TILFREDS: Anine Kierulf i NIM er fornøyd med danskenes forsøk på å overstyre Menneskerettighetsdeomstolens uavhengighet på asylområdet ble kontant avvist i København.
Ingen asyl-innskrenkninger i EMK
Danskenes forsøk på å gi nasjonalstatene mer makt i asylsaker er avvist. Norske menneskerettighetseksperter er godt fornøyd med resultatet, mens dansk jusprofessor mener nordmennene legger gale premisser for debatten.
Anine Kierulf er fagdirektør i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), som har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge.
– I forhold til det opprinnelige forslaget er endringene er så store og hele tonen så radikalt forandret at Københavnerklæringen langt fra er noen «seier» for danskene, sier hun.
Erklæringen ble vedtatt da justisministerne i medlemslandene i Europarådet møttes i København 12. og 13. april.
«Negativ tone»
Danmark har formannskapet i Europarådet dette halvåret, og foreslo at medlemslandene skulle vedta en felles erklæring der særlig ett punkt vekket debatt: Punkt 26, et forslag om å gi mer makt til nasjonalstatene i asyl- og innvandringssaker.
Sverige, Finland og flere andre stater hadde sterke innvendinger mot forslaget, og også Europarådets såkalte Standing Committee sa i en uttalelse at «den negative tonen i erklæringen vil undergrave menneskerettighetsbeskyttelsen i Europa».
Her hjemme fikk regjeringen kraftig kritikk fra blant andre Kierulf for ikke å ha involvert fagmiljøene på menneskerettigheter i Norge i sitt arbeid med erklæringen.
Kritikken ble også tatt opp i Stortinget 10. april av flere partier. «…Regjeringen har unnlatt å kommentere art. 26. Dette tolkes internasjonalt slik at Norge stiller seg bak art. 26 slik den er formulert», heter det i et representantforslag fra flere SV-politikere.
Ingen skam å snu
Norges ferske justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) varslet, etter spørsmål fra SV, at Norge ikke ville støtte forslaget.
– Jeg er blant dem som synes at Den europeiske menneskerettsdomstolen har en viktig rolle å spille. Jeg mener at når det gjelder de grunnleggende oppgavene som den er satt til å behandle, er det viktig ikke å svekke den, sa justisminister Tor Mikkel Wara i Stortinget.
Anine Kierulf håper at regjeringen har tatt lærdom av kritikken.
– Prosessen ville ikke bare fått større demokratisk legitimitet ved at sivilsamfunnet og fagmiljøene ble involvert underveis, man kunne jo også fått innspill man faktisk synes var gode. Jeg er glad for den klargjøring vår nye justisminister har kommet med. Det er ingen skam å snu, kommenterer hun.
Styrker domstolen
Frode Elgesem leder Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, og har også prosedert saker for EMD. Han er glad for resultatet i København.
– Statene bekrefter sin dype og grunnleggende tilslutning til konvensjonen og klageretten til EMK som hjørnesteinen i systemet for å beskytte menneskerettighetene i Europa, sier han.
– Det er først og fremst en del staters manglende etterlevelse av konvensjonen og dommene, ikke EMDs tolkingsstil og utvikling av konvensjonen, som bidrar til det store antall klager, og som er EMDs hovedproblem, sier han.
Hvordan Menneskerettighetsdomstolen skal sikre at medlemslandene retter seg etter EMDs domsavsigelser tar, ser han derimot ingen åpenbar løsning på.
– Manglende reelle sanksjonsmuligheter mot stater som velger å bryte sine internasjonale forpliktelser, er folkerettens akilleshæl, sier Elgesem.
– Men det er meget positivt at erklæringen nå peker ut manglende etterlevelse som hovedutfordringen.
