– Opplagte feil må korrigeres, sa Forsvarergruppens leder Marius Dietrichson (til høyre). Han og Anders Ryssdal innledet på Advokatforum i Høyesterett.
Advokater møtte dommerne i Høyesterett: Ber om ankenekt-begrunnelser og mer åpenhet
Høyesteretts ankesiling er for lite transparent, og det er ikke lett å forstå hva som vurderes som prinsipielt viktig når anker avslås.
Dette var synspunkter som kom frem da Høyesterett i slutten av november for første gang inviterte til Advokatforum – en møteplass mellom alle dommerne i Høyesterett og advokater.
– Formålet med møtet er å legge til rette for en god og konstruktiv dialog mellom Høyesterett og advokatene som gruppe. Store endringer har skjedd de siste årene, og sakene er nå mer sammensatte og kompliserte. Høyesterett er tilnærmet en ren prejudikatdomstol, og arbeidsfellesskapet mellom dommerne og advokatene blir stadig viktigere, sa justitiarius Toril M. Øie da hun ønsket velkommen.
Annonse
Temaet for det aller første advokatforumet var ankesiling.
Glittertind-advokat Nils-Henrik Pettersson sa at han ikke var helt enig i at ankesilingen skjer på den rette måten.
Ikke transparent nok
– Man skal være ydmyk overfor ankeutvalgets oppgave, og jeg håper dette møtet kan bringe oss fremover, sa advokat Nils-Henrik Pettersson.
– At Høyesterett er en prejudikatdomstol er for så vidt riktig, men det sies klart i tvistelovens forarbeider at det fortsatt skal være en oppgave for Høyesterett å slå ned på gale avgjørelser. Vi har alle avgitt ed på å fremme rett og hindre urett. Dette må innebære at Høyesterett må kunne oppheve avgjørelser som er åpenbart gale. Når jeg sier i selskapslivet at Høyesterett – satt på spissen – ikke er opptatt av om en avgjørelse er gal eller riktig, så blir folk forskrekket, sa Pettersson.
Han kalte Høyesteretts praksis for en «hjemme-alene-fest» for lagmannsrettene, og mente at det er et problem at ankesilingen ikke er transparent.
– Jeg jobber med entreprise, og der spriker ting i alle retninger. Det er ikke noe særlig veiledning i standardbegrunnelsene. Av og til lurer jeg på om dere har forstått hva som er prinsipielt, og hvem i Høyesterett som mener det. Er den en utreder på 28 år som er en begavet jurist som skal mene noe om hva hele entreprenørbransjen mener? For igjen å sette det på spissen, sa Pettersson.
Vil ha begrunnelser
Anders Ryssdal, tidligere leder av Advokatforeningen og også han partner i Glittertind, mener at Høyesterett bør vurdere å begrunne ankeutvalgets avgjørelser i stedet for å nøye seg med en formelhenvisning.
– Hvis jeg kommer hjem og sier at jeg har sett et interessant dyr, og at det ikke var en katt, så er det en negativ begrunnelse som ikke sier noe nyttig. Kanskje det er behov for nye verktøy? Det er ingen ting som hindrer ankeutvalget i Høyesterett fra å si hva de egentlig mener, mente Ryssdal.
– Kanskje de også skulle hatt et «not ripe for decision»-alternativ, som man har i enkelte andre land. Det kunne bety at Høyesterett signaliserte at neste gang det kommer en slik sak, så vil rettsfeltet være mer modent. Advokater og forskere ville da kunne vite at spørsmålet var satt på agendaen, og at Høyesterett ville komme på banen når flere underrettsdommer forelå, sa Ryssdal.
Han tok også til orde for å vurdere å endre Tvisteloven § 30-4, som sier at ankeutvalget må være enstemmig for å nekte en anke.
– Dersom man heller krevde et flertall i ankeutvalget for å slippe gjennom en anke, måtte dommeren overbevise sin kollega, noe som ville være nyttig og gi bedre diskusjoner, mente Ryssdal.
Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal forsikret om at dommerne alltid setter seg inn i sakene selv, og at det ikke er utrederne som henviser.
Ikke bare prejudikat
Forsvarergruppen advarer mot en utvikling der Høyesterett ikke lenger tar ansvar for å korrigere opplagte feilavgjørelser, men bare skal stå for rettsutviklingen og se fremover i tid.
– Vi ser at det fremmes tanker eller friske forslag om at Høyesterett nå kan trekke seg mer og mer tilbake til fordel for lagmannsrettene. Det vil vi advare mot. Tvert om bør flere saker siles inn. I tilfeller der Høyesterett ser at det opplagt er blitt begått en grov urett mot et enkeltmenneske, bør domstolen prøve saken, uansett sakens overføringsverdi, sa Marius Dietrichson, leder i Forsvarergruppen.
Vil ha veiledning
Riksadvokat Tor-Aksel Busch trakk frem eksempler på saker som etter hans oppfatning burde ha sluppet gjennom ankesilingen i Høyesterett.
– En sak gjaldt tre æresdrap som ble begått i Pakistan. Saken stilte oss overfor store utfordringer, da foreldrene, som i lagmannsretten ble dømt til 21 års fengsel, ikke var i Pakistan da drapene ble begått.
– Et annet eksempel gjaldt overgrep via internett, der en ung gutt fikk lang fengselsstraff. Lagmannsretten sier uttrykkelig at det ikke finnes sammenlignbar praksis, og saken har ulike perspektiver som etter mitt syn skulle tilsi at saken ble handlet i landets høyeste domstol.
– Også ungdomsstraff er et felt som trenger den veiledningen som ligger i Høyesteretts avklaring, sa Busch, som mente at påtalemyndigheten generelt anker for lite.
