– Jeg har tro på at regjeringen vil lytte til at dette ikke slår så heldig ut i distriktene, sier Namsos-advokat Siw Bleikvassli, her på kontoret i Namsos med sin franske bulldog Götze. Foto: Bjørn Tore Ness
Distriktsopprør mot halvering av reisesalæret
Halvering av salærsatsen på reise skaper opprørsstemning blant advokater i distriktene. Advokater må nå jobbe mer for å få endene til å møtes, og mange taper store penger.
OSLO / NAMSOS: Trøndelag krets har bedt advokater i kretsen om å fortelle hvordan kuttet rammer den enkelte, og har fått svar fra en rekke advokater.
Siw Bleikvassli driver egen praksis i kontorfellesskapet Advokatkontoret Nordenfjeldske i Namsos. Hun er fast forsvarer, og jobber også en del med barnevernssaker. Hun reiser jevnlig til Steinkjer, Trondheim, Bodø og Brønnøysund.
Annonse
Seks uker på reise
Bilen er ikke egnet som arbeidssted, understreker Siv Bleikvassli.
– Jeg har tatt utskrift av all registrert tidsbruk for 2017, og har registrert 230 timer på reise. Av dette utgjorde 206 timer reise- eller ventetid i benefiserte saker. Med halvert sats, utgjør dette et målbart tap i omsetningen min på 105.315 kroner for fjoråret, forteller Bleikvassli.
Totalt tilbragte hun altså litt over seks vanlige arbeidsuker på reise i fjor. Hennes svar på det følbare inntektstapet er å jobbe desto mer.
– Jeg står ofte opp klokka fem på morgenen, og jobber et par timer før ungene skal på skolen. Men dette er ikke holdbart i lengden, sier Bleikvassli.
Hun forteller at hun gjennom hele 2017 har forsøkt å være særdeles effektiv for å møte utfordringen med halvert salærsats.
– Jeg følger for eksempel tilrettelagte avhør via videolink. Og jeg samler opp avtaler, og forsøker å gjennomføre fengselsbesøk når jeg likevel er i Trondheim i forbindelse med for eksempel en barnevernssak i Fylkesnemnda. Men til tross for at jeg virkelig har forsøkt å jobbe smart, så blir resultatet et stort tap, sier hun.
Som fast forsvarer stiller hun ofte i tilrettelagte avhør ved barnehuset i Trondheim. For å komme seg dit, kjører hun bil til Steinkjer, og tar toget derfra.
– Å jobbe på reise er nærmest umulig, uten å risikere at medpassasjerer får innsyn i taushetsbelagt materiale. Jeg kan bruke tiden til å lese faglitteratur, eller til å tenke over saken. Det kan jeg ikke fakturere noen for, sier Bleikvassli.
På et vanlig, tilrettelagt avhør bruker hun mellom syv og åtte timer på reise.
– På en dag der jeg er borte i åtte-ti timer fra kontoret, får jeg altså bare betalt for mellom fire og fem timers arbeid. Videre er det slik hos oss at alle fengslingssaker går i Steinkjer, en reise som tar om lag tre timer tur/retur. Selve fengslingsmøtet varer gjerne rundt en time. For fire timers fravær, får vi altså betalt for to og en halv times innsats.
Hun har en viss forståelse for argumentet fra regjeringen om at satsen for faktisk arbeid bør være høyere enn satsen som utbetales for medgått reisetid.
– Men som advokat er det ingen som betaler lønnen min, om jeg ikke har inntjening. Eller kontorleien, eller lønnen til de jeg har ansatt. Dette kuttet kom veldig brått på. Jeg kan ikke skalere ned og finne nye, rimeligere kontorlokaler over natta, slutte å være forsvarer, eller si opp ansatte på dagen, fordi jeg får mindre betalt på reise. Hvis jeg skal ivareta mine klienter, så må jeg reise, da må jeg møte i domstolen, og besøke folk i fengsel, sier hun.
Bleikvassli har tiltro til at politikerne forstår hvilken skvis de har satt advokater i distriktene i.
– De burde selvsagt ha utredet hvilke konsekvenser kuttet ville få, før det ble innført. Men jeg har tro på at politikerne som sitter med makten, vil ha et øye for at halveringen av reisesatsen er et distriktsfiendtlig grep. Jeg er Høyre-politiker selv, riktignok med permisjon fra plass i fylkestinget, og jeg vet at Høyre har god distriktspolitikk.
Reisekuttet innebærer at vi ikke kan bruke egen bil, forteller advokat Erik Widerøe i Bjerkan Stav advokatfirma i Trondheim i sin e-post til kretsen.
«Vi må bruke offentlig transport slik at man får jobbet med andre saker, slik intensjonen deres visstnok er. Hvis man ikke kan bruke offentlig transport, tar vi heller ikke saken. Det vil si at de som bor i mindre kommuner, vil ha lite tilgang på advokater som jobber på fri rettshjelp-sats. Det er kanskje de som trenger det mest? I Nord-Norge sliter de «big time». Der er det helt vanlig med to til fire timers kjøring pr. dag, og da er tapet mellom femten til tretti prosent av en dagsinntekt på syv tusen kroner», skriver Widerøe.
