- Et angrep på fornærmede

Forslaget til ny straffeprosesslov fikk både ros og ris i en debatt mellom jusprofessor Anne Robberstad ved UiO og advokatene Thomas Horn, Frode Sulland og Marius Dietrichson på Frokostkjelleren i Oslo.  Forslaget er nå ute til høring, med høringsfrist 6. juni.

Anne Robberstad innledet med å si at forslaget er et klart tilbakeskritt for fornærmedes stilling.

– Utvalget har med et pennestrøk fjernet en hel katalog av fornærmedes rettigheter, uten at det gis fullgod erstatning, sa Robberstad.

Angrep ensretting

Straffeprosesslovutvalget vil rendyrke påtalemakten som en enda mektigere aktør enn i dag, blant annet ved å gi påtalemyndigheten vetorett mot rettens endring av presumpsjonen; det vil si rettens mulighet til å endre tiltaleposten, fremholdt hun.

– Et praktisk eksempel er Hemsedal-saken. Mennene ble dømt i tingretten for å ha voldtatt en ung kvinne, og frikjent i lagmannsretten. Det er kommet kritikk fra juridisk hold mot at retten ikke vurderte grov uaktsom voldtekt, retten kunne ha dømt for dette av eget tiltak. Men etter lovforslaget, kan aktor hindre slik pådømmelse, altså kan aktor hindre at saken blir riktig pådømt ut fra loven, sa Robberstad.

Hun gikk også til angrep på ensrettingsforslaget; at en tiltalt ikke skal kunne bli frifunnet, men likevel dømt til å betale erstatning i samme sak.

– Utvalget svekker fornærmedes stilling: Hvem orker å gjennomgå en rettssak nummer to etter en frifinnende straffesak, spurte hun.

Værhane-klima

Advokat Frode Sulland, tidligere mangeårig leder av Forsvarergruppen, understreket at Advokatforeningens tilnærming foreløpig er fragmentarisk.

– I dagens politiske klima må det være overordnet for alle i vårt fagmiljø å forsøke å slutte opp om mest mulig av dette lovforslaget. Det betyr at man ikke ser etter hvilke kjepphester man kan fortsette å ri, men heller prøver å se viktigheten av å stå opp mot det politiske værhane-klimaet som bare blir verre og verre på det kriminalpolitiske området, og som vi har hørt tendenser til fra Robberstad, sa Sulland.

At selv Sivilombudsmannens innsigelser mot soning i Nederland blir møtt med et skuldertrekk, og at det av mange oppfattes som helt greit å foreslå maksstraff på førti år, illustrerer det rådende kriminalpolitiske klimaet, mente han.

– Så vær så snill å se på forslaget med milde øyne, ba Sulland.

Hindrer kontradiksjon

At det foreslås at retten skal gis full tilgang til alle sakens opplysninger før hovedforhandlingen tar til, er et forslag samtlige advokater i utvalget gikk imot, påpekte Sulland.

– Forslaget vil skape en stor risiko for at standpunkt i bevisspørsmål blir tatt for tidlig, når domstolen får innsyn uten kontradiktorisk behandling parallelt, sa Sulland.

– Det som kanskje er aller mest problematisk, er at det oppfordres til felles saksfremstilling av omtvistede spørsmål. Dette er en form for skriftlighet inn i en muntlig, kontradiktorisk prosess som for meg oppleves fremmed, og som jeg tror man skal være varsom med å akseptere, sa Sulland.

Mye bra

Marius Dietrichson, leder i Forsvarergruppen, mente at utredningen er prinsipiell og har overblikk, og setter klare grenser for staten og politiets maktutøvelse.

– Min «onliner» er bravo! Men det er dårlig at utvalget ikke klarer å ta steget fullt ut, og klart tar stilling til problemstillingen som reiser seg når borgeren velger å bruke sin rett til å forholde seg taus. Vi burde gjort som EU, som i fjor vedtok at om retten utøves, så skal det ikke vektlegges mot en. Så jeg hadde forventet at utvalget i alle fall hadde drøftet denne problemstillingen, sa Dietrichson.

Av gode ting, er det mye å velge blant i forslaget, mente han.

– Det anerkjennes at det fengsles for mye, det er strålende. Og jeg er fornøyd med at dommere skal kunne tvinges til å bli mer tilbakelente. Det finnes dommere som jager spørsmål til siktedes ugunst fra start til slutt, det blir det slutt på. Jeg synes også at forslaget om at ulovlige innhentede bevis kan tas ut av saken på etterforskningsstadiet, er veldig godt, sa Dietrichson.

Fornæmet kan ikke anke

Statsadvokat Runar Torgersen, som ledet Straffeprosesslovutvalget, var invitert for å kommentere innleggene. Han var helt uenig med Robberstad i at lovforslaget er et tilbakeskritt for fornærmedes rettigheter.

– Det kan jeg ikke skjønne. Og når det gjelder fornærmedes partsstatus, så er dette et bevisst valg. Vi ønsker ikke at den fornærmede skal være part i straffesaken, det ville jo implisere at den fornærmede skal kunne anke. Da vil det oppstå problemer. Dommen kan ikke godtas av en part, og ankes av en annen, sa Torgersen.