Gulating lagmannsrett avsa nylig kjennelse i en sak (LG-2024-100332) der striden stod om hvem som egentlig hadde bistått en klient.
Saken har bakgrunn i et søksmål en kvinne (A) anla mot Bergen kommune i september 2022 der hun krevde erstatning på grunn av morens manglende omsorgsevner.
I dette søksmålet avsa tingretten en kjennelse der det ble bestemt at klienten måtte legge frem ulike bevis. På vegne av klienten ble avgjørelsen anket til Gulating og videre til Høyesterett, som slo fast at bevisene måtte fremlegges.
Etter at Hordaland tingrett utstedte fristforelegg og varslet avvisning dersom bevisene ikke ble fremlagt, ble kvinnens sak avvist av Hordaland tingrett i mars 2024. Kvinnen ble dømt til å betale Bergen kommunes saksomkostninger på 51. 000 kroner.
- Han er ikke advokat engang
En snau måned senere tok klienten kontakt med Hordaland tingrett i en e-post, som siteres i kjennelsen:
«Hei, jeg ringte i går og snakket med dere om hva jeg kan gjøre i min situasjon. Jeg har ikke
blitt oppdatert i saken min, blitt opplyst eller ivaretatt på noen måte av min advokat i saken
min. Han er ikke advokat en gang har jeg fått vite men har brukt andre til å gjøre jobben for
ham. Jeg trodde disse bare hjalp ham på kontoret men faktisk ikke forstått noe av det hele.
Jeg trodde det skulle være en rettsak og har siden januar spurt om status og oppdatering. Fikk
på lørdag sms om at retten avslo, ikke fått kontakt med advokaten. Det er mye jeg lurer på i
kjennelsen, blandt annet hva som har blitt unnlatt å sende inn som retten har bedt om. Og
frister som ikke er overholdt ...».
Klienten fikk informasjon om at hun kunne kreve at prosessfullmektigens salær ble fastsatt av retten. Hun ba den 22. april i år om at retten fastsatte salæret etter tvisteloven § 3-8 til null kroner.
Hevdet at hun ikke skulle betale noe
To dager senere leverte en advokat i firmaet inn salæroppgave i saken, og krevde 313.622 kroner for 206,5 timers arbeid. Det ble også levert inn en søknad om fri sakførsel.
Retten sendte et brev til advokaten der den opplyste om at klienten hadde krevd at salæret ble satt til null kroner, og til at klienten hadde opplyst at det ikke var advokaten som hadde representert henne, men en mann (B) i samme firma.
«A opplyser også at hun er blitt lovet at
hun ikke skal betale noe for oppdraget, dette skulle B fikse», het det i brevet fra tingretten til advokaten.
Retten opplyste også om at salæret ble satt til null kroner, og ba advokaten sende inn dokumentasjon om hvem som har ført og arbeidet timene i det innsendte salærkravet.
Retten viste også til at advokaten hadde operert med to ulike timeantall: I salæroppgaven fra mars, da saken ble avvist, opplyste advokaten at det var arbeidet hundre timer på saken, mens i salæroppgaven fra april ble krevd salær for 206,5 timer.
Advokaten ble også informert om at hun hadde søkt om fri rettshjelp etter feil bestemmelse i rettshjelpsloven.
B domfelt for ulovlig rettshjelpsvirksomhet
Advokaten fastholdt i sitt svar at det var hun som hadde vært oppdragsansvarlig advokat, og at hun hadde fått hjelp av to advokatfullmektiger i arbeidet med saken.
Advokaten anket deretter tingrettens salærfastsettelse til lagmannsretten, og hevdet at det ikke var fremlagt noe dokumentasjon på at B har utgitt seg for å være advokat, og at det tydelig fremgikk av timelister og oppdragsbekreftelse at det var advokaten og fullmektigene som hadde gjort alt arbeidet i saken.
Hun hevdet også at tingrettsdommeren hadde vært inhabil, og hevdet at dommeren «fremstår farget av at hun i tidligere sak har domfelt B for ulovlig rettshjelpsvirksomhet. Hun har i tillegg
synliggjort at hun ikke er upartisk og objektiv ved at hun ikke avklarte muligheten for å begjære oppfriskning».
Viste til dialog på e-post
Klienten, på sin side, anførte at det var helt korrekt av tingretten å legge til grunn at B hadde utgitt seg for å være advokaten hennes: «Dette viser seg i dialog
mellom B og A per e-post. I tillegg underbygges det av at ansvarlig advokat XX ikke synes å være kjent
med saken.»
Klientens nye advokat anførte også at tingretten helt korrekt hadde lagt vekt på at klient A hadde fått beskjed om at det skulle søkes om fri rettshjelp, uten at dette ble fulgt opp, og at det var store mangler ved oppfølgningen klienten hadde fått, både når det gjaldt juridisk rådgivning, fristoversittelser og unødige prosesshandlinger.
Klienten oppfylte i realiteten ikke de økonomiske vilkårene for å få fri rettshjelp, viste det seg.
- «Mest sannsynlig» utgitt seg for å være advokat
Lagmannsretten kom til at tingrettens generelle lovforståelse var riktig.
«Etter lagmannsrettens syn er det ikke grunnlag for å si at tingretten har gått utenfor de rammene som tvisteloven
§ 3-8 angir. Som det fremkommer av det siterte fra tingrettens beslutning, har tingretten for det første begrunnet
salærfastsettingen med at «det ikke har vært rimelig å pådra parten kostnader ut fra prosessoppdraget, sakens
betydning og forholdet mellom parten og prosessfullmektigen, når en person ansatt i XX, som ikke
har rett til å yte rettshjelp, mest sannsynlig har utgitt seg for å være advokat overfor saksøker, og opplyst at hun
ikke skal måtte betale noe for bistanden, da den vil dekkes via fri rettshjelp».»
Stevningen som ble inngitt var mangelfull, påpeker retten, og advokaten som krevde salær, kunne ikke svare på hvorfor de manglende bevisene som Høyesterett krevde fremlagt, ikke ble innhentet, mener lagmannsretten.
«Når stevningen ble ansett for å være rettet,
har arbeidet som har blitt utført etterpå, vært bortkastet eller unødvendig, da saken ble avvist etter
fristforelegg. Retten legger til grunn at dette ikke skyldes A, da (advokaten) ikke har lagt fram noe
dokumentasjon for hva som er gjort for å innhente manglende dokumenter fra A. Tvert imot kunne ikke
(advokaten) svare på dette i planleggingsmøtet den 11. januar 2024.»
Uavhengig av Bs rolle, har verken advokaten eller advokatfullmektigene fulgt opp klienten på en tilstrekkelig god måte, og deres manglende ivaretakelse av klient og saken, har ført til at saken ble avvist, konkluderer retten.
- Ingen holdepunkter for inhabilitet
Retten fant heller ingen særegne omstendigheter, slik domstolloven § 108 krever, for å anse en dommer inhabil.
«Lagmannsretten finner ikke holdepunkter i saken for at tingrettsdommeren har «fremstått farget» av at hun i
tidligere sak har domfelt B for ulovlig rettshjelpsvirksomhet. I utgangspunktet anses det heller ikke som noen
særegen omstendighet at en dommer tidligere har behandlet en sak med samme part eller parter. Dette gjelder
også dersom en part tidligere er domfelt i en straffesak. En dommer forutsettes normalt å kunne vurdere en sak
ut fra ulike regelverk og i skiftende bevissituasjoner.»
Advokaten ble idømt 35.000 kroner i saksomkostninger.
Advokatbladet har bedt om en kommentar fra advokaten, men ikke fått svar.
Tilsynsrådet vil tilbakekalle bevilling
Dagbladet skrev nylig at Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har innstilt overfor Advokatbevillingsnemnden at advokatens bevilling tilbakekalles.
Advokaten er daglig leder i advokatfirmaet, og Tilsynsrådet ønsker å tilbakekalle både hennes og eiers bevillinger, og viser til at selskapet skal ha drevet uforsvarlig i flere år.
Firmaet skal ha hatt likviditetsproblemer over lang tid, og har brutt bestemmelser i regnskapsloven og bokføringsloven, mener Tilsynsrådet. Firmaet kritiseres også for sin behandling av klientmidler, og for ikke å betale merverdiavgift i rett tid.
