Derfor er situasjonen i Polen så alvorlig

KATOWICE: Det blåser en sur januarbris i den sydpolske byen Katowice, et par timers kjøretur vest for Krakow. Eksoslukten minner om at dette er en av Polens eldste industribyer – og fremdeles et av Europas mest forurensede områder. I dag har likevel stadig flere trendy caféer, barer og større utesteder inntatt den en gang så gråe byen.

En Uber-tur til drøye tjue kroner, og andre siden av byen, gjør oss raskt oppmerksomme på at dette definitivt ikke er Vest-Europa - både på den ene og andre måten. Men Polen er EU-medlem på femtende året, bare en kort fergetur fra svenskekysten. I Katowice-området har også en rekke internasjonale selskaper slått seg ned.

I det polske parlamentet, har partiet Lov og rettferdighet hele 237 av 460 seter, altså rent flertall. Kritikerne mener de demokratiske verdiene er i ferd med å smuldre opp. Men hvor ille står det egentlig til med den polske rettssikkerheten? Og hvordan kan et høyrefløy-parti, fjernt fra liberale europeiske verdier, være så populært blant det polske folket?

Katowice huser flere større universiteter, deriblant universitetet i Slaski, som har et juridisk fakultet som er rangert som en av de beste jusutdanningene i Polen.

Ved Universitetet møter vi Jędrzej Klatka, partner i advokatfirmaet Klatka & co, dommer Katarzyna Gajda ved tingretten i Krakow og leder av Foreign Committee i en av Polens to advokatforeninger, samt tingrettsdommer Krystian Markiewicz, som er leder av Polens største dommerforening, IUSTITIA, der om lag en tredjedel av de polske dommerne er medlem.

De tre er dypt bekymret over utviklingen i landet.

– Når man ser på rettsstaten, og prosessen i straffesaker på overflaten, ser det kanskje greit ut, og ganske likt som i andre land. Problemet er at i praksis er rettssystemet i stor grad styrt av regjeringen, sier dommer Katarzyna Gajda.

Markiewicz i dommerforeningen er bekymret for rettstatsverdiene i landet.

– I Polen blir dommere til Høyesterett nå plukket ut uten offisielle valgkriterier. Den viktigste faktoren for å bli valgt, er hvorvidt dommeren støtter regjeringspartiet, ikke kvalifikasjoner. I tillegg har vi en midlertidig lov som gir justisministeren anledning til å avsette domstolsjefene – uten begrunnelse. På bare to år har han derfor kunnet sørge for at flertallet av domstolsjefene er blitt byttet ut, sier Markiewicz.

Flere av de nye lovendringene i Polen skal være inspirert av systemet i USA, forteller advokat Klatka.

– I USA blir de beste og mest velkjente juristene valgt som dommere i Høyesterett - etter en lang valgprosess. Deres politiske syn har betydning, det samme har kvalifikasjonene. For å bli valgt som høyesterettsdommer i Polen er ikke kvalifikasjoner så viktige.

En av endringene den polske regjeringen har fått mest kritikk for internasjonalt, også fra EU, er innføringen av en ny, lavere pensjonsalder for dommere. I den nye loven heter det nå at pensjonsalderen for menn er 65 år, mens den for kvinner er 60 år. Kombinert med at justisministeren har tatt kontroll over dommerutnevnelsene, ser kritikerne lovendringen som et fremstøt for å sette inn dommere som er politisk enige med den nasjonalkonservative regjeringen.

En annen kontroversiell lovendring, er en lov som gjør at rettskraftige dommer fra opp til tjue år tilbake kan bli kjent ugyldige, dersom statsadvokat-embete ønsker å ta opp saken igjen i rettssystemet.

– Selv om du vinner en sak, og får en rettskraftig dom, kan du dermed aldri være sikker på om avgjørelsen blir tatt opp igjen mange år senere.

Også offentliggjøring av navnene på mer enn 800 pedofilidømte på en egen nettside har vekket reaksjoner internasjonalt.

Ifølge Klatka og Markiewicz argumenterer justisminister Zbigniew Ziobro med at endringene er kommet for å få kontroll over korrupsjonen i rettssystemet og dommere som ikke gjør jobben sin – en påstand langt fra sannheten, ifølge de to.

– Slik jeg ser det, forsøker Lov- og rettferdighetspartiet å sørge for at partiets kjernesaker blir ivaretatt slik de ønsker, sier Markiewicz.

– Men vi må være så ærlige å erkjenne at justisministeren er populær blant det polske folk, og god på å skaffe seg PR, sier Klatka, som er den polske advokatforeningens representant i den europeiske organisasjonen CCBE (Council of Bars and Law Societies of Europe).

Katarzyna Gajda peker på at den forrige regjeringen ikke fokuserte mye på å styrke familiene.

– Dagens regjering har innført en utbetaling av 110 euro i måneden pr. barn til familier som får to barn eller flere, forteller hun.

En alenemor med ett barn får derimot ingenting.

At arbeidsledigheten er lavere enn på lenge, og mange polakkers økonomi romsligere enn før, bidrar også til at regjeringspartiet får arbeidsro – tross dramatikken i domstolene.

– Hva kan det internasjonale samfunnet gjøre for å endre situasjonen?

– Jeg var nylig i kontakt med representanter fra EU. De ville vite om CCBE skulle komme med en uttalelse om denne saken. Vi planla i utgangspunktet ikke dette – vi har kommet med en rekke resolusjoner fra advokatforeningene uten at det har fått konsekvenser. Jeg sa at vi så på det som ganske håpløst. «Jeg burde ikke se på det sånn», fikk jeg høre. For selv om resolusjoner ikke får oppmerksomhet i Polen, betyr det ikke det at det er nytteløst i resten av Europa, sier Klatka.

Oppmerksomhet i utenlandske advokatforeninger er viktig for å kunne legge press på andre land.

– Jeg frykter at flere straffesaker vil gå med aktor utpekt av justisministeren, dommer utpekt av justisministeren – og i noen saker er til og med forsvareren i saken utpekt av justisministeren, sier Klatka.

– De langsiktige konsekvensene av dette kan bli at når man ikke stoler på systemet, vil flere og flere klienter tenke at den eneste måten å vinne sakene på, er å bestikke noen. Det igjen kan føre til at ærlige advokater ikke lenger får saker. Det er mulig jeg er naiv, men jeg tror fremdeles at de beste advokatene ikke vil la seg bestikke, sier han.

– Vi risikerer et system der advokater som handler etisk riktig, vil bli stående uten jobb, sier han alvorlig.

Ved Universitetet i Slaski arbeider også jusprofessor Barbara Mikołajczyk. Hun er bekymret for at likestillingen går i feil retning, med ulik pensjonsalder for kvinner og menn i Polen.

– Jeg er redd for hva slags konsekvenser lovendringene vil få, og aller mest bekymret for den nye loven om ulik pensjonsalder for kvinner og menn, sier Mikołajczyk.

Tross kritikk fra internasjonalt hold, deriblant EU, som mener den nye loven er i strid med unionens likestillings-reglement, ble loven likevel vedtatt, og trådte i kraft 1. oktober 2017. Polens nåværende regjering argumenterte med at forventningene til kvinner og menn – og rollene deres i familien - er ulike.

Mikołajczyk er professor i internasjonal rett, og ser landets rettsikkerhet i et internasjonalt perspektiv.

– Jeg forsøker å legge frem argumentene overfor studentene, og å la dem tenke selv, sier Mikołajczyk.

Hun mener at domstolene trengte reformering, men at de nye retningslinjene ikke er riktig medisin.

Professoren frykter konsekvensene. Minstepensjonen for kvinner i Polen er på under 2500 kroner i måneden.

– Så i tillegg til pensjonen, må veldig mange jobbe for å overleve, påpeker professoren.

[su_box title="20 år med FN-resolusjon" box_color="#1b5642" title_color="#fefefd" radius="1"]

Menneskerettighetsutvalget i Advokatforeningen markerer at det i år er tyve år siden FNs generalforsamling vedtok den såkalte «Human Rights Defenders Act». Ifølge FN-resolusjonen har alle som jobber for menneskerettighetene krav på beskyttelse. Advokater er en spesielt utsatt gruppe. MR-utvalget jobber for å spre kunnskap om advokaters arbeidsforhold i ulike land, og å belyse advokaters særlige ansvar for å forsvare menneskerettighetene. I samarbeid med Advokatbladet vil utvalget gjennom året rette fokus mot advokaters arbeid rundt om i verden for å forsvare menneskerettighetene.[/su_box]

I Oslo møter vi advokat Tomasz Nierzwicki. Han er fra Polen, og jobber som advokat i et kontorfellesskap på Holbergs plass. De fleste klientene er polakker som bor i Norge. Han har også en polsk advokatbevilling, og et kontor i Szczecin.

Nierzwicki er i likhet med professor Mikołajczyk enig i at en reform i det polske rettssystemet var nødvendig, men at det som har skjedd er urovekkende.

– Sett i lys av en enorm lang saksbehandlingstid, dårlig kommunikasjon mellom retten og partene i rettssaker, unødvendig byråkrati, og rettsgebyrer som er blant de høyeste i Europa, er det åpenbart at endringer i det polske rettssystemet har vært nødvendig, påpeker han.

Advokaten mener lovene som er fattet ikke vil endre kritikkverdige forhold, som var begrunnelsen den polske regjeringen brukte.

Den polske Advokatforeningen Naczelna Rada Adwokacka, (NRA) har sendt en rekke brev til presidenten Andrzej Duda og påpekt at de foreslåtte reformene av rettssystemet ikke vil bidra til mer effektiv behandling av rettsaker.

– NRA mener at lovendringene bare vil skape avhengighet mellom utøvende og dømmende myndighet. Foreningen minner om at på 80-tallet kjempet for demokratiske verdier i Polen, og mener at også i dag er advokatene forpliktet via advokatyrket til å motsette seg endringene som er skadelig for demokratiet.

Advokatbladet har vært i kontakt med det polske Justisdepartementet, som så langt ikke har besvart vår henvendelse.