- Skal man lage en chatbot uten å kunne tema godt, svikter man fort

Den 20. juli i år kom den nye personopplysningsloven. Noen måneder før det igjen, mens snøen smeltet og vinter gikk mot vår, fikk de ansatte i Advokatfirmaet Erling Grimstad en idé.

- Med den nye loven følger et behov for å beskytte enkeltindivider, både de som opplever ID-tyveri og de som gjerne vil gjemme seg av ulike grunner. Det å hjelpe virksomheter med å etterleve disse kompliserte personvernkravene falt seg naturlig for oss, sier Erling Grimstad selv.

Tidligere jobbet han i toppen av Økokrim og ledet det første granskningsteamet i Norge. Da måtte han lære mye om personopplysningsloven - så mye at han i dag er en ettertraktet rådgiver på tema.

- Vi ønsket å gjøre GDPR mer tilgjengelig for folk flest. På vårparten i år kom ideen om en chatbot.

Vil forebygge risiko

Like før helgen ble chatboten lansert som en digital personvernrådgiver. Tanken er at den skal kunne installeres i en virksomhets intranett eller driftsmiljø.

- Vi vil at chatboten skal kunne svare på alle enkle personvernspørsmål. I tillegg skal brukeren kunne få veiledning til avtaler, protokoller og så videre, sier Fredrik Bergsmark Grimstad.

Sammen med kollegene Erling Grimstad og Bjørn Bäckstrøm Mæland, har han utviklet chatboten i samarbeid med start up-bedriften Law Tech Factory i Forskningsparken. Målet er at chatboten skal kunne svare på rundt åtti prosent av spørsmålene som kommer inn. De aller mest krevende spørsmålene, håndterer advokatene selv.

- Personvern er et område hvor alle ansatte i en virksomhet må gjøre det riktig. Det krever ikke mer enn én feil fra én ansatt før bedriften kan få sanksjoner fra Datatilsynet, tilføyer Grimstad.

- Krever mye jusskompetanse

Den digitale rådgiveren skal kunne brukes av alle virksomheter eller ansatte som håndterer problemstillinger knyttet til personvern.

- Chatboten tilpasser svaret til den enkelte. Ved å svare på spørsmål blir man ledet gjennom en beslutningsvei steg for steg. Samtidig definerer den vanskelige begreper og gir tips om annen informasjon som kan være relevant, sier Bergsmark Grimstad.

For at chatboten skal kunne svare på å så mange spørsmål som mulig, må den hele tiden mates med informasjon og læres opp. Jo flere spørsmål personrådgiveren får, jo smartere blir den. Derfor er det viktig med en omstendelig testperiode for å tette så mange hull som mulig, forklarer Grimstad.

- Arbeidet har tatt en del tid. Vi har jobbet mest med lovtekster og hvordan vi kan gjøre tekstene tilgjengelig for folk flest.

Dette er et resultat av hardt arbeid fra jurister og krever mye jusskompetanse, fortsetter Grimstad.

- Skal man lage en chatbot uten å kunne tema godt, svikter man fort.

- Vi opplever at mange synes det er fortvilende når man skal bli veiledet av en offentlig myndighet som samtidig driver tilsyn. Det er mange spørsmål det ikke finnes et tydelig svar på via Datatilsynets nettsider, men kunden må kunne få gode råd likevel. Her kommer chatboten inn.

Satser på tech

Advokatfirmaet Erling Grimstad er ikke alene om å slippe nye teknologiske jussløsninger i disse dager.

Haavind har nylig utviklet en robot som bidrar til å effektivisere bobehandlingen under konkursbo, og Wikborg Rein har blitt samarbeidspartnere med ODA-nettverket for kvinner i tech.

Innovasjonsselskapet Law Tech Factory har sett nærmere på statusen for legal tech i Norge. De konkluderer med at mye har skjedd siden de selv ble etablert sommeren 2017.

I samarbeid med Lawbotics lanserer Huseiernes landsforbund i dag automatiske leiekontrakter for bolig. Her kan hele kontraktsprosessen løses elektronisk med signering via Bank-ID til slutt.

I fjor var det om lag 60.000 mennesker som lastet ned standardkontrakten for utleie av bolig fra Huseiernes nettsider. Problemet er bare at mange sliter med å fylle den ut og den juridiske avdelingen bruker mye tid på å forklare innholdet, forteller advokat Morten Fæste.

- Nå trenger ikke medlemmene forholde seg til selve kontrakten før den er ferdig fylt ut. De svarer istedenfor på en rekke spørsmål som til slutt ender i et ferdig dokument. Dermed blir det vanskeligere å svare feil og medlemmene trenger ikke å forholde seg til jussen, sier han.

- Før var teknologi nesten som magi

Mens advokatene i Huseiernes landsforbund har utviklet og følger opp innholdet i kontrakten, er det Lawbotics som står for den tekniske løsningen kalt Lexolve.

- Vi skal ikke så langt tilbake i tid før legal tech eller law tech var fremmedord for en gjennomsnittsadvokat eller jurist. Man hadde "futureistene" som snakket om storteknologi, som blockchain og kunstig intelligens, men nå har vi kommet til et nivå hvor vi heller snakker om "vanlig" teknologi som kan forenkle jussen, slik som eksempelvis programvare, sier Merete Nygaard, gründeren bak og leder av Lawbotics.

- Før var teknologi nesten som magi. Nå kan man klare mye med enkle midler, men vi anbefaler alltid at man definerer det faktiske brukerbehovet før man eventuelt bestiller et teknologisk verktøy utenfra, sier hun.

- Det hjelper å være teknologiinteressert

Foreløpig er det kun utleiekontraktene som er automatisert, men det stopper ikke her, forteller Fæste og sier de skal følge opp med flere elektroniske kontrakter.

- Det som gjør denne løsningen spesiell, er at vi kan oppdatere den selv uten å kunne koding. Selv om Lawbotics står for det tekniske, kan vi fornye innholdet uavhengig av dem, sier han.

Det er også litt av poenget med vektøyet Lexolve legger Nygaard til.

- Jeg hadde en tanke om å gjøre alle juridiske dokumenter enklere for den generelle bruker. Vi ønsker ikke å være et konsulentselskap, men heller lage en løsning som kan brukes av mange og som passer flere selskap.

Nygaard har selv åtte år som forretningsadvokat i Wiersholm på baken før hun startet Lawbotics. Fæste mener det hjelper godt å ha en teknologiinteresse i bunn.

- Da er det enklere å være åpen for ny teknologi og nye ideer. Jeg jobber vanligvis med en del tradisjonelle advokatoppgaver, så å jobbe med dette var et friskt pust. Rett og slett veldig kult, sier Fæste.