Justisdepartementet advarer mot Brexit-konsekvenser for advokater

På dagen, to år etter at Storbritannia ga EU formell beskjed om at de ønsker å trekke seg ut, skal Brexit etter planen skje 29. mars 2019 klokken 23.00 - med mindre EU-landene bestemmer seg for å utsette utmeldingen.

Fremdeles er det usikkert hvordan utmeldingen vil bli regulert. Nå advarer Justis- og beredskapsdepartementet om potensielle konsekvenser de mener det er viktig å være klar over for advokater, jurister og studenter dersom Brexit blir et faktum uten en avtale mellom EU og Storbritannia.

LES OGSÅ: Thommessen: – London-kontoret vil fortsatt være viktig fremover

Nesten umulig å få autorisasjon som advokatfullmektig

Dersom man har tatt en juridisk utdannelse eller fått advokatbevilling i Storbritannia, kan man fortsatt søke om å bli autorisert som norsk advokatfullmektig etter utmeldingen.

Likevel understreker departementet på sine nettsider at vilkårene etter dagens regler er "strenge for personer med utdanning fra tredjeland».

Dermed vil en Brexit uten avtale få konsekvenser for nordmenn som har startet på jussutdannelse i Storbritannia med et mål om å søke autorisasjon som advokatfullmektig i Norge senere. Justisdepartementet understreker at det er kontakt mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet om dette spørsmålet.

Britiske advokater faller under kvalifikasjoner fra tredjeland

Hvis Brexit blir et faktum uten en avtale, vil britiske advokater i Norge bli behandlet etter reglene som gjelder for advokater med kvalifikasjoner fra tredjeland.

Videre påpeker departementet at det er like regler for EØS-advokater og andre utenlandske advokaters adgang til midlertidig tjenesteyting. Derfor vil ikke en Brexit uten avtale endre britiske advokaters mulighet til å tilby sine advokattjenester midlertidig i Norge.

Til gjengjeld vil britiske advokaters etableringsrett i Norge bli berørt. Etter utmeldingen må de i praksis etablere seg som utenlandske advokater som kun skal yte rettshjelp innenfor hjemlandets- og internasjonal rett.

Basert på enigheten mellom statsministrene Erna Solberg og Theresa May fra oktober 2018, er ambisjonen at alle briter med familie som bor i Norge ved slutten av mars skal få mulighet til å bli boende. I utgangspunktet på samme vilkår som i dag.

Foreslår Storbritannia som visumfritt tredjeland

Schengen-avtalen begrenser Norges mulighet til å velge visumpolitikk overfor tredjeland. EU-kommisjonen har i forhandlingene foreslått å sette Storbritannia på listen over visumfrie tredjeland, noe Norge da blir forpliktet til å følge.

For Norges del sikres gjensidig visumfrihet med Storbritannia gjennom bilateral noteveksling og avtale fra henholdsvis 1947 og 1948, skriver departementet.

Overgangsperiode mot 2020

Dersom utmeldingen går som planlagt og Storbritannia er faktisk er ute av EU 29. mars klokken 23.00, vil det fram mot utgangen av 2020 være en overgangsperiode hvor det aller meste i hovedsak fortsetter som før, men unntak av britenes fravær i EUs beslutningsprosesser, skriver VG.

Det er altså i denne perioden, på om lag 21 måneder, at man skal forhandle om framtidens forhold mellom Storbritannia og EU. Dersom partene ønsker kan denne perioden utvides i inntil to år.