Hans karriere som advokatfullmektig i Sands ble kort: Etter bare to og en halv uke på jobb, og etter at han hadde mistet stortingsplassen for Venstre i Sogn og Fjordane, ble han hentet inn som ny statssekretær for justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug, etter FrPs Vidar Brein-Karlsen.
– Regjeringsplattformen slår jo an tonen, selvfølgelig. På en del områder skiller Venstre seg en del fra Høyre og FrP – med større vektlegging av personvern, mindre tro på straff som sosialpolitisk virkemiddel, og i synet på bevæpning av politiet, og i innvandringspolitikken. Nå vil selvfølgelig ikke denne regjeringen føre ren Venstre-poltikk eller ren FrP-politikk, men en regjering der begge partier sitter, fører til et drag av begge deler, sier Rotevatn.
Advokatbladet fikk et møte med ham et par uker etter at han hadde tiltrådt i statssekretærjobben.
– Jeg hadde møte med Advokatforeningen etter bare tre dager i jobben, der nettopp konsultasjon om salærsatsen var tema. Det jeg sa til dem, er at Venstre ikke har fått fullt ut gjennomslag for vårt syn på dette, så det er ikke slik at vi nå er over i en forhandlingsrett-situasjon. Men jeg har et sterkt ønske om å ha en tett dialog med Advokatforeningen om mange spørsmål – ikke minst salærsatsen, og å lytte til foreningen. Men jeg kan selvsagt ikke garantere noe, og budsjettspørsmål blir ikke klart før i oktober, sier Rotevatn.
Godt dokumentert behov
– Er du enig i at Advokatforeningens rolle er styrket, med formuleringen om at foreningen skal konsulteres før salæret fastsettes?
– Ja, for så vidt, vi omtaler jo dette på en litt annen måte nå enn før, og i dette ligger det at vi skal ha en tettere dialog. Men jeg kan som sagt ikke garantere for noe resultat. Jeg har forståelse for at mange advokater er frustrerte over lav vekst, og i enkelte tilfeller null vekst de siste årene. Og jeg synes at Advokatforeningen legger frem god dokumentasjon for at det er behov for økning, for at det skal være attraktivt for flinke advokater å ta oppdrag på offentlig salærsats.
– Men jeg vil også legge inn et forbehold som er viktig, og det er at det blir svært trange offentlige budsjetter fremover, og en sterk kamp om kronene – ganske enkelt på grunn av statens økonomi, sier Rotevatn.
Les også: Peter Christian Frølich ville prioritert å øke salærsatsen dersom han var justisminister
Tunge lovforslag
På sin første dag som statssekretær, ble Rotevatn overrakt «flere hyllemeter» med nye lovforslag som han så smått har begynt å sette seg inn i.
– Ny straffeprosesslov, arvelov, advokatlov, særdomstolslov – det ligger noen tunge saker her i departementet som til syvende og sist vil havne på mitt bord. Jeg har ikke gjort meg opp så sterke meninger om de ulike forslagene ennå. Når det gjelder advokatlov, så forstår jeg godt at obligatorisk medlemskap er noe mange er motstandere av. Det jobbes med lovforslaget her nå, det ligger ikke bare i en skuff, forsikrer Rotevatn.
– Men straffeprosessloven kommer til å bli lagt frem først?
– Nei, arveloven kommer først, den er det mange som venter på. Straffeprosessloven er mye vanskeligere, og hvordan vi konkluderer i den, vil påvirke en rekke andre prosesser. For eksempel har statsråden sagt at hun har ambisjoner om mer bruk av hurtigdomstoler, og hun ønsker bruk av lyd og bilde i domstolene, og å gjøre ting fort og effektivt. Gjeldende straffeprosesslov setter en del skranker for slike ting, av og til med god grunn, så mye av det politiske som ligger der med å effektivisere rettergangen annet enn ved å få ned restanser, er avhengige av at straffeprosessloven endres. Så jeg kjenner for så vidt at det brenner under beina mine, det er mye som skal gjøres, og den porteføljen jeg sitter med, er ganske tung. Fordelen er at jeg er oppriktig interessert, sier Rotevatn.
Vil ha samlende løsninger
– Hvem som skal kunne eie advokatselskaper er et tema der det er uenighet innad i advokatbransjen. Hva synes du?
– Det er et vanskelig spørsmål som jo ligger i forslaget til ny advokatlov. Vi skal legge et løp som gjør at vi får en samlende løsning til slutt, og det samme gjelder for straffeprosessloven. Vi må være bevisste på dette, særlig fordi vi er en mindretallsregjering, og vil være påpasselige med at når vi legger frem ny advokatlov og ny straffeprosesslov, så skal ting være godt forankret, og stå seg i møte med opposisjonen på Stortinget. Det er ikke alle uenigheter som lar seg glatte over, og vi er jo i meningsbransjen, som det heter, så vårt privilegium er at vi tar en beslutning til slutt. Men min erfaring er at så lenge prosessene er gode, kan folk leve med mye, sier Rotevatn.
Les også: Et rop om Help
Ber advokater engasjere seg
– Hvis du skal trekke frem en ting som du synes er viktig å formidle til advokater, hva vil det være?
– Jeg synes at advokater skal engasjere seg i rettspolitikk. Det er noe med hele fagdisiplinen som gjør at de kan bli fryktelig systemtro og strukturkonservative. I den brede samfunnsdebatten er det et betydelig rom for at advokater, med sin bakgrunn, kan engasjere seg i rettspolitiske debatter. Det kan være alt fra spørsmålet om avkriminalisering av narkotika – en kjempeviktig debatt som nå nærmer seg en konklusjon – eller personvern, der en del advokater og jurister har engasjert seg med sin tyngde i positiv forstand. Jeg vil gjerne se mer av dette, det tror jeg er veldig viktig.
Tvitret kritisk om flere
– Skaper det samarbeidsproblemer at du har kritisert Listhaug tidligere?
– Nei, det går greit, vi klarer å skille politikk og person. Jeg har tvitret kritisk både om Listhaug og andre statsråder i regjeringen, jeg har ikke behov for å sminke over eller redigere den historien. Jeg står for det jeg står for, men nå skal vi jobbe sammen, med felles regjeringsplattform, det er jobboppdraget vårt.
Han medgir at det er et betydelig konfliktpotensial mellom de tre regjeringspartiene på justisfeltet.
– Derfor er det viktig at alle tre partier er representert i den politiske ledelsen, så vi kan rydde uenigheter av veien før de blir et problem. Det er jobben min, føler jeg. Jeg tror det var klokt av Erna at vi er flere som sitter her.
Ingen ny monster-tradisjon
– Hvilken justispolitisk sak brenner du mest for?
– Jeg brenner veldig for å slå ring rundt det som er den stolte norske strafferettstradisjonen, den som handler om human kriminalomsorg, og at en skal bruke straff som fungerer. At man ikke bare skal ta utgangspunkt i gjengjeldelsesbetraktninger, men behandle kriminelle som mennesker som skal ut igjen i samfunnet. Der har faktisk Norge noe å vise frem, tenker jeg, og jeg er opptatt av å ta vare det.
– Vi kan sikkert ha debatter om hvilke ord justisministeren skal bruke i offentligheten, det er sikkert interessant, men i den politikken vi faktisk fører, skal vi ta med oss det beste av norsk strafferettstradisjon, som på de fleste områder er en stolt tradisjon – men noen unntak, for eksempel narkotikaområdet, men det er vi i ferd med å endre, sier Rotevatn.
