For om lag halvannet år siden ble Isolasjonsgruppen opprettet i regi av Advokatforeningen. Målet er å prøve lovligheten av isolasjon for retten med et ønske om å endre praksisen på området.
- Bruk av isolasjon er en dårlig norsk vane, sier Bendik Falch-Koslung. Han er partner i advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co og leder av isolasjonsgruppen.
- Det er en engasjerende og spennende problemstilling, men det er et tålmodighetsarbeid uten noen «quick fix». Det er den manglende prinsipielle tenkningen som jeg tror er hovedproblemet, mener Falch-Koslung.
Jakter fremdeles de gode sakene
Isolasjonsgruppen består av advokat Frode Sulland, advokat Nora Hallén, advokat Thomas Horn og Vilde Svendsrud fra fengselsgruppen til Jussbuss i tillegg til Falch-Koslung.
- Vi leter fortsatt etter de virkelig gode sakene, sier han og forteller at det er vanskelig å nå ut til de aktuelle menneskene.
- Det er en utfordring at fangene må søke selv og de som har de beste sakene, er ofte de som ikke har ressurser til å søke.
Han sier gruppen gjør flere oppsøkende tiltak, men at de som er utsatt for den mest alvorlige isolasjonen og kanskje sitter på et høyrisikofengsel, ikke får informasjonen.
- De menneskene har ikke vi tilgang til. Det er en stor utfordring.
Falch-Koslung sier det kun er noen få saker de skal prøve for domstolen, men at de foreløpig ikke har tatt ut noen stevning.
- Det er avgjørende at man får presedens, så området må være generelt nok til at den har virkning utover den enkelte sak. I tillegg er det sånn at jo dårligere begrunnelse staten har for å isolere, jo bedre sak har vi, forteller han.
En kulturell svikt
I mai kom FNs torturkomité med sin rapport om hvordan Norge følger opp torturkonvensjonen. Komiteen er bekymret for den praktiserende isolasjonen av innsatte i varetekt og under soning. Norge får også kritikk for isolering av psykisk syke i fengsel.
- Jeg tror det er det største menneskerettslige problemet vi har i Norge. Det er sannsynligvis det området hvor norsk rett oftest svikter i forhold til våre folkerettslige forpliktelser. Samtidig er det et område hvor rettshjelpen er veldig dårlig, særlig da for de som soner dom, sier Falch-Koslung
Det til tross for at FN og Europarådets organer har minnet Norge på dette hver gang de har kommet på besøk siden 90-tallet, skal vi tro gruppelederen.
- Først og fremst er det en grunnleggende kulturell svikt. Man klarer ikke å se på isolasjon som alvorlig nok. Isolasjon bør være den siste utvei der det absolutt er nødvendig, hvor det er gode samfunnsmessige hensyn som gjør at den som isoleres faktisk også må isoleres. Det skal alltid gjøres en individuell vurdering for hvert enkelt tilfelle. Ressurshensyn, ferieavvikling og slike ting er aldri en god nok vurdering, konstaterer Falch-Koslung.
Flere isolasjoner i 2017
Tidligere i sommer sa Advokatforeningens generalsekretær, Merete Smith, at det er en skam hvordan isolasjon brukes som maktmiddel i Norge. Hun savner politisk vilje til både å forstå og endre dagens isolasjonspraksis.
– Det er ingen av våre naboland som setter folk, som hverken er utagerende eller en fare for seg selv, på glattcelle. Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal gjøre det heller, sa hun og fortsatte:
– Politikerne synes ikke villige til å sette seg inn i hvor skadelig det kan være.
Tall fra Kriminalomsorgen viser at totalt 6708 utelukkelser ble registrert i 2017, sammenliknet med både 2015 (6161) og 2016 (6489) er det en økning. Likevel har antall utelukkelsestimer gått ned. I 2015 ble innsatte isolert i over én million timer til sammen, mens tallet for 2017 viser drøye 855 000.
Vil endre kriminalomsorgen
Isolasjonsgruppen er en videreføring av Advokatforeningens glattcelleprosjekt, et prosjekt som førte til den såkalte «glattcelledommen» i Oslo tingrett juni 2014. Dommen slo fast at isolasjon av arrestanter ikke er lovlig uten en konkret vurdering av om det faktisk er behov for isolasjon.
Isolasjon er en krenkelse av rett til privatliv og familieliv, og i strid med EMKs artikkel 8 (retten til respekt for privatliv og familieliv) og artikkel 14 (forbud mot diskriminering), slo retten fast.
Daværende leder av Forsvarergruppen, Frode Sulland, kalte bruken av glattceller for «det mest omfattende brudd på menneskerettighetene i norsk rettshistorie».
- Vi håper jo å få til noen varige endringer innad i kriminalomsorgen, på samme måten som vi fikk til i glattcelleprosjektet, sier Falch-Koslung.
- Vi trenger hard juss
Falch-Koslung mener det er på sin plass med en faktisk gjennomgang av alle tilfellene av isolasjon.
- Vi må etablere en mer kritisk holdning til om isolasjon faktisk er nødvendig og undersøke hva som kan gjøres for å unngå det. Vi trenger en eller flere saker hvor staten erkjenner at dette er menneskerettsstridig. Jeg tror ikke man får til det uten hard juss.
Nå oppfordrer han advokater til å dele isolasjonsgruppens budskap.
- Dersom advokater kommer i kontakt med personer som kan være aktuelle, er det jo fint hvis noen kan tipse oss eller oppfordre klienten til å søke, sier Falch-Koslung.
