– Vi frontet altså et krav om rett til advokatbistand under avhør. Dette var altså riksadvokaten, påtalemyndigheten for øvrig, pressen, Advokatforeningen og ikke minst det store flertall av norske advokater den gang imot! Tiden har endret seg, mente Kjell Holden. Fra venstre Ivar Johansen, Holden, Ketil Lund og Frode Sulland.
Forsvarergruppen 40 år: - Har bidratt til bedre holdninger
Et sted for advokatstandens «bakgårdskatter», en kontinuerlig motstemme og et uromoment. Slik ble Forsvarergruppen karakterisert da gruppen i oktober feiret sitt 40-årsjubileum.
Den 23.august 1977 ble «Frie Forsvareres Forening» stiftet. Under årets høstseminar i Forsvarergruppen stod fire personer på scenen for å snakke om hva som førte til at gruppen ble dannet, og om arbeidet som er gjort, og om veien videre.
De fire var SV-politikeren og skribenten Ivar Johansen, advokat Kjell Holden og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund, som begge var blant de 16 advokatene som stod bak en pressemelding som ble opptakten til foreningen , og Frode Sulland, som ledet foreningen i ti år.
– Det mest nedslående som skjedde i 1977, var at noen yrkesgrupper som burde ha stått opp i forhold til ytringsfriheten, deriblant deler av advokatstanden, sviktet. Jeg synes også presseorganisasjonene sviktet. Jeg spør meg jo om hvordan en tilsvarende sak ville blitt håndtert i dag; hvordan ville det norske samfunnet taklet en «norsk» Edvard Snowden-sak. Jeg er i tvil om dette, sa Ivar Johansen, SV-politiker i Oslo bystyre, og sentral i den såkalte «listesaken» som førte til etableringen av Forsvarergruppen.
LES OGSÅ: Forsvarergruppen av 1977. Historien i korte trekk
Rykter om eksklusjon
Advokat Kjell Holden oppsummerte de viktigste hendelsene som førte til opprettelsen av Forsvarergruppen, og fortalte blant annet om presset mot de 16 advokatene som stod i sentrum for «opprøret» mot politiet og riksadvokaten i 1977.
– Det gikk blant annet sterke rykter om at Advokatforeningen vurderte å ekskludere oss, angivelig på grunn av ulovlig fraksjonsvirksomhet, og at påtalemyndigheten vurderte å arrestere oss alle sammen, sa Holden.
– Kjernen i saken var at personer som ble arrestert og avhørt, ble nektet tilgang til advokat. For dere i salen høres det sikkert fremmed ut, men slik var det i 1977, sa Holden.
Store følger
Pressemeldingen som startet det hele, burde ikke ha vært kontroversiell i det hele tatt, påpekte Ketil Lund.
– Listesaken var opptakten til en rekke saker i norsk samfunnsliv hvor de mer autoritære trekk i samfunnet ble utfordret, sa Lund, som trakk frem høyesterettsadvokat Ole Jakob Baes innsats som enestående.
Gjenforeningen
Det gjorde også Frode Sulland, tidligere mangeårig leder av Forsvarergruppen.
– Også for meg er Ole Jakob Bae en stor stjerne, ikke bare på advokathimmelen, men også i Forsvarergruppen. Jeg var leder i cirka ti år, og det jeg kan skryte på meg, var at jeg formelt var med på å nedlegge Forsvarergruppen av 1977, men vi kalte det ikke nedleggelse, men heller en sammenslåing eller gjenforening med Advokatforeningen, sa Sulland.
– Vi hadde jo i mange år opplevd at man hadde en stor advokatforening, og en bitte, bitte liten forsvarergruppe, det var en enorm forskjell i ressurser, men også i den samfunnsmessige annerkjennelse og innflytelse i den rettspolitiske debatten. Vi i Forsvarergruppen opplevde et behov for flere ressurser og håpet på større innflytelse. Tanken var at vi sammen kunne bli sterkere. Nå er det seks år siden gjenforeningen, og jeg tør si at det er en suksesshistorie, sa Sulland.
Trådd vannet i 20 år
Forsvarergruppen har i sine førti år vært en kontinuerlig motstemme, sa han.
– Man kan alltids ønske at vi hadde fått gjennomslag for mer, men våre forum har bidratt til kunnskap, bevissthet og bedre holdninger, også på det kriminalpolitiske området. Situasjonen kunne vært mye verre uten en organisert motstemme. Hadde for eksempel riksadvokat Tor-Aksel Busch fått det som han ville, hadde juryordningen vært borte for veldig mange år siden. I stedet har den trådd vannet i tyve år mer enn Busch ønsket. Også kampene for aksjoner og salær i 1988 og 1989 og i 2015 var viktige for å hindre enda flere år med null på budsjettet, og også den reduserte bruken av glattceller har vært en kampsak for oss.
Hvordan skal fremtiden fortone seg for Forsvarergruppen, spurte Sulland.
– Jeg tror det er viktig at vi gjør det vi kan for å spille en aktiv samfunnsrolle for siktedes rettigheter, mot økt overvåkning, mot økt bruk av straff, isolasjon og tvangsmidler, sa Sulland.
LES OGSÅ: Forsvarergruppen av 1977. Historien i korte trekk
