De tiltalte i Listasaken mottar dommen, fra v. Ivar Johansen, høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae, Jan Otto Hauge, Ingolf Håkon Teigene, advokat Kjell Amundsen og Trond Jensen. Foto: Erik Berglund / NTB Scanpix
Forsvarergruppen av 1977: Historien i korte trekk
I 1977 var Europa preget av isfront og kald krig mellom Sovjetunionen og østblokken på den ene siden, og USA og de vestlige land i Europa på den andre. I juli trykket SV-avisen Ny Tid en artikkel som anførte at Norge drev med omfattende spionasje mot Sovjetunionen, organisert fra Finland.
Major Svein Blindheim var en av kildene, og bekreftet at han hadde vært i Finland. Et par dager senere meldte SV-politikeren Ivar Johansen at han hadde navnelister på alle som jobbet i overvåkningspolitiet, sikkerhetstjenesten og etterretningstjenesten. Navnene på listen hadde han hentet fra åpne kilder som telefonkatalogen, Tjenestemannsbladet og Politibladet.
Johansen tilbød materialet til Ny Tid, som grunnlag for en artikkelserie om de hemmelige tjenestene. To journalister i Ny Tid forstod at politiet kom til å slå til mot redaksjonen, og fikk Trond Jensen, som var informasjonsleder på det radikale utestedet Club 7, til å frakte listene til en campingvogn i Solvang kolonihage.
Senere ble major Blindheim, begge journalistene og Jensen arrestert. Jensen ble varetektsfengslet med brev- og besøksforbud, og ble nektet advokat under politiavhørene. Også en av journalistene ble nektet advokat, i begge tilfeller med hjemmel i landsvikrettergangsloven av 1947.
16 advokater tok avstand
Seksten advokater samlet seg i en felles pressemelding, der de tok sterk avstand fra at politiet hadde nektet de to adgang til advokatbistand under avhøret. «Adgangen til å la se bistå av en jurist i enhver strafferettslig sammenheng bør være en fundamental rettighet i et rettssamfunn», het det blant annet i meldingen.
De 16 som undertegnet var Ole Jacob Bae, Leidulv Digernes, Frithjof Feydt, Thorleif Fløgstad, Hans Petter Haugen, John I. Henriksen, Olav Hestenes, Jon T. Johnsen, Ketil Lund, Bjørn Pettersen, Annæus Schjødt, Per Selinger, Håkon Skaug, Tor Erling Staff, Viktor Westbye og Kjell Holden.
«Såkalte stjerneadvokater»
Daværende riksadvokat Lauritz Dorenfeldt reagerte, og kalte protesten «ufattelig», og sa blant annet at «det er ubegripelig at disse såkalte stjerneadvokatene kan uttale seg som de gjør». Han fikk støtte blant mange advokater: Anført av høyesterettsadvokat Andreas Arntzen, møttes over 100 advokater for å uttrykke støtte til Riksadvokaten. Mange var irriterte på de 16 forsvarsadvokatene, og det falt harde uttalelser, blant annet denne: «De andre, som jeg vil betegne som outsidere, har jo snudd opp-ned på rettsbegrepet. Det er på tide vi viser at deres syn ikke er gangbar mynt blant Oslos advokater.»
Så, den 23.august, sendte 17 advokater ut en uttalelse der de anklaget riksadvokat Dorenfeldt for å ha utløst en tillitskrise, og at han ved å akseptere at advokatbistand nektes under avhør ved Oslo politikammer har «bidratt til å underminere den rettssikkerhet som vårt samfunn bygger på» og oppfordret til at han, et «uromoment» ble fjernet.
Samme dag ble foreningen «Frie Forsvareres Forening» stiftet. Første formann var Alf Nordhus. Navnet ble endret til Forsvarergruppen av 1977 året etter. Foreningens formål var å være en aktivt arbeidende forening for rettssikkerhet, og jobbe med prinsipielle spørsmål om forsvarerens rolle.
(Kilder: Kjell Holden og Bjørn Pettersen.)
LES OGSÅ: - Forsvarergruppen har bidratt til bedre holdninger i 40 år
