Lene Vågslid fra Telemark er ny leder av Stortingets justiskomite. Foto: Helge Mikalsen, VG, NTB Scanpix
Vil gi advokatene ny salærordning
Lene Vågslid (Ap), ny leder i Stortingsets justiskomite, vil ha ny salærordning. Men justisminister Per-Willy Amundsen har ingen planer om å gi Advokatforeningen forhandlingsrett om salærsatsen.
Den ferske lederen i Stortingets justiskomite mener det er på høy tid å endre måten salærsatsen settes på.
– Vi kan ikke lenger ha en ordning der den besluttes slik som i dag. Dette handler om alles tilgang til rettslig bilstand, til ikke bare å ha rett, men å få rett, og på veien dit få hjelp av de beste. Det er åpenbart at avtalen fra 1999 om drøftinger av salærsatsen ikke har vekket stor entusiasme. Alle tilbakemeldinger jeg får, tyder på at den mangler legitimitet hos den gruppen den er ment å være til for, sier Lene Vågslid fra Arbeiderpartiet.
I Norge har vi sterke tradisjoner for å lytte til ansattorganisasjoner og til berørte parter, poengterer hun.
– Jeg mener at vi må ta konsekvense av den tradisjonen, og at vi er nødt til å se på rammeverket for fastsettelsen av salærsatsen. Det er på tide at vi kommer videre. Det fortjener både advokatene, og det forjener arbeidet for et sterkere rettsvern for alle. Jeg er svært kritisk til at regjeringen igjen og igjen svekker rettshjelpstilbudet, sier Vågslid.
Men justisminister Per-Willy Amundsen har ingen planer om å gi Advokatforeningen forhandlingsrett om salærsatsen.
Dette kommer frem i et skriftlig svar fra Amundsen på et spørsmål fra den ferske stortingsrepresentanten Emilie Enger Mehl (Sp), som har permisjon fra sin jobb som advokatfullmektig ved Eldens kontor på Elverum, og som har fått plass i justiskomiteen.
Emilie Enger Mehl stilte dette spørsmålet til Amundsen:
«Mener justisministeren det er uproblematisk at den offentlige salærsatsen blir stående uendret i budsjettforslaget for 2018, og vil regjeringen vurdere ulike modeller med mål om å inngå en avtale om reelle årlige forhandlinger mellom staten og Advokatforeningen om salærsatsen og stykkprissatsene i tilknytning til ordningen med fri rettshjelp og bistand i straffesaker?»
– Advokatforeningen har ved flere anledninger fremmet forslag til en ny modell for fastsettelse av salærsatsen. Det foreligger imidlertid ingen planer om å endre den eksisterende modellen, svarer justisminister Amundsen.
Justering av salærsatsen håndteres i den ordinære budsjettprosessen, og må vurderes opp mot andre prioriterte satsninger i justissektoren, skriver Amundsen.
Han legger til at det årlig avholdes drøftingsmøter med Advokatforeningen på bakgrunn av en avtale mellom departementet og foreningen fra 1999, og understreker at departementet de siste årene i har gjort noen «viktige endringer».
– Fra og med 2014 har politisk ledelse deltatt i drøftingsmøtene, og tidspunktet for drøftingene er slik at departementet kan vurdere innspillene opp mot kommende budsjettprosess. Det avholdes således møter i god tid før det aktuelle budsjettåret. I forkant av høstens drøftingsmøte, som gjelder budsjettet for 2019, har det vært dialog mellom Advokatforeningen og departementet på administrativt nivå for å legge til rette for et bedre faktagrunnlag for drøftingene, skriver Amundsen.
[caption id="attachment_11217" align="alignright" width="200"] Emilie Enger Mehl (Sp) fra Hedmark har fått plass i justiskomiteen. Hun har permisjon som advokatfullmektig i Elden.[/caption]
Også Senterpartiet støtter Advokatforeningens ønske om forhandlingsrett, forteller stortingsrepresentant Emilie Enger Mehl i justiskomiteen.
– Vi ønsker årlige forhandlinger om salærsatsen og stykkprissatsene mellom Advokatforeningen og staten, blant annet for å sikre at konsekvensene av ulike prioriteringer belyses med tilstrekkelig innsikt. Dette var oppe til votering i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling, og Sp støttet da forslaget, sier Mehl.
Senterpartiet er også bekymret for halveringen av fraværsgodtgjørelsen, og mener dette er spesielt uheldig i et distriktsperspektiv.
SV-politikeren Petter Eide er også ny i justiskomiteen. Han er enig med Advokatforeningen i at en frysing av salærsatsen kan føre til økte forskjeller og undergraver svake gruppers tilgang til rettshjelp.
– Advokatsalærene har de siste årene ikke fulgt vanlig pris- og lønnsjustering. Dette kan bidra til å svekke tilbudet til personer som har behov for fri rettshjelp. Men om dette «forskjellsargumentet» skal benyttes, må dette også sees i sammenheng med at statsbudsjettet også på andre områder - som skatt og velferd - fører til økte forskjeller mellom de som har mye og de som har lite. Frysing av salærsats og kutt i støtte til fri rettshjelpsorganisasjoner legger seg på toppen av dette, sier Eide.
Han synes forslaget om forhandlingsrett for advokatene er "svært interessant".
– Dette vil vi gjerne drøfte med organisasjonene. Intensjonen er god, men det må avklares og utredes nøye hva som skal være grunnlaget for forhandlingene, og hvordan dette skal foregå, sier Eide.
