- Enkelte advokater utnytter smutthull i de etiske reglene

I behandlingsreglene for disiplinærsaker finnes det en bestemmelse som angir at saker som er brakt inn for domstolen, ikke samtidig kan behandles i Disiplinærutvalget dersom domstolen skal behandle det samme spørsmålet, forteller Kåre I. Moljord, leder for Disiplinærutvalget i Oslo krets.

Denne regelen bruker enkelte advokater litt for aktivt, mener etikk-eksperten, som har jobbet med advokatetikk i nærmere femten år.

– Vi har sett at enkelte advokater tar ut forliksklage etter at klienten har klaget til Disiplinærutvalget på salæret. Forliksrådet er i denne sammenhengen en domstol, og Disiplinærutvalget må derfor avvise saken dersom den gjelder det samme spørsmålet som forliksklagen. Jeg har registrert at denne bestemmelsen ser ut til å bli brukt mer og mer, sier Moljord.

I Forliksrådet gjelder andre regler i salærtvister enn RGA, forteller han.

– Hvis saken er en ren salærtvist, kan Forliksrådet prøve den ut fra kjøps-, avtale- eller obligasjonsrettslige regler. Domstolen kan ikke prøve om salæret er rimelig, eller for høyt i forhold til RGA, eller Advokatforeningens veiledende retningslinjer for salærfastsetting.

– I Disiplinærutvalget vurderer vi bare om salæret kan anses å være rimelig etter RGA, mens domstolen vil avgjøre om det foreligger vesentlig mislighold eller mangler ved den advokattjenesten som er levert. Dette gjør det vanskeligere å vinne frem for klienten. Advokaten har på en måte et psykologisk ess i ermet overfor klienten, som kanskje blir engstelig for å pådra seg betydelige saksomkostninger ved at advokaten overfører saken til domstolsbehandling, sier Moljord.

Smutthull

Et smutthull kan oppstå dersom salærklagen også inneholder klager på brudd på RGA.

– Dersom påstanden i en forliksklage i realiteten gjelder brudd på RGA, for eksempel at et allerede betalt salær er «rimelig» i forhold til RGA, kan domstolen ikke behandle den, da RGA – etter en avgjørelse i Høyesterett - håndheves av disiplinærmyndigheten, og ikke av domstolene. Men jeg har sett at disiplinærmyndigheten avviser også de klagepunktene som ikke gjelder høyt salær, dersom saken er bragt inn for domstolen. Da kan man i teorien komme i den situasjonen at hverken disiplinærmyndigheten eller domstolen behandler saken. Det er problemet, sier Moljord.

Da Disiplinærutvalget for Oslo krets – som består av åtte underutvalg – hadde møte i oktober, drøftet utvalget denne problemstillingen.

– Jeg vil nå jobbe videre for å ensrette praksis i disse sakene, også med en klargjørende regelendring, dersom det viser seg nødvendig, sier Moljord.

Ulik praksis

Et annet spørsmål som ble diskutert på oktober-møtet, er at det viser seg at enkelte disiplinærutvalg ikke ilegger en reaksjon når det er konstatert brudd på RGA.

– I enkelte saker konstateres det bare «brudd», uten ytterligere disiplinærreaksjon. Disiplinærnemnden har tidligere avgjort at man i saker som gjelder brudd på RGA plikter å gi enten reaksjonen kritikk, irettesettelse eller advarsel, hvis brudd er konstatert. Dette gjelder ikke klager som kun gjelder om salæret er «rimelig». Disiplinærutvalgene må legge nemndens praksis til grunn, slik at advokatene ikke blir forskjellsbehandlet. At sakene behandles likt, er også viktig for brukerne, og for disiplinærmyndighetens legitimitet, sier Moljord.

Praksisen er nå innskjerpet og vil bli fulgt opp, sier han.