de kan få det til uten at noen oppdager det.
– Jeg tror de fleste advokater ser på seg selv som at de har en rolle som medansvarlige for at samfunnet skal fungere. Samtidig er mange av de problemene vi ser, resultater av at advokater har gitt klientene sine råd om hvordan de kan operere på grensen av loven uten å bli tatt. De advokatene dette gjelder, er tilretteleggere av samfunnsskadelig adferd, sier hun.
Rapporteringsmangler
Når norske advokater rapporterer såpass lite om mistenkelige transaksjoner, trekker hun først og fremst frem mangelen på system hos Finanstilsynet og Økokrim. Sakene tas ikke godt nok tak i, mener Søreide og den internasjonale hvitvaskingsgruppen FATF (Financial Action Task Force).
Gode nettsider som forteller «her rapporterer du», «slik følges rapporteringen opp» og «dette får det av konsekvenser for deg» er anbefalingen fra professoren.
Hun mener at det å tilrettelegge for skadelige handlinger, slår tilbake på advokatene selv.
– Enten det gjelder tilrettelegging for kriminelle transaksjoner eller «bare» eierskaps- og finansakrobatikk for å unngå skatt, svekker det omdømmet for hele advokatstanden, sier Søreide.
Hun understreker at advokater flest har høy integritet, selv om enkelte tilrettelegger for ulovligheter.
– Kundenes moral er like viktig som advokatenes, men advokater trenger ikke å være «nyttige idioter» for kunder som trenger å legge skylden på råd fra en advokat, sier Tina Søreide.
– Terskelen skal være lav for å rapportere en mistenkelig transaksjon, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora, som leder enheten for finansiell etterretning i Økokrim.
– Det er ikke snakk om at du må kunne fastslå med femti prosent sikkerhet at det har skjedd noe straffbart – langt ifra:
– Det skal være et lavt innslagspunkt. Dette er etterretningsinformasjon; det er ingen anmeldelse. Det må bearbeides og sammenstilles med annen informasjon og andre kilder, og det er mulig at det ikke blir åpnet noen sak. Bank og forsikring rapporterer på kunder de fortsatt har, uten at de nødvendigvis sier opp kunden, sier han.
En svært liten andel av de såkalte MT-rapportene (mistenkelige transaksjoner) kommer fra advokater.
– Vi kan ikke gi noe konkret anslag på hva det «riktige» tallet fra advokatbransjen skulle være. Det vi er mest opptatt av, er at aktiviteten er skadelig for den virksomheten advokatene driver. Husk at regelverket også skal beskytte advokater mot å bli misbrukt, sier Damslora.
Risikabelt
De som er flinke til å risikovurdere kundene og produktene sine, får en helt annen forståelse for arbeidet, mener Damslora. Og ting kan forandre seg: Gamle kunder får inn helt nye folk. Det gjelder å vite hvordan kunden er organisert, og hvem som er den reelle eieren.
– På samme måten må du også se på hvor midlene kommer fra. Hele hvitvaskingen består i å skape avstand fra det straffbare forholdet. Det er menneskelig og naturlig å tro at når midler overføres fra en annen profesjonell aktør – som for eksempel klientkontoen til en advokat – er alt på plass og i orden, sier han.
Sjekk det atypiske
Når skal varselklokkene ringe, slik at du skal vurdere å rapportere om en mistenkelig transaksjon?
– Hvis du ikke får den informasjonen du ønsker når du gjør kundekontrollen, er det i seg selv nok til å avvise kunden. Det andre er når ting er atypiske i forhold til standard og gode vaner. Pengeoverføringer som normalt skjer helt uproblematisk, for eksempel. Når du kan si: «Dette kan gjøres veldig enkelt, men nå er det plutselig noen som ønsker å gjøre det veldig komplisert», sier Damslora.
MT-rapporter fra advokater
Antall rapporter om mistenkelige transaksjoner (MT-rapporter) fra advokater:
2011: 12
2012: 10
2013: 0
2014: 10
2015: 6
2016 pr. første halvår: 6
(Én av rapportene i 2012 og én i 2014 kom fra advokat som bostyrer. I snitt kommer det inn om lag 4700 årlige rapporter.)
Profesjonelle aktører blir oftere misbrukt og knyttet opp til internasjonal kriminalitet, sier Sven Arild Damslora.
Vær forberedt på endringer
Her er endringene som advokater bør være forberedt på, ifølge Tina Søreide:
• Klarere rettsregler og mer internasjonalt samarbeid for å sikre tilgangen til informasjon om reelle eiere.
• Tydeligere strafferettslig ansvar for medvirkning til hvitvasking, korrupsjon og skatteunndragelse.
• Personlig ansvar for de involverte, også når de representerer foretak, kombinert med flere typer straff, inkludert tap av advokatbevillingen.
• Større mulighet for å ta beslag i verdier og inndra utbytte.
• Bedre samarbeid mellom kontrollinstanser på nasjonalt og internasjonalt nivå og dermed økt sannsynlighet for å bli avslørt.
• Mer aggressiv aktivisme fra idealistiske hackere og Wikileaks-aksjoner som gir økt oppdagelsesfare selv for gamle synder.
