Pedagogikk er en ferdighet og kunnskap hver enkelt av oss skal ha, og ikke noe vi kan velge å se bort ifra. Og ofte er det en forbløffende sammenheng mellom faglig kunnskap og pedagogiske evner, sa dekan Dag Michalsen (t.h.), her avbildet med studiedekan Erling Hjelmeng.
Dekan: - Det er ikke noen diskusjon en gang: Pedagogikk er en hoveddoppgave for dette fakultetet!
Dekan Dag Michalsen er enig med Benedikte Høgberg i at anonym netthets på Jodel er problematisk, men mener hun tar feil om at professorer ikke behøver være pedagogiske.
- Vi må ha en hovedregel om å behandle hverandre med respekt, og at dette går begge veier. Jeg er enig i Benediktes kritikk av netthets. Anonyme plattformer er problematiske for oss, og vi må være åpne om at netthets er et problem, sa dekan Dag Michalsen ved juridisk fakultet ved Universitetet under en debatt på Frokostkjelleren i Oslo denne uken, før han igjen roste studentene.
- Aldri har det vært bedre studenter enn ved juridisk fakultet enn i dag. Vi må innse hvilken studentgruppe vi har, dere er høy-kompetente mennesker, påpekte Michalsen.
I panelet satt styreleder i studentforeningen Congregatio Forensis, Sigrid Østvik, og tidligere formann i Juristforeningen, Rikke Skjørshammer Klafstad, samt Erling Hjelmeng og Dag Michalsen fra Det juridiske fakultet. Maria Conradi fra Juridisk studentutval ledet debatten.
Debatten kom i stand i kjølvannet av at professor Benedikte Høgberg nylig holdt en omstridt tale i en forelesning, en tale hun også publiserte på sin åpne Facebook-profil, der hun tok til orde for at professorer ikke trenger pedagogiske evner. Michalsen benyttet anledningen til å avvise at pedagogikk er unødvendig sirkus.
- Pedagogikk er helt nødvendig, vi har føringer fra både ledelsen og om å ha en pedagogisk undervisning. og nyansatte er forpliktet til å gå kurs. Dette fakultetet måles og pålegges pedagogiske komponenter og dimensjoner i alt vi gjør. Og det er vi kjempeglade for! Det er ikke noen diskusjon en gang; pedagogikk er en hovedoppgave for dette fakultetet! Og vi vil øke betydningen av det pedagogiske.
Michalsen ble så spurt av studentene i panelet direkte om Benedikte Høgbergs påstander om at professorer ikke skal være pedagogiske;
- Tar Benedikte Høgberg feil når hun sier at en professor ikke skal ha pedagogiske evner?
– Ja, hun tar feil hvis hun sa det, sa Michalsen.
- Svært mange har mistet tillit til Universitetet, og tar seg nær av at de ikke kan kalles skikkelige studenter. Det er uheldig at ikke dere sier noe om ytringene, fordi de står der svart på hvitt. Det er mange advokater, jurister og ansatte som gir henne støtteerklæringer, sa Klafstad.
Dekan Michalsen svarte så at fakultetet ikke slutter seg ikke til de delene av talene som omhandlet pedagogikk.
- Jeg synes kanskje studentene drar det vel langt, når de henger seg opp i at en av våre hundre ansatte sier dette. Samtidig er det sånn at når man er ansatt her har man en stor akademisk frihet i å finne sin form, og det må vi anerkjenne. Dette er et Universitet, ikke en skole, det er en forskjell. Vi skal ha ytringsfrihet her på huset, men det betyr ikke det at fakultetet slutter til seg alt det professorer sier, påpekte dekanen.
- Er det ikke din oppgave å sørge for at professorer på Universitet holder seg innenfor visse rammer?
- Det er ikke min oppgave som dekan å gå rundt å irettesette folk. Det er tillatt for en professor å si at hun ikke bryr seg om pedagogikk, jeg tror ikke Benedikte Høgberg mente det, men vi skal ikke ha meningsensur her på huset. Jeg har ikke ansvar for å arrestere folk når de sier ting jeg kanskje ikke liker, hvordan tilstander skulle det bli? Sånn er ikke Norge eller Universitetet i Oslo. Det avgjørende er å se at institusjonen legger ufattelig mye energi i pedagogikk, ikke hva én person sier.
Den neste delen av debatten dreide seg om dårlig kommunikasjon mellom studenter og fakultetet.
- Dere sier at dere vil ha tilbakemeldinger, men foranledningen til denne debatten er kritiske tilbakemeldinger i høst. Likevel ble samme forelesningsrekke uten endringer gjennomført på nytt. Kan dere forstå at studentene føler at de ikke blir hørt? undret Rikke Skjørshammer Klafstad.
- Det skjønner jeg godt, situasjonen var spesiell med tanke på at faget kommer to ganger i studieløpet. Dette er et fag som har en tilknytning til de andre fagene, og det vil være et pedagogisk poeng å trekke inn disse. Jeg har full forståelse for disse tilbakemeldingene. Der har vi rett og slett ikke levert godt nok. Vi prøver rette opp det med ekstra forelesninger i det aktuelle faget, sa Erling Hjelmeng, og gav studentene rett.
- Vi mangler i dag et generelt tilbakemeldingssystem, men det vil komme stand, fortsatte Hjelmeng.
Det har stormet rundt professor Benedikte Høgberg den siste uken, men hun har også mottatt bred støtte. Høgberg stilte imidlertid ikke på debatten på Frokostkjelleren Arkivfoto: Advokatbladet
Jusstudentene i Oslo sitt mangeårige tilholdssted Frokostkjelleren var fylt til randen under den drøyt timeslange debatten.
Sigrid Østvik og Rikke Skjørshammer Klafstad kunne fortelle om synkende tillit til fakultetet blant flere av sine medstudenter.
TAR SELVKRITIKK: Studiedekan Erling Hjelmeng erkjenner at systemet for tilbakemeldinger fra studentene ligger langt bak andre universiteter, og er klar for å rydde opp i situasjonen.
