«NAV stalker deg på Facebook» skrev Alexander Nyheim Jenssen i en kronikk i Aftenposten som har ført til debatt.
– Sosiale medier er tynt bevismateriale
Å bruke sosiale medier som bevis er betenkelig, og kan i mange tilfeller føre til gale avgjørelser, mener tidligere rettspolitisk leder i Jussformidlingen i Bergen.
Alexander Nyheim Jenssen er bekymret for rettssikkerheten når det offentlige bruker Facebook og Twitter for å avsløre trygdesvindel.
– Det er et problem når Nav og Utlendingsdirektoratet så aktivt benytter seg av noe som er så usikkert, sier Jenssen.
Falske profiler. Brukere som har komme seg inn på andres profiler. Oppdateringer som legges ut på spøk. Dette er noen av fallgruvene når sosiale medier brukes som bevis.
– Når Nav sier at fordi du har lagt ut et bilde av at du har vært på skitur, så har du ikke vært syk og skal ikke få sykepenger, blir det å dra konklusjoner fra et veldig tynt bevismateriale, sier han.
Vær kritisk i retten
I saker som havner i retten, etterlyser han at partene og dommerne spør seg: Hvilken bevisverdi har dette?
– Det gjøres i altfor liten grad. Jo mer man aksepterer og sier «greit», jo lavere blir kravene til hva som anses som bevis.
Han sammenligner tendensen til å trekke konklusjoner ut fra et beskjedent bevismateriale med den måten han mener «sladderpressen» opererer på.
Må få beskjed
Å bruke sosiale medier som kildemateriale i forvaltningen, er en effektiv måte å drive saksbehandling på, mener han.
– Man slipper å snakke med vedkommende, og kan trekke konklusjoner som det blir opp til den enkelte å motbevise. Men det fremmer overhodet ikke rettssikkerheten. Alle er kjent med at det du legger ut på Facebook, det vinkler du som du vil. Men privatpersoner vil tro at her har de ikke så mye å stille opp med, sier han.
Han mener at en person som får et vedtak mot seg som er bygget på bevis fra sosiale medier, må få klar beskjed om dette, og medgir at sosiale medier kan være nyttige som bevis.
– Oppdateringer fra sosiale medier kan være gode og klargjørende bevis i noen situasjoner, sier Jenssen.
– Vi i NAV kjenner oss ikke igjen i Alexander Nyheim Jenssens påstander om bruken av sosiale medier som bevis i trygdesvindelsaker, sier Sverre Lindahl, direktør for NAV Kontroll.
– Alle som mottar ytelser har plikt til å gi korrekt informasjon til NAV. Vi har et tillitsbasert system, og et kontrollnivå basert på risiko for svindel av ytelsene. Enhver som mottar stønad fra NAV må regne med å bli kontrollert, sier Lindahl.
Lovgiver har gitt NAV gode virkemidler i arbeidet for å bekjempe trygdesvindel, påpeker han.
– Vi kan innhente opplysninger fra andre offentlige etater, banker, arbeidsgivere, og så videre. Dette er våre viktigste og mest pålitelige kilder for å innhente informasjon. I tillegg bruker vi åpne kilder på internett og fra andre medier, sier Lindahl.
NAV er selvfølgelig klar over at disse kildene er upålitelige og må brukes med varsomhet, understreker han.
– Informasjon fra slike kilder brukes derfor i liten grad, men kan være en kilde i de tilfeller vi får tips om svindel eller har mistanke om ulovligheter. Da kan disse kildene gi ytterligere indikasjon på at det er verdt å granske saken nærmere. Vi anmelder aldri personer for trygdesvindel bare basert på informasjon fra sosiale medier.
De som legger ut informasjon på åpne medier skal være klar over at disse opplysningene også brukes av andre for å tipse oss om mulig svindel, forteller NAV-direktøren.
– Svindel av våre gode velferdsordninger er alvorlig og de færreste synes det er greit at noen stjeler fra fellesskapets midler. Våre brukere kan føle seg trygge på at vi tar deres rettssikkerhet alvorlig og at våre vedtak er basert på informasjon fra pålitelige kilder, i tillegg til brukernes egne opplysninger, sier Lindahl.
