Aktørene i retten må beregne tiden edruelig og riktig, og holde seg til planen, sa førstelagmann Magni Elsheim da hun holdt foredrag på årets høstseminar for Forsvarergruppen.
Førstelagmann: - Domstolene tvinges til å bli hardere i klypa
Fordi domstolene får trangere budsjetter, tvinges dommerne til å skjære sakene mer til. Forsvarere må bli flinkere til å beregne korrekt tidsbruk i straffesaker.
Det sa førstelagmann i Gulating lagmannsrett, Magni Elsheim, da hun holdt foredrag om forberedelser og gjennomføring av hovedforhandling i lagmannsretten på høstseminaret til Forsvarergruppen.
Hun startet med å si at hennes innspill var knyttet til straffesaker av normal lengde og omfang, og kom så med det hun kalte «et lite hjertesukk».
– Det er utrolig vanskelig å få en forsvarer til å overlate en sak til en kollega, selv om ordreboken er full, mens søknader om forsvarerbytter hagler inn, dersom det dukker opp en mer spennende sak. I Gulating kunne sakene ha kommet tidligere opp, dersom det hadde vært enklere å få partene til å møtes, sa Elsheim.
At berammelser tar lang tid i domstolene skyldes like mye – bortsett fra i Borgarting – at man har problemer med å få partene til å møtes, som det skyldes lang saksbehandlingstid i domstolene, mente hun.
– Et annet problem er å komme til bunns i hvor mye tid som vil gå med i hver enkelt sak. Domstolene er prisgitt innspill fra aktørene, og det blir skutt både over og under mål ganske jevnlig. For oss er det veldig viktig at vi «treffer merket». Dommerne er på reise halvparten av tiden i lokale domstoler, og da er det ille om det settes av for lite eller for mye tid, sa Elsheim.
Vil skjære mer til
– Med de stramme budsjettene som politikerne trer ned over domstolene nå, og den nedbemanningen vi er tvunget til å gjennomføre, må dere forvente at vi blir tiltagende opptatt av tidsbruk og av hvordan vi kan skjære til og administrere sakene bedre.
Det foregår en struping av domstolene, og pengene styrer, sa hun.
– Uavhengigheten kan bli skvist hos oss, men det er vi bevisst på. Men det er nok ingen dommere som er i tvil om at saker ofte kan konsentreres mer, uten at det går ut over ett eneste rettssikkerhetsprinsipp. I Norge bruker vi mye tid på ankesaker. Vi er i en skvis, og vi vil bli tvunget til å være litt hardere i klypa, sa Elsheim.
Vil ha radikale grep
Forslagene til ny straffeprosesslov som vil gi dommerne tilgang til sakens dokumenter på forhånd, vil hjelpe litt på vei, mente hun.
– Men min personlige oppfatning er at effektivisering vil kreve mer radikale grep, for eksempel at man i ankesaker overprøver det som er omtvistet, men ikke gir hele saken en full, ny prøving.
Hun snakket videre om en ny veileder for dommere som er under utarbeidelse. Der gis dommere blant annet råd om hvordan de skal opptre vis-a-vis partene i retten.
«Vent med spørsmål som kan vente. Respekter at aktørene kan ha en tanke for hvor de vil med sine spørsmål, og forvent at de har det. Aktørene kan trenge å få brikker på plass før poenget serveres», heter det i veilederen.
Og videre: «Respekter at forsvarer må gjenta tema som er berørt og kan ha behov for å gjenta et spørsmål i en annen sammenheng eller med en annen vinkling. Ren repetisjon er derimot dobbeltbehandling og kan være egnet til å forvirre eller tilsløre. Følg aktivt med.»
FORSVARERGRUPPENS HØSTSEMINAR 2018
Forsvarergruppens årlige seminar ble arrangert på Sundvolden hotel 20. og 21. oktober.
På programmet stod følgende poster:
Ungdom og straff, en praktisk tilnærming: Foredrag ved advokatene Marijana Lozic og Cecilie Nakstad.
Etikk i praksis; gruppediskusjoner ledet av advokat Cathrine Grøndahl.
Debatt om den humane strafferettspleien med førsteamanuensis Sverre Flaatten fra Politihøgskolen, leder av Justiskomiteen på Stortinget, Lene Vågslid (Ap), og tidligere statssekretær i Justisdepartementet, Sveinung Rotevatn (V).
Tilregnelighet før og nå ved psykiater Randi Rosenqvist.
Foredrag om mediehåndtering ved advokat Halvard Helle.