- Skadelig for tilliten til domstolen

Erik Keiserud, tidligere leder av Advokatforeningen og medlem av Straffeprosesslovutvalget, er kritisk til forslaget om at retten skal få tilgang til sakens opplysninger i en tidlig fase.

For å effektivisere domstolsbehandlingen foreslås det at dommeren i større grad enn i dag aktivt skal styre saken, både under forberedelsene og under hovedforhandlingen.

– Siktemålet er å prøve å få saken konsentrert om de punktene der det er uenighet mellom partene, og dermed få en mer effektiv behandling, forteller Erik Keiserud.

Lovutvalget var uenige om rettens tilgang til dokumenter.

– Flertallet mener at retten må få tilgang til alle sakens opplysninger samtidig med at saken oversendes til retten. Mindretallet, som jeg var en del av, mener at forslaget er meget uheldig, og skadelig for tilliten til domstolen og til rettens objektivitet. At dommeren på forhånd skal lese politiforklaringer og gjøre seg kjent med alle saksdokumenter, er uheldig, uansett om disse blir brukt som bevis eller ikke. Vi frykter at den oppfatningen dommeren vil få av saken i forkant, mer eller mindre ubevisst vil legge føringer både for sakens behandling, og ikke minst for bedømmelse av bevisene og sakens avgjørelse, sier Keiserud.

Les også: HER ER NYHETENE I FORSLAGET TIL NY STRAFFEPROSESSLOV

Mangler kontradiksjon

Flertallet legger også vekt på at dommeren i utgangspunktet bare skal bygge på det som kommer frem under hovedforhandlingen.

– Men ettersom dommeren vil kjenne til opplysninger som ikke kommer frem i retten, så vil det likevel kunne skje at slike opplysninger blir vektlagt, sier Keiserud.

Hans hovedpoeng er at opplysninger som blir oversendt dommeren - men ikke fremlagt i retten - ikke vil være gjenstand for kontradiksjon. Han er også kritisk til hvordan meddommere skal håndtere dokumentbunkene.

– For mindretallet virker det urealistisk at meddommere raskt skal kunne sette seg inn i saksdokumentene, rett før forhandlingene starter.

Ankeadgangen

I dag er det en ubetinget ankerett i alle saker som angår forbrytelser som kan medføre fengsel i mer enn seks år. Også andre saker kan ankes til lagmannsretten, men i disse sakene vil lagmannsretten – ved tre dommene – kunne nekte anken fremmet dersom dommerne enstemmig mener det er klart at anken ikke vil føre frem.

– Flertallet mener at det samme bør gjelde også for de såkalte seksårssakene, og at det virker helt unødvendig å behandle slike saker i lagmannsretten, forteller Erik Keiserud.

Mindretallet, som består av Keiserud og to til, mener at dagens system bør bestå.

– Man bør fortsatt ha en ubetinget rett til å få prøvd de mest alvorlige sakene i to instanser. Etter vår mening er en silingsordning ikke like betryggende som en full ankebehandling i lagmannsretten, og derfor bør man i hvert fall i de mest alvorlige sakene fortsatt ha rett til en full ankebehandling i lagmannsretten.  Under ankebehandlingen er det bevisumiddelbarhet, muntlighet og full kontradiksjon. Det sies at dagens ordning misbrukes, og at advokater bringer inn saker som helt åpenbart ikke kan føre frem, men jeg tror at dette i tilfelle bare gjelder et lite fåtall av sakene.

Lovutvalget foreslår dessuten en mye større grad av gjenbruk av bevisene fra tingretten, for eksempel at opptak fra tingretten spilles av i lagmannsretten, forteller Keiserud.

[su_box title="Strammer inn bruken av bistandsadvokater" style="bubbles" box_color="#c7c0fb" title_color="#16151b" radius="1"]Dommeren skal kunne avgrense bruken av bistandsadvokat: Når retten skal behandle spørsmål i saken hvor fornærmedes krav ikke har betydning, skal dommeren kunne beordre bistandsadvokaten til å fratre, foreslår lovutvalget. Samtidig foreslås bistandsadvokatordningen utvidet på enkelte områder.[/su_box]