Forsvarsminister Frank Bakke Jensen og PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland (innfelt) er begge kritiske til deler av innholdet i Advokatforeningens årstale om det digitale grenseforsvaret.
Forsvarsministeren om Årstalen: - Ikke treffende
Forsvarsminister Frank-Bakke Jensen (H) mener det er feil å hevde at E-tjenesten vil kunne masseovervåke data-trafikk ut og inn av Norge. Også PST-sjefen reagerer.
– Det er viktig å understreke at det ligger utenfor E-tjenestens oppdrag å søke etter data om norske personer i Norge. Et digitalt grenseforsvar vil ikke innebære at E-tjenesten skal kunne overvåke vanlige menneskers e-post, telefontrafikk eller internettsurfing i Norge, og et hvert søk må være godkjent av en uavhengig domstol. Det er dermed ikke treffende å si at E-tjenesten vil ha fri tilgang til å søke i all digital kommunikasjon som krysser landegrensen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Advokatbladet.
Han forteller at regjeringen fortsatt arbeider med å utrede digitalt grenseforsvar, såkalt DGF.
– Vi har sagt at vi kommer med et høringsnotat med et lovforslag i løpet av 2018. Det er for tidlig å si hva slags form for digitalt grenseforsvar regjeringen til slutt vil foreslå, men regjeringen tar selvsagt hensyn til alle relevante rettskilder. Et lovforslag vil være innenfor rammen av våre forpliktelser og individets rettigheter, sier Bakke-Jensen.
– Brukes til å skade oss
Det vi kaller «det digitale rom» brukes aktivt av mange, også av dem som har til hensikt å skade oss, understreker han.
– Det brukes til etterretning for å skaffe informasjon, til sabotasje for å ødelegge, til påvirkning for å skape splid, endre holdninger eller fremprovosere handlinger, og til kommunikasjon og samarbeid mellom internasjonale terrorister for å rekruttere, koordinere, finansiere og planlegge terrorhandlinger. I dag flyter nittini prosent av all kommunikasjon inn og ut av Norge i fiberoptiske kabler. Informasjonen har flyttet seg fra satellitt, der E-tjenesten har tilgang, til kabelnettet, der tjenesten ikke har tilgang i dag. Norge er dermed avhengig av tips fra andre land som har systemer for digitalt grenseforsvar. Det er ikke en god, varig løsning, sier forsvarsministeren.
—E-tjenestens oppdrag følger av lov og er rettet mot trusler utenfra. For å kunne løse sine lovpålagte oppgaver, må E-tjenesten ha mulighet til å innhente informasjon der informasjonen befinner seg. Til det trenger vi en form for digitalt grenseforsvar, sier Bakke-Jensen.
– Må forstå truslene
PST-sjef Benedicte Bjørnland mener at årstalen inneholdt enkelte «tendiøse» fremstillinger.
– Det er fristende å kommentere en av Hjorts premisser for meningsytringen; nemlig at PSTs ulovlige overvåkning av advokat Endresens kommunikasjon viser hvor samfunnsskadelige de omtalte lovforslag er. For å gjøre det helt klart: PST har hverken foretatt noen ulovlig overvåkning av advokat Endresens kommunikasjon, eller blitt kritisert for dette av EOS-utvalget, sier Bjørnland.
– Det viktige er de spørsmål som reiser seg rundt innføring av nye kontrolltiltak og konsekvensen av dette for personvernet. PST ser nødvendigheten av gode hjemler og godkjenningsordninger, samt etterfølgende kontroll. Dette er nødvendige forutsetninger som må være på plass før innføringen av forslaget.
– At digitalt grenseforsvar og dataavlesning vil innebære et inngrep i personvernet er likevel klart. Samtidig er det et nasjonalt ansvar å gjøre landets sikkerhets- og etterretningsorganisasjoner i stand til å løse sine oppgaver optimalt, innenfor de rettsikkerhetsmekanismer staten oppstiller. Vektingen av de ulike hensyn må skje etter en bred og nyansert debatt, og med forståelse av de trusler samfunnet står ovenfor. I dette er det viktig at riktige premisser legges til grunn, og at de eksempler som fremheves bygger på riktig faktum, samt at tendensiøse uttalelser unngås, sier PST-sjefen.
Behov for nye beskyttelsesmåter
– Hva blir konsekvensene, dersom vi ikke sørger for et politi som er rustet til å håndtere kriminalitetsbildet som omgir oss? Dette er et relevant spørsmål å stille.
Det sa statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) da han kommenterte Advokatforeningens årstale under den påfølgende middagen i speilsalen på Grand hotell.
– Vern av privatlivet til den enkelte forutsetter at samfunnet har et effektivt politi som kan bekjempe alvorlig kriminalitet. Det er vanskelig å tenke seg noe mer integritetskrenkende enn terror, drap, overgrep mot barn og menneskehandel, sa Brein-Karlsen.
Vil ikke bli fristed
De organiserte gruppene av kriminelle vet hvor grensene til politiet går, understreket han.
– Og vi i Norge skal ikke bli et fristed for tilpasningsdyktige kriminelle.
Statssekretæren roste Advokatforeningen for en prinsipielt viktig og god tale, og kalte de årlige årstalene et «høydepunkt».
– Dere går dypt inn i sakene, så også i år, når spørsmålet handler om hva vi gjør når trygghet og privatliv står mot hverandre. Staten skal både ivareta sikkerheten til sine innbyggere, og bevare privatlivet til den enkelte. Det er en krevende balansegang, og jeg vil rose lederen av Advokatforeningen som trekker frem dilemmaene som ligger i dette spørsmålet, sa Brein-Karlsen.
Krevende sikkerhet
– Det er viktig å tydeliggjøre at skjulte politimetoder, som dataavlesning, er inngripende og integritetskrenkende, vi er bevisste på dette. På den annen side forutsetter vern av privatlivet til den enkelte at samfunnet har et effektivt politi som kan bekjempe alvorlig kriminalitet.
Det er stadig mer krevende å ivareta sikkerheten til innbyggerne, og trusselvurderingen fra sikkerhetstjenesten viser at terrortrusselen mot Norge er økende, sa han.
– Den digitale virkeligheten gir oss muligheter, og samtidig blir vi mer sårbare med en teknologisk og sikkerhetspolitisk utvikling som går stadig raskere. Når trusselen forandrer seg, er det behov for at staten utvikler nye måter å beskytte oss på.
Straffeprosesslov på vei
I talen kom han også med en gladnyhet til alle som venter på en ny straffeprosesslov.
– Arbeidet med utarbeidelse av loven er krevende og omfattende, men vi jobber det vi klarer for å få loven fortest mulig frem, og ønsker å få det til i hvert fall i løpet av inneværende periode, sa Brein-Karlsen.
Like konkret var han ikke om forslaget til ny advokatlov.
– Det jobbes intenst med den NOU-en som ble lagt frem om det temaet, jeg håper også den kan komme raskt frem, jeg gleder meg veldig til den kommer på et tidspunkt, sa statssekretæren.
