Nå gjelder ny hvitvaskingslov: Den kan sette advokatene i en klemme
- Den nye loven gjør det krevende for en advokat å finne grensen mellom taushetsplikt og rapporteringsplikt. Rapporteringen kan både krenke klientens rettigheter, samtidig som man potensielt begår en straffbar handling, sier lederen av regjeringens hvitvaskingsutvalg.
- Advokatene står i et spenningsforhold, både prinsipielt og praktisk, mellom retten til konfidensiell bistand og rapporteringsplikt til Økokrim, sier Jon Petter Rui.
Han er jussprofessor både ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen, og det var han som ledet det regjeringsoppnevnte hvitvaskingsutvalget.
Loven, LOV-2018-06-01-23, gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og innebærer nye tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det betyr at mange advokater blir nødt til å stramme inn hvitvaskingsrutinene - og kanskje å trå enda mer varsomt.
Rui peker på at retten til konfidensiell bistand er vernet av Grunnloven § 102, så vel som EMK artikkel åtte.
- Dette er kanskje det viktigste advokatene har å forholde seg til og sette seg inn i. Det er mye mer problematisk for en advokat å gå for langt i å rapportere, sammenliknet med en bank eller en eiendomsmegler. For en advokat kan rapporteringen både krenke klientens rettigheter, samtidig som man potensielt begår en straffbar handling, sier han.
Advokatforeningens informasjon om hvitvasking og oppdaterte rutiner kan du leseHER!
- Mange grensetilfeller
Rui sier det kan være vanskelig å vite hvor grensen mellom taushetsplikt og rapporteringsplikt skal gå.
- Utvalgets oppfatning er at grensen for taushetsplikten slik vi kjenner den fra andre sammenhenger, må legges til grunn når man tar stilling til om man har rapporteringsplikt. Hvis man driver med rettslig rådgivning er alle opplysninger og alt man får vite taushetsbelagt.
Rui peker på to andre utgangspunkt hvor man derimot er underlagt regelverket: Dersom man driver advokatvirksomhet uten rettslig rådgivning, typisk som eiendomsmegler, og dersom man håndterer transaksjoner uten rettslig rådgivning. I disse tilfellene er det klart at man har rapporteringsplikt, ifølge professoren.
- Men mellom disse finnes det grensetilfeller. Hva gjør man hvis oppdraget både dreier seg om rådgivning og transaksjoner? Hvis man her følger linja til Høyesterett, kan en transaksjon si noe om innholdet i et rettsråd. Da vil taushetsplikten gå foran rapporteringsplikten. Det er en formålsorientert tolkning og gir et godt vern av retten til konfidensiellrettslig bistand.
Disharmoni mellom opplysningsplikt og taushetsplikt
Rui mener en advokat i mange tilfeller kan havne i situasjoner med tydelig disharmoni mellom taushetsplikten og opplysningsplikten om hvitvasking.
- Et eksempel er hvis advokaten har taushetsplikt og vitneforbud i en sak om grov kriminalitet, og retten ikke har lov til å ta imot forklaring. Da blir det fort en disharmoni hvis man samtidig har opplysningplikt om hvitvasking. Det er lite rasjonelt om det ikke er samme konfidensialitet i strafferettssporet som hvitvasking.
Rui forteller at det regjeringsoppnevnte hvitvaskingsutvalget selv hadde et forslag for å bøte på situasjonen og sikre taushetsplikten.
- En del av utvalget foreslo å opprette et filtreringsorgan, som gjør at advokatene ikke trenger å rapportere mistanke direkte til Økokrim i førsteomgang, men heller til Advokatforeningen. På den måten blir det i så fall opp til foreningen å ta stilling til om det skal rapporteres videre. Slik løser man det i Belgia og Frankrike blant annet.
Han forteller at dette var en nødvendig forutsetning for at rapporteringsplikten i det hele tatt ble akseptert i de nevnte landene.
- Dette burde også være på plass før man pålegger advokater rapporteringsplikt, mener Rui.
Alle bedrifter må tilpasses lovverket
Nå blir det krav om at hver enkelt bedrift må tilpasse lovverket etter sin egen virksomhet, og alle klienter og oppdrag må risikovurderes uavhengig av størrelsen på advokatfirmaet.
Dette er noen av de viktigste punktene i den nye loven:
Inntil ni millioner kroner i overtredelsesgebyr for advokater.
Styrket fokus på risikobasert kontroll.
Krav om skriftlighet i alle ledd.
Krav til forsterket kontroll ved inntak av politisk eksponerte personer som klienter, såkalte PEPs.
Utvidede sanksjonshjemler for Tilsynsrådet.
[su_box title="Dette må advokater kunne svare på:" style="noise" box_color="#d846ea" title_color="#fefefd"]
Hvordan kan min virksomhet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering?
Hvilke klientgrupper og hvilke transaksjonstyper innebærer risiko for hvitvasking og terrorfinansiering?
Er vår risikovurdering av virksomheten skriftlig og oppdatert?
Er rutinene skriftlige, oppdaterte og godkjent på øverste nivå (styret)?
Er det utnevnt en hvitvaskingsansvarlig i ledelsen med ansvar for å føle opp rutinene?
Har vi systemer for opplæring av ansatte? Følges disse opp? Er ansatte kjent med risiko og rutiner?
Hvor nøye er vi på å dokumentere at vi har gjennomført hvitvaskingskontroll?
Kilder: Kristine Frivold Rørholt og Susanne Munch Thore