Ny gruppe skal ta isolasjonssaker til domstolen

Nå søker gruppen kontakt med straffedømte eller tidligere siktede personer for å kjøre saker i domstolen om urettmessig isolasjon på glattcelle i politiarrest, eller ulovlig isolasjon i fengsel.

– Det skjer mye isolasjon i norske fengsler som vi tviler på om tåler domstolens lys, sier Bendik Falch-Koslung, advokat i advokatfirmaet Mette Yvonne Larsen & co., og leder av den nyetablerte isolasjonsgruppen.

De andre i gruppen er Marius Dietrichson, leder av Forsvarergruppen, advokat Thomas Horn i Arresttilsynet, advokat Nora Hallén fra Yngre Advokater Oslo og Ingrid Agnes Keenan fra Jussbuss.

Glattcelle-dom

Isolasjonsgruppen er en videreføring av Advokatforeningens glattcelleprosjekt, et prosjekt som førte til den såkalte «glattcelledommen» i Oslo tingrett i juni i 2014. Dommen slo fast at isolasjon av arrestanter ikke er lovlig uten en konkret vurdering av om det faktisk er behov for isolasjon. Isolasjon er en krenkelse av rett til privatliv og familieliv, og i strid med EMKs artikkel 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv) og artikkel 14 (forbud mot diskriminering), slo retten fast.

Daværende leder av Forsvarergruppen, Frode Sulland, kalte bruken av glattceller for «det mest omfattende brudd på menneskerettighetene i norsk rettshistorie».

Dommen har gitt resultater, forteller Bendik Falch-Koslung, som var partshjelper på vegne av Advokatforeningen i glattcelle-saken.

– Vi føler at vi har oppnådd ganske mye. Det er fortsatt en del brudd på 48-timers regelen, riktignok, men statistikken viser at bruken av glattcelle har gått kraftig tilbake, sier han.

Mangler oversikt

Gruppen ønsker likevel å videreføre arbeidet mot bruken av isolasjon, og ønsker derfor å bringe saker inn for domstolene både om ulovlig isolasjon på glattcelle i regi av politiet, og ulovlig isolasjon i fengsler i regi av kriminalomsorgen.

– Vi vet at isolasjon i fengslene brukes mye, men har ingen komplette oversikter over bruken, sier Falch-Koslung.

Isolasjonsgruppen er laget etter modell av Advokatforeningens Aksjons- og prosedyreprosjektet, der advokater på dugnad fra 2007 til 2014 kjørte et syttitalls asylsaker for retten for å prøve sakenes juridiske holdbarhet, og vant frem i om lag 65 prosent av sakene.

Isolasjonsgruppen er særlig interessert i politiarrest-saker der personen har sittet på glattcelle i over 48 timer, eller er blitt plassert på glattcelle i forbindelse med en planlagt pågripelse, uten at politiet har hatt et opplegg ved innbringelsen.

Videre ønsker man kontakt med straffedømte, eller tidligere straffedømte, som i fengsel er blitt isolert i lengre perioder, eller at isolasjonen helt eller delvis er begrunnet med bygnings- eller bemanningsmessige forhold.

Les også: Kritiske til omfanget av isolasjon: Totalt ble innsatte isolert i 1,2 millioner timer i 2015

Mange vil få avslag

Isolasjonsgruppen ber nå fanger som har opplevd urettmessig isolasjon om å sende dem en søknad i brevs form, og har utarbeidet et eget søknadsskjema som kan lastes ned fra Advokatforeningens nettsider.

– Ved hjelp fra Jussbuss’ fengselsgruppe skal vi informere om prosjektet i norske fengsler, slik at de innsatte får kjennskap til prosjektet, og kan søke. Og så håper vi at advokater kan bidra til å gjøre prosjektet kjent, sier Falch-Koslung.

I «standardorientering til søkere» skriver gruppen at en del av dem som søker, vil få avslag, da gruppen bare vil velge ut prinsipielle saker som har en rimelig mulighet til å vinne frem i rettssystemet.

Personene som går til sak, vil selv måtte ta den økonomiske risikoen, da isolasjonsgruppen bare kan bistå med domstolsprøving og advokatutgifter, men ikke statens saksomkostninger, rettsgebyr og så videre ved eventuelt tap.

Les mer om isolasjonsgruppen på Advokatforeningens nettsider