Halvard Helle er skeptisk til Peter Frølich (H) sitt forslag til å hasteinnføre deler av forslaget til ny straffelov. Her med Hege Salomon i Bistandsadvokatutvalget. Foto: Robert Eik
Ny straffeprosesslov: - Bryter med muntlighetsprinsippet
Advokatforeningen advarer mot flere punkter i forslaget til i ny straffeprosesslov, og mener at noen forslag viser en overdreven og naivistisk tro på uavhengigheten til domstolen og påtalemyndigheten.
Nei til ankesiling i alle straffesaker.
Nei til å gi retten tilgang til alle sakens dokumenter i saksforberedelsene.
Uenighet om at lyd- og bildeopptak fra tingretten kan gjenbrukes i ankesaker.
Kritisk til unødig bruk av skjønn fra påtalemyndigheten og domstolenes side.
Menneskerettslige aspekter mangler i lovforslaget.
Dette er Advokatforeningens viktigste innvendinger mot forslaget til ny straffeprosesslov (NOU 2016:24), som har vært ute på høring. Advokatforeningens høringsuttalelse er nå klar, etter at Hovedstyret har behandlet innsigelser fra Bistandsadvokatutvalget.
Foreningen støtter forslaget til ny straffeprosesslov og mener helhetsinntrykket er godt. Men på enkelte punkter er forbedringspotensialet stort, mener foreningen.
Stort arbeid
– For advokater er straffeprosessloven en veldig viktig lov som vi skal leve med daglig i rettssalene i kanskje de neste tretti, førti årene, sier Halvard Helle, partner i Schjødt og leder av lovutvalget for strafferett og straffeprosess.
Han har ledet arbeidet med å føre Advokatforeningens høringsuttalelse i pennen. Uttalelsen er på 111 sider, og går grundig inn i enkelthetene i forslagene.
– Det har vært et stort arbeid, og et fellesskapsprosjekt der mange har bidratt. Resultatet er en høring Advokatforeningen har god grunn til å være stolt over, sier Helle.
I tillegg til innsats fra medlemmer i hans eget lovutvalg, har også bistandsadvokatutvalget, menneskerettsutvalget, og tidligere og nåværende medlemmer av Forsvarergruppen bidratt.
– Det er viktig for oss å advare mot noen av forslagene allerede nå, men samtidig vil vi understreke at Straffeprosesslovutvalget har gjort et veldig godt og prinsipielt arbeid. Det har vært helt nødvendig å arbeide frem en ny straffeprosesslov fremfor å klatte på den gamle loven fra 1981, sier Helle.
Bistandsadvokatutvalget var uenige med strafferett- og straffeprosesslovutvalget på fem punkter i arbeidet med høringsuttalelsen. Bare på ett av punktene fikk de gjennomslag i Hovedstyret.
I motsetning til straffelov- og straffeprosessutvalget, støttet Bistandsadvokatutvalget to forslag som advokatkollegene advarte sterkt mot: Forslaget om gjenbruk av forklaringer fra tingretten i ankeforhandlinger, og forslaget om at retten kan få tilgang til politidokumentene - så lenge prinsippene om muntlighet skal stå like sterkt som tidligere.
Og i motsetning til straffeadvokatene, ville ikke bistandsadvokatene støtte forslaget om ensretting, og ønsket dette spørsmålet, og spørsmålet om en statlig garantiordning, nærmere utredet. Utvalget ville heller ikke støtte forslaget om å innsnevre fornærmedes adgang til å få behandlet de sivile kravene i straffesaken.
Hovedstyret støtter derimot forslaget om å innføre et absolutt ensrettingsprinsipp ved at det ikke bør være adgang til å pådømme et sivilt krav for et forhold som tiltalte frifinnes for. «Dette gir den beste løsningen ved at man da unngår at domstolen kommer med en avgjørelse av det sivile krav som setter spørsmålstegn ved frifinnelsen», heter det i høringsuttalelsen.
Bistandsadvokatene fikk gjennomslag i Hovedstyret for ikke å støtte forslaget om en innskrenkning i bruk av sakkyndige for å vurdere fornærmedes helseskader.
Direkte motstrid
– Det er ofte motstridende interesser mellom det Forsvarergruppen mener, og det Bistandsadvokatutvalget mener. Men man må bøye av for flertallets interesser. Vi har våre kjepphester som noen ganger står helt konkret i motstrid med interessene til Forsvarergruppen. Men prosessen har vært ryddig, og vi har deltatt i møter med lovutvalget underveis i prosessen, og jeg har stor respekt for det arbeidet lovutvalget har gjort. Høringsuttalelsen er svært solid og gjennomarbeidet, og av høy kvalitet, sier Hege Salomon, leder av Bistandsadvokatutvalget.
Bistandsadvokatutvalget støttet ikke forslaget om ensretting, men bøyde av for flertallet, forteller Hege Salomon.
Vil ikke ha ankesiling og gjenbruk av vitneforklaringer
Et kort utdrag av noen av Advokatforeningens innvendinger:
Menneskerettslige mangler: Enkelte rettigheter som en siktet har under straffeforfølgning etter EMK art.6 er ikke nevnt i loven.
Unødvendig bruk av skjønn. «Dette er uheldig fordi det svekker forutberegnelighet og gir påtalemyndigheten og domstolene et unødig stort spillerom på siktedes bekostning».
Ankesiling i alle straffesaker. «Svært problematisk og en overprøving av en fundamental rettssikkerhetsgaranti». I dag har man ubetinget ankerett i saker med strafferamme over seks år.
Dokument-tilgang:«At retten skal få tilgang til alle sakens dokumenter, både under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen bryter helt grunnleggende med muntlighetsprinsippet og innebærer en stor risiko for at dommerne påvirkes, bevisst eller ubevisst, av bevis som ikke skal føres.» Lovutvalgets flertall har «bagatellisert» innvendingene mot forslaget, mener foreningen, og gir «nærmest uttrykk for en naivistisk holdning til at saken slik den fremgår av politiets etterforskningsdokumenter skal kunne sees som et uttrykk for en sannhet det er fint at retten kjenner på forhånd».
Lyd- og bildeopptak: Foreningen støtter at vitneforklaringer tas opp på video, men ikke at opptakene skal gjenbrukes i ankebehandlingen. «Det bryter med en grunnpilar i vår straffeprosess – muntlighet. I tillegg har Advokatforeningen erfart at man etter gjennomført tingrettsbehandling ofte ser at saken og hvilke elementer som fremstår som de springende punkter, ofte har endret seg vesentlig ved lagmannsrettsbehandlingen (…)».
Om å erstatte ordet «siktet» med «mistenkt»:Gode argumenter for, men kan gjøre det mer belastende enn tidligere å bli mistenkt i en straffesak når det ikke lenger er noen gradering av mistenktes status.
Om mistenktes rett til å forholde seg nøytral: Det bør slås uttrykkelig fast at det ikke kan brukes mot vedkommende at han/hun velger å benytte seg av sin rett til å forholde seg nøytral.
Om å åpne opp for at alle kvalifiserte kan bli faste forsvarere: Advokatforeningen går inn for å beholde dagens ordning, som «har fungert godt i mange år, og den er nødvendig for å sikre at de mistenkte får god bistand og at domstolene sikres tilgang på forsvarere med god kompetanse.»
Om bruken av ordet «fornærmet»: Bruken av begrepet «fornærmede» før skyld er konstatert er uheldig, mener foreningen, og foreslår at man heller bruker begrepet «anmelder» generelt, og «anmelder med partsrettigheter».
