Lars Lillo-Stenbergs musikalske hyllest til hovedstaden oppsummerer veksttoppen i advokatbransjen så godt at man nesten skulle trodd den var skrevet etter å ha lest seneste utgave av Finansavisen Jus. Avisen presenterer landets 100 største advokatfirmaer, med tilhørende reportasjer. Av de 50 øverst rangerte selskapene er kun 8 hjemmehørende utenfor Oslo. Av disse åtte er halvparten under halvannen time fra hovedstaden i bil.
Da står man igjen med stusselige fire selskaper i resten av Norge. Harris, Øverbø Gjørtz, Haver og Tofte. I henholdsvis Bergen, Molde, Stavanger og Kristiansand. Tre av dem vokste i fjor, mens Harris – landets største ikke-oslobaserte advokatfirma – opplevde en tilbakegang.
For bransjen vokste – som den alltid gjør uansett hvilken vei pilene peker i næringslivet – i 2016, og markedet for juridiske tjenester vil fortsette å øke.
Men selv om man er godt vant med at det drypper i Bergen, er det nesten utelukkende i hovedstaden det drypper økonomisk. Ser man på tabellene «størst inntektsvekst» og «størst prosentvis vekst» er det utelukkende oslofirmaer. Fra én til ti. I begge tabeller.
Nå er det jo slik at en rekke av de store firmaene har kontorer i store deler av landet, men tallene for deres virksomhet i de ulike byene er ikke offentlige. I tillegg så ser man at innfusjonerte selskaper (som Ryger som ble en del av Hammervoll Pind) ender opp med hovedsete i Oslo. Men at ingen selskaper utenfor Oslo er inne på topp ti-listen over prosentvis vekst er en vekker. Særlig når Finansavisen Jus slår fast at 8 av 10 inntektskroner kommer fra topp 30 på listen. Der er 29 av selskapene fra Oslo.
Det som er litt skremmende er at det ikke finnes unntak. Der Oslo-baserte Glittertind og Michelet & Co startet opp og raskt har fått inntekter på pluss/minus 40 millioner kroner og dermed blitt selvskrevne på topp 100-listen, finnes det ikke ett nytt eller nyere firma på listen utenfor Oslo. Grensen for å komme inn på listen er en omsetning på drøyt 17 millioner kroner, en betydelig sum, for all del, men det utgjør samtidig mindre enn hva flere av de best betalte partnere i de største firmaene tjener alene.
For der Glittertind og Michelet var toppadvokater som nærmest videreførte avdelingen sin fra et stort firma til under eget seil, så finnes det også andre måter å bygge på. En av dem kan oppsummeres i tre bokstaver: CLP.
Selskapet, som har 10-årsjubileum i år, omsatte i fjor for 116 millioner kroner, en vekst på over 40 prosent. Det er intet annet enn svært imponerende. De andre selskapene på topplisten over prosentvis omsetningsvekst er nevnte Michelet og Glittertind, samt selskaper som er resultat av fusjoner og mindre selskaper der noen millioner kroner i økt omsetning gir stor vekst.
CLP økte omsetningen med snaut 34 millioner kroner, og er nå landets 24. største advokatfirma. Og i den voldsomme veksten har de opprettholdt marginene, som er på nivå med de aller aller beste. Selskapet har da også tiltrukket seg profilerte partnere fra de store firmaene, som Kyrre Eggen fra Wiersholm, Jakob Villum fra Schjødt og Andreas Kildal fra Wikborg Rein. De startet som et lite boutiquefirma, og har gradvis endret profil og arbeidsoppgaver i tråd med veksten.
Er det mulig å kopiere CLP-modellen utenfor Oslo, når hovedstaden har en så magnetisk kraft på juridiske hovedkontor? Hvorfor ikke? Det er nok av folk og næringsliv å betjene utenfor Oslo. Det vil ikke nødvendigvis gå like raskt, men det er gledelig å se at det allerede finnes initiativer i andre byer med folk som flytter «hjem» etter mange år i hovedstaden. Problemet er ofte at vekstambisjonene ikke er like høye sammenlignet med kappløpet i hovedstaden.
