Vil slåss for forhandlingsrett om salærsatsen

Det sa Marius Dietrichson, leder i Forsvarergruppen, da han åpnet årets høstseminar.

– Folk spør hvordan vi i Advokatforeningen kunne la dette skje. Svaret er at vi har ikke tatt del i dette, for vi har ikke forhandlingsrett, som for eksempel legeforeningen. De møtes hvert år hos staten og har med seg tall om prisutviklingen på plaster og sprøytespisser og legesekretærer og dette og hint. Men ikke hos oss: Vår salærsats fastsettes av staten, og dikteres der, uten forutgående forhandlinger, sa han.

I 2015 aksjonerte advokater over hele landet i protest mot at salærsatsen bare økte med fem kroner. Igjen er temaet aksjon kommet opp.

– Hvis vi skal ha en aksjon, må den planlegges i god tid. Det er mye arbeid. Vi kan ikke områ oss på en torsdag i oktober, sa Dietrichsson.

– Vi er på vei mot trangere og trangere økonomi, og hardere regime. Det er tydeligere for oss at midler må omfordeles. Gjennom mange år har politikerne kvittert ut det ene gode formålet etter det andre med en lov. Jeg gjør det jeg kan for å få spilt inn at det må skjæres, og det må skjæres på området for bistandsadvokater. Kanskje vi kan komme med noen innspill hvor vi ser at vi kan gi litt, vi og, men det er der det må skjæres, sa Dietrichson.

Frysingen av salærsatsen ble hovedtemaet i sesjonen Åpen talerstol mot slutten av dagen.

Advokat Aase Sigmond trakk frem timeprisene til andre yrkesgrupper.

– Hvis jeg har en rørlegger hjemme, koster det 1200 kroner timen, og frisøren tar 2000. Vi har en utdannelse, har gjort investeringer, og har et kontor å drifte. En reell lønnsnedgang gjør at våre arbeidsvilkår blir så dårlige at det ikke blir mulig å rekruttere nye til å jobbe på dette området. Det er veldig synd, sa Sigmond.

Advokat Unni Friis mente at det ikke er så klokt å markedsføre at frys i salærsatsen rammer de svakeste gruppene.

– Folk bryr seg ikke om de svake gruppene, så kynisk er samfunnet blitt, og det må vi innse. Solidaritet er ikke et sexy ord i 2017. Det er viktig å få frem at dersom forsvarerne ikke får utført sitt samfunnsoppdrag, så vil hele samfunnet tape på det. Folk må skjønne at det kan ramme hvem som helst, sa Friis.

Jens Johan Hjort, leder i Advokatforeningen, sa at foreningens sekretariat har gjort en formidabel jobb for å forsøke å løfte salæret.

– Men lønnen for strevet er frossen salærsats. Systemet er helt meningsløst. Drøftelsesinstituttet består i realiteten av et tre kvarter langt møte med statsråden, vi rekker knapt innledningsforedraget før vi dyttes ut i kulda. Vi går mot trangere tider, det vet vi, og vi skal ta ansvar, men ingen andre grupper avfinner seg med at det ikke skal være noe løft, og at vi ikke følger pris- og lønnsutviklingen, sa Hjort.

Å få forhandlingsrett er første prioritet, sa han.

– Det som er positivt, er at Arbeiderpartiet i fjor foreslo å se på ordningen. Det gikk ikke gjennom, men var en start for å få til forhandlinger. Hvis vi ikke får noen av delene, så må vi vurdere å si kraftig i fra, da har vi litt tid på oss frem til neste gang, så vi kan rigge et system som gjør at vi høres der ute, sa Hjort.

Advokat Trygve Staff synes det er en «ufattelig uhyrliget» at den nåværende salærsatsen foreslås uendret.

– Mitt syn er at vi bør tenke såpass langsiktig at vi går for å prøve å få forhandlingsrett, fremfor å gå for å justere opp satsen med en tier. En annen kjepphest jeg har, knytter seg til foreningens formål; en aktivt arbeidende foreningen for rettssikkerhet. Dette har med siktede å gjøre, ikke fornærmede. Jeg vet at mange har biverv som bistandsadvokat, men jeg mener vi bør komme i nærheten av den danske ordningen, der bistandsadvokater har et mye mer begrenset verv, sa Staff.

Advokat Anders Brosveet påpekte at veldig mange av utgiftene i straffesakskjeden er regelstyrte.

– Departementet sitter bare og ser at de eser ut. Vi må prøve å si fra til politikerne at mye av grunnen til at budsjettet eser, har de vedtatt selv.