Kina-opptur for norske advokater

Wikborg Rein er det eneste norske advokatfirmaet med tilstedeværelse i Kina gjennom sitt kontor i Shanghai. Det ble etablert i 2002 og i nesten seks år, fra 2008 til 2013, satt partner og styreleder Geir Sviggum i førersetet.

Under sin tid i Kina mottok han en rekke utmerkelser, blant annet ble han av en Thomson Reuters-publikasjon omtalt som en av de hundre meste innflytelsesrike advokatene i hele Asia. Fra våren 2010 var han også styreleder i det norske handelskammeret i Shanghai.

– Hele opplevelsen ble et vanvittig eventyr. Vi reiste svært mye og besøkte alle land i regionen. Profesjonelt var det også en ekstremperiode for utvikling av vår virksomhet mot Kina og ikke minst vår rolle for det norsk-kinesiske forretningsmiljøet. Shanghai-kontoret vokste i stor hastighet, mimrer han, fra toppen av Wikborg Rein et steinkast fra Aker brygge.

Bistand her, bistand der

Erfaringen fra Kina gir firmaet en unik kompetanse til å bistå både kinesiske interessenter i Norge, og nordmenn på jakt etter gode investeringer i Kina, mener han, og understreker at Kina er mulighetenes marked også for advokater.

– Vi bistår norske selskaper mot Kina og kinesiske parter, og vi bistår kinesiske interesser i Norge. Av de norske firmaene er det vel bare vi som gjør det første, men mange kan gjøre det siste, slår Sviggum fast.

– Vi har stort sett vært med i en eller annen form på de aller fleste kinesiske oppkjøp i Norge, det være seg på selger-, kjøper- eller finansieringssiden. Men vi ser naturlig nok også andre norske firma i disse prosessene som har svært begrenset forutgående erfaring med Kina og kinesiske klienter.

Samarbeid i ny drakt

I oktober reiste norgeshistoriens største offisielle utenlandsdelegasjon til Kina: Sammen med kongeparet deltok over tre hundre næringslivstopper, inkludert representanter fra de seks advokatfirmaene Wikborg Rein, DLA Piper, Wiersholm, Simonsen Vogt Wiig, Haavind og Schjødt.

Kina-delegasjon har av norske medier blitt omtalt som en «kontraktsfest». Flere av de norske advokatfirmaene benyttet muligheten til å etablere kontakt med kinesiske selskaper og potensielle samarbeidspartnere.

Tidligere har den norske næringen i Kina i hovedsak handlet om shipping, skip og offshore, men dette er i ferd med å endre seg.

– Nå er det hele mer diversifisert. Det handler også mye om fornybar energi, teknologi og helt andre, nye ting. Eksempelvis sendes den norske animasjonsserien om båten Elias på kinesisk barne-tv. Det norske eierselskapet har inngått et samarbeid med CCTV, det kinesiske motstykket til NRK. Det er ganske langt unna den tradisjonelle eksponeringen norsk næringsliv har hatt mot Kina, eksemplifiserer Sviggum.

I Kina alene bor om lag tjue prosent av hele verdensbefolkningen, og den kinesiske økonomien vokser i racerfart. For stadig flere norske selskaper er Kina blitt svært viktig, enten gjennom betydelig produksjon i landet, eller gjennom samarbeid med kinesiske selskaper.

– Jotun er det største norske selskapet i Kina og har to tusen ansatte på bakken og flere milliarder kroner i omsetning der. Det blir viktig for oss som forretningsadvokatforbindelse for ledende norske industriselskaper å forstå deres eksponering mot Kina, og kunne bidra som strategisk rådgiver, sier Sviggum.

– Vår betydelige eksponering mot kinesiske investorer i Europa generelt, og Norge spesielt, er en bieffekt som har kommet på toppen som følge av den kombinerte kompetansen vi har.

Fremvekst av Kina-desker

Da det ble klart at Nobels fredspris skulle gå til den fengslede dissidenten Liu Xiaobo i 2010, brøt Kina den politiske kontakten med Norge. Fram til juletider i 2016 holdt kineserne avstand.

Her hjemme ble det diplomatiske arbeidet med å gjenopprette relasjonen fulgt med argusøyne. Da Kaare Oftedal, managing partner i DLA Piper, merket at normaliseringen var like om hjørnet, tok han og noen kolleger initiativ til å opprette en Kina-desk på DLA Pipers kontor i Norge. Med seg fikk de også de øvrige nordiske landene.

Nå er de et av flere norske firmaer med såkalte Kina-desker, sammen med blant annet Schjødt og KPMG.

– Kineserne, som mange andre, ser ofte på Norden som ett marked, og skiller ikke de ulike landene fra hverandre. Derfor etablerte vi Kina-desken som en nordisk enhet, og derfra var læringskurven bratt, fortelle Oftedal.

Den internasjonale mastodonten har rundt to hundre og femti kinesiske advokater fordelt på tre kontorer i Hong Kong, Beijing og Shanghai. Foreløpig er likevel den norske tilstedeværelsen liten.

– Hensikten var å etablere en mer formell kontakt med våre kinesiske kolleger, slik at vi kan jobbe sammen på transaksjoner, bli bedre kjent, jobbe mer aktivt opp mot deres klienter og skape forståelse for hva vi kan tilby fra Norge og Norden, sier han.

– Til nå er vår styrke kinesiske interessenter i Norge, og vi bistår dem på oppkjøp og infrastruktur. Den andre veien er vi fortsatt ikke helt i mål med, men med det lokale apparatet er vi bedre rustet enn de fleste, så dette vet vi vil løsne.

Norsk proteksjonisme

DLA Piper var med da kinesiske Qumei Home Furnishing Group kjøpte møbelkonsernet Ekornes og bistod Sichuan Road and Bridge Group (SRBG) i kampen om å bygge Beistadsundbroen i Nord-Trøndelag. Dette var to viktige seire for advokatfirmaets relasjon til Kina, sier Oftedal.

– Vår erfaring er at kinesere er mer relasjonsbundet og relasjonsavhengig enn hva vi er. Bro-saken gjorde at veldig mange hadde hørt om oss. Vi fikk henvendelser fra selskaper vi ikke hadde henvendte oss til, men som hadde hørt om oss av søsterselskapene sine. Den saken var en døråpner.

Samtidig viser Beistadsundbroen en økende negativ norsk proteksjonisme, mener Oftedal, og sier at dette er en utfordring.

– Flere selskaper vi har kontakt med merker en fiendtlig holdning til kinesere. Ikke på overordnet politisk nivå, men eksempelvis blant fylkespolitikere. Disse vil da ikke satse i Norge, fordi de mener markedet blir usikkert, og de risikerer å bli sparket ut av konkurransen på et helt uberettiget grunnlag. Det er jo kjempeskummelt.

– Samtidig som Norge reiser til Kina med den største delegasjonen fra Norge noensinne, kommer det kinesiske selskaper hit som møter lukkede dører. Det er irriterende, mener han.

– Kina er på vei til å bygge seg opp som den neste stormakten med masse kapital og masse investeringsvilje. Hvis de da ikke lenger ønsker å gå inn i det norske markedet, mister vi en kilde til spennende investeringsmuligheter begge veier. Det er veldig dumt. Jeg skjønner at man kan være skeptisk, men risikoene kan bli mange og store som følge av den.

Sterk utvikling

På andre siden av jorden i Shanghai, er det nå Christian James-Olsen som holder i rattet til Wikborg Reins kontor. Han har også tatt på seg jobben som styreleder i handelskammeret.

Selv anslår Wikborg Rein at de har bistått ved om lag nitti prosent av de norske selskapsetableringene i Kina de siste årene. Det vil si 12 selskaper siden normaliseringen var et faktum.

– Det har vært en formidabel utvikling. Da jeg ankom Kina for tre år siden var det sjeldnere og sjeldnere nyetableringen av norske selskaper. Dette har nå endret seg betydelig, sier han på telefon fra millionbyen.

På spørsmål om hvilke muligheter som har åpnet seg for den norske advokatbransjen, har James-Olsen mye på hjertet.

– Kina er som kjent for økt globalisering, og kinesiske selskaper ser nå i større grad mot Norden og Norge. Det vil nok i årene som kommer være flere oppkjøp i Norge på tvers av sektorer som vil gi arbeid for en rekke norske advokater, sier han og fortsetter:

– Imidlertid kompliseres grensekryssende transaksjoner av ulike regelverkskrav på kinesisk side. Det er blant annet kapitalbegrensninger for kinesiske investeringer og offentlige godkjennelsesprosesser som må tas høyde for. Dette er elementer som vi opplever bekymrer norske målselskaper dersom de kontaktes av en mulig kinesisk oppkjøper.

– En omstilling

Selv om det rent faglig ikke har vært et sjokk å flytte til Kina, forteller James-Olsen om andre utfordringer som krever en omstilling.

– Det er veldig stor forskjell på hvordan kineserne skriver, tolker og praktiserer juss i forhold til det vi er vant med fra Norge. Kildeomfanget er begrenset, du finner ikke forarbeider til lovene, og du finner ikke rettspraksis som er enstydig og har presedensskapende kraft. Det er dermed i mye større grad fragmentert og mindre forutberegnelighet.

– Det andre er de kulturelle ulikhetene. Advokatrollen er veldig forskjellig, både hvordan man bruker advokater, hvordan man opptrer i forhandlinger og gjennomføringen av forhandlinger.

Samtidig karakteriserer han Kina-oppholdet, i likhet med Sviggum, som et eventyr. Han trekker spesielt frem en unik opplevelse som skilte seg ut fra den vanlige jobben som advokat.

– Under kongeparets besøk i Kina, presenterte jeg den norske næringslivsutviklingen i landet, sier han før han forteller hvordan det er å jobbe i Kinas finanssentrum som Shanghai.

– Shanghai er en av verdens aller største byer med en befolkning som er større enn alle nordiske land til sammen. Bare i Shanghai har du en kjøpekraft per innbygger som tilsvarer nivået du finner i Sverige, hvilket gir et bilde på dimensjonene. Kina er i tillegg enormt stort og mangfoldig. Du kan heller ikke klare deg alene og er avhengig av gode kinesiske kollegaer for å fungere.

– Bli kjent med Kina

Kina har investert nesten 2500 milliarder kroner i Europa bare i løpet av de siste ti årene, og rundt 360 europeiske selskaper har fått nye kinesiske eiere, skal vi tro E24. Det finnes dermed ikke tvil: Er man ikke interessert i Kina går man glipp av spennende klienter og mye kapital, mener de tre advokatene.

Når Advokatbladet spør om hva som skal til for å oppnå suksess i «Midtens rike», svarer de med ulike råd. Likevel har tipsene en felles rød tråd, nemlig at man må bli kjent med Kina.

– I relasjonen mellom nordmenn og kinesere er det lett å tråkke ufrivillig feil fordi man ikke forstår en situasjon kulturelt. Det å ha med seg noen som skjønner den kulturelle konteksten er alfa og omega for å få brukt faget ditt ordentlig, sier Sviggum.

– Skal jeg fremholde ett punkt for norske selskaper blir det å finne den riktige partneren å samarbeide med i Kina. Det å ha suksess i andre deler av verden og i Norge er ikke tilstrekkelig, svarer James-Olsen.

Kineserne liker å etablere relasjoner og å kjenne deg før de bruker penger. –Man må tørre å gi litt av seg selv og å være litt personlig før man begynner å snakke business. Mitt råd er derfor: Invester over tid. Det er ikke noen «quick fix», avslutter Oftedal.

LES OGSÅ: - Nordmenn stoler blindt på fremmede, sier Qiang Li, regional co-managing partner for DLA Piper i Asia.