Her er nyhetene i forslaget til ny straffeprosesslov

Dette er noen av forslagene til ny straffeprosesslov (NOU 2016:24), som ble overrukket til justisminister Anders Anundsen på en pressekonferanse i Justis- og beredskapsdepartementet i dag. Lovforslaget slanker den nåværende straffeprosessloven med nesten to hundre bestemmelser, fra om lag seks hundre lover til i overkant av fire hundre.

– Vi har tatt sikte på å lage en oversiktlig og lett tilgjengelig lov, tilpasset vår tid, som åpner for en rettssikker behandling av alle straffesaker, enten de er store eller enkle, sa Runar Torgersen, lederen i Straffeprosesslovutvalget, på overrekkelsen.

Svekker frifinnelse

Den 784-sider lange NOU-en inneholder mange prinsipielle og viktige forslag, sa han, og trakk frem ensrettingsprinsippet – at man ikke kan bli dømt til å betale erstatning dersom man blir frifunnet for straff – som et eksempel. Prinsippet lå forankret i den første straffeprosessloven av 1887, men ble droppet i den forrige strafferettsloven av 1981.

– Vi reverserer denne endringen, og tror at mange vil karakterisere dette som riktig, sa Torgersen.

«Utvalget mener et slikt sprikende resultat i samme sak er problematisk, fordi det svekker frifinnelsen for straffekravet. Dessuten byr det på betydelige utfordringer å behandle sivile krav etter en frifinnelse for straffekravet, særlig fordi det følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 6 nr. 2 at retten i en slik situasjon ikke kan uttrykke seg på en måte som sår tvil om skadevolders strafferettslige uskyld. Med et ensrettingsprinsipp unngår man disse uheldige virkningene», heter det i NOU-en.

For at skadelidte i visse sakstyper likevel skal kunne få erstatning, foreslår utvalget at det innføres en ordning der det offentlige kan dekke fornærmedes krav dersom saken gjelder «krenkelse eller forsøk på krenkelse av livet, helsen eller friheten».

«Påtalemyndigheten bør avgjøre om ansvarsgrunnlaget omfattes av tiltalen, og voldsoffererstatningsmyndigheten bør fastsette utmålingsnivået», skriver utvalget.

Bedre saksflyt

Økt dommerstyring og bedre rettslig kontroll med bevisførselen er viktige grep for å få bedre saksflyt, understreket utvalgslederen, og sa at teknologi må tas i bruk for å gjøre sakene mer effektive.

– Dels med mulighet for fjernmøter via skjerm, slik at partene ikke nødvendigvis må være tilstede i rettssalen. Og så må det gjøres opptak av alle vitneforklaringer, som vil være særlig nyttig ved ankebehandling, fordi vitner da ikke trenger å måtte møte i retten på nytt, sa Torgersen.

Det er noen få dissenser i utvalget, fortalte han.

– Et flertall vil at dommere skal få full informasjonstilgang på saksforberedelsesstadiet og under ankebehandlingen, mens et mindretall vil ha det som i dag. Også i spørsmålet om ubetinget ankerett ble det tatt dissens, sa Torgersen.

Ankesiling

– I dag kan man få ankebehandling av alle saker med mer enn seks års strafferamme, uansett hva som er grunnlaget for anken. Dette forslår nå et flertall å endre, slik at alle saker i stedet skal siles. Saker som ikke har mulighet til å vinne frem, skal ikke kunne bli anket. Et mindretall vil beholde garantien som ligger i at alle kan anke, sa Torgersen.

Utvalget foreslår også, mot dissens fra ett medlem, en adgang til rettslig prøving av saksfremdriften.

Splittet om faste forsvarere

På ett punkt er utvalget delt nesten på midten: En fraksjon vil la det være opp til hver enkelt domstol hvor mange faste forsvarere man skal ha, mens den andre fraksjonen vil utvide ordningen betydelig, sa Torgersen.

Runar Torgersen, og medlemmene Lars Groth (professor ved Insitutt for informatikk), Jon Petter Rui (jusprofessor, UiB), Trond Eirik Schea (Økokrim-sjef) og Ida Melbo Øystese (rådgiver, Politidirektøren) ønsker å utvide ordningen betydelig.

«Mange godt kvalifiserte advokater i dag holdes utenfor den faste forsvarerordningen, og det er forhold som indikerer at en del faste forsvarere ikke alltid selv utfører de oppdrag som tildeles gjennom ordningen», skriver de i NOU-en. De fem mener det er «klart uheldig at oppdragene utføres av andre enn den faste forsvareren selv», og peker på at dette innebærer et brudd på forutsetningen for ordningen.

Motvirke klientkapring

«Det vil styrke ordningen om vesentlig flere personer med de nødvendige faglige og personlige egenskaper kan inngå i gruppen av faste forsvarere. En slik løsning kan videre avbøte den uheldige konkurransevridende virkningen av ordningen, og vil kunne motvirke uheldig aktivitet for å sikre seg klienter fra forsvarere utenfor ordningen («klientkapring»)», heter det i NOU-en.

De ser for seg at et generelt kvalifikasjonskrav må gjelde faste forsvarere, men at «ordningen således kunne omfatte alle som oppfyller kravet og som selv ønsker det».

Ordningen med faste bistandsadvokater bør utvides tilsvarende, mener denne fraksjonen.

Mengdetrening viktig

Den andre fraksjonen, bestående av advokatene Erik Keiserud, Kristin Fagerheim Hammervik, Inger Marie Sunde, Torunn E. Kvisberg (tingrettsdommer), Marianne Lie (næringslivsleder) og Tor Langbach (tidligere sjef for Domstolsadministrasjonen), mener at dagens ordning fungerer bra, og bør videreføres.

«Mennesker som er mistenkt i straffesak eller mener seg utsatt for en straffbar handling har krav på at deres interesser blir ivaretatt av advokater som er særlig skikket til å utføre denne jobben. Mye av de daglige gjøremål kan man ikke lese seg til i loven, og grensen mellom det som er innenfor og det som ligger utenfor advokatoppdraget kan tidvis være vanskelig å trekke. I så måte er mengdetrening ofte en forutsetning for å utføre både forsvarer- og bistandsadvokatoppdrag på en betryggende måte», ifølge denne fraksjonen.

Fraksjonen peker på at problemet med at faste forsvarere overlater jobben til andre, er et Oslo-problem i hovedsak.

«Dersom det er et uttrykk for at de faste forsvarerne i Oslo ikke selv har kapasitet til å utføre slike oppdrag, indikerer det at antallet faste bør økes der. Problemer knyttet til praktiseringen av den faste ordningen i Oslo bør imidlertid ikke føre til en endring av en ellers velfungerende ordning i landet forøvrig.»

Et samlet utvalg mener at krav til erfaring og kvalifikasjoner for faste forsvarere bør fastsettes i forskrift.

Imponert statsråd

Justisminister Anders Anundsen sa at han er imponert over utvalgets arbeid.

– Mange trodde ikke det ville være mulig å jobbe så effektivt som dere har gjort. I forrige runde tok det 28 år fra arbeidet startet til loven ble et faktum. Det kan ikke en handlekraftig regjering leve med. Når dere har vært så effektive, så kan ikke vi politikere være noe dårligere, sa Anundsen.

NOU-en skal i første omgang sendes ut på høring, før politisk behandling. Høringsfristen er 6. juni 2017.