Woxholth med ny «bibel» om advokatrett og advokatetikk 

Torsdag 13.mars arrangerte Institutt for privatrett ved UiO et seminar om advokaters erstatningsansvar. På programmet stod flere innlegg, en paneldebatt, og lanseringen av professor emeritus Geir Woxholths nye bok Advokatrett.

- I boken står advokatloven sentralt, men jeg behandler også grunnleggende advokatetiske spørsmål. Det går ikke an å skille mellom etikkregler og jussregler lenger, sa Woxholth.

En rekke kjente advokater og jurister hadde stuet seg sammen på de steinharde trebenkene i det vakre auditorium 13 for å høre Woxholth innlede om utviklingen av profesjonsansvaret for advokater de siste tiårene.

Men først; den nye boken.

Geir Woxholth begynte å arbeide med den tilbake i 2014, året før Advokatlovutvalget la frem sin utredning.

Alt i ett

Boken er en «murstein» på nærmere 1300 sider som tar sikte på å gi en utførlig fremstilling av advokatretten - advokatloven, advokatforskriften og ulovfestet rett, samt profesjonsansvaret og kontraktsrettslige regler i forholdet mellom advokat og klient.

Den behandler også de advokatetiske normene i Regler for god advokatskikk (RGA).

- I starten av boken skriver jeg litt om makt, rett og urett, og advokatens rolle. Jeg har også skrevet litt om artikkelserien til Dagens Næringsliv om grådighet i advokatbransjen, men med en litt annen innfallsvinkel. Jeg har vært mer opptatt av å belyse bransjespørsmål på en mer nøktern måte enn DN var, sa Woxholth.

- Lønner seg å være en dårlig advokat?

I kapittel 1.9 om klientinteressen, skriver Woxholth for eksempel om et intervju i DN der finansmannen Knut Brundtland uttaler at det er «absurd at det nærmest kan lønne seg å være en dårlig advokat».

Advokatrett

Forfatter: Geir Woxholth.

Forlag: Gyldendal

Antall sider: 1280

Pris: 1649 kroner

«Kan du lite om saken, skriver du timene du bruker på å lese deg opp på klienten. Jo dårligere faglig du er, jo flere timer bruker du, og jo mer får du betalt. Det er helt absurd. Og veldig vanskelig å kontrollere», sa Brundtland.

Klienten uvitende om advokatens kompetanse

Dette rører ved et rettssikkerhetsproblem, skriver Woxholth:

«En dyktig advokat vil ofte kunne levere en bistand som tjener klientens interesser bedre enn en faglig sett svakere advokat, selv om sistnevnte beregner seg en lavere timepris. Likevel kjenner klienten sjelden til disse forholdene om kompetanse og timepriser, med den følge at han eller hun lett vil gi oppdraget til den med lavest timepris, som ofte vil være dårligst kvalifisert for oppdraget, og som til slutt kanskje leverer høyest kassalapp.

Samtidig vil dette kunne være en advokat som heller ikke er i stand til å gi klienten den rett eller det råd om å forlike eller ikke forfølge saken videre, som for klienten optimalt ville ha vært det beste. Dette utgjør en rettssikkerhetsmessig utfordring.»

Han spør seg også om vi får en advokatstand som i det vesentlige tilgodeser de bedrestilte.

Ved å skrive om det Woxholth kaller «grunnleggende etiske synspunkter og prinsipper» i bokens første del, er tanken «at dette er en form for overordnet systemteori som vil ha betydning ikke bare for å forstå de enkeltestående etikkreglene, men også for å forstå hensynene bak advokatloven og mange av dens regler.»

Beløpene vokser

Advokatforeningen gleder seg over at det er kommet en bok om advokatrett, sa Thommessen-advokat Siri Teigum i sin innledning. 

Foreningen har sammen med ulike forsikringsselskaper tilbudt sikkerhet- og profesjonsansvarsforsikringer for advokatvirksomhet i mer enn førti år, og har derfor lang erfaring med advokatansvarssaker.

- Antallet forsikringsskader per år er stabilt, og skadefrekvensen er nedadgående, samtidig med at antallet advokater øker, sa Teigum.

Samtidig vokser størrelsen på varslede forsikrings- og erstatningskrav og erstatningsutbetalinger mot advokater, påpekte hun, og viste til fem saker som er illustrerende i så måte.

Disse var Transocean-saken (krav på  1,863 milliarder kroner der saksøker ikke fikk medhold), Helikopter 1-dommen (saksøker tilkjent 75 millioner kroner), Helikopter 2-dommen (saksøker tilkjent 112,9 millioner kroner), Polaris-dommen (saksøker tilkjent 100 millioner kroner) og en sak fra dansk høyesterett (BS-20331/2022-HJR), der 400 millioner danske kroner ble tilkjent danske skattemyndigheter.

- Rekkevidden må avklares

Det er behov for å avklare rekkevidden av advokaters omsorgsansvar overfor profesjonelle klienter, poengterte Teigum.

- Hvordan skal advokaten avdekke klientens risikoappetitt i alle spørsmål en stor transaksjon omfatter? Hvilken rolle spiller det at klienten er en profesjonell aktør? Dette skulle vi gjerne hatt Høyesteretts syn på.

Det andre spørsmålet Advokatforeningen gjerne ser at blir rettslig avklart, er ansvaret overfor tredjemenn, sa hun.

- Dette utfordrer noe helt sentralt. En advokat skal ha klientens interesser for øye i sin strategi, ikke en tredjemann som fremmer krav mot klienten. Vi mener det er riktig og viktig at terskelen skal være høyere for ansvar overfor tredjepart enn overfor egen klient, og ønsker Høyesteretts avklaring av dette spørsmålet, sa Teigum.

Femten saker fra lagmannsretten

Temaet for Geir Woxholths foredrag var utviklingen av profesjonsansvaret for advokater de siste ti årene, sett i lys av dommer i lagmannsretten og Høyesterett.

- Etter 2015 er det bare avsagt én høyesterettsdom om profesjonsansvar for advokater - BDO-dommen - mens det i samme periode er avsagt femten dommer fra lagmannsrettene, sa Woxholth.

Ti av de femten sakene førte til ansvar for advokatene, mens fem førte til frifinnelse.

- Alle de femten dommene ble anket til Høyesterett, men bare BDO-saken slapp inn til behandling.  Dette reiser noen spørsmål om hva som egentlig ligger mellom dommene fra lagmannsrettene og høyesterettsdommen i BDO-saken, sa han.

Sakene gjelder svært proffe klienter

- At Høyesterett de siste ti årene bare har tatt inn én sak om advokaters profesjonsansvar er et tydelig signal om at Høyesterett oppfatter lagmannsrettenes strenge linje som holdbar. Jeg har ikke grunn til å kritisere dette. Men er praksisen for streng når det hensees til at alle disse sakene gjelder utpregede profesjonelle klienter, spurte han. 

I saker der klientens profesjonalitet og medvirkning vurderes opp mot advokatens ansvarsgrunnlag, så reduserer lagmannsretten heller erstatningsbeløpet enn å la klientens profesjonalitet få avgjørende betydning. Dette er en hovedobservasjon i de femten sakene, påpekte Woxholth.

Advokaten tok forbehold

I BDO-saken (HR-2022-2010-A) sier Høyesterett at dersom klienten er profesjonell, vil en advokat med rette kunne ha høyere forventninger til hvordan klienten opptrer i samspillet dem imellom.

I saken hadde BDO Advokater gitt et datterselskap av Skandinaviska Enskilda Banken skatterettslige råd, men tatt et uttrykkelig forbehold om at anbefalingen var basert på at selskapet var direkte eier av aksjer som skulle realiseres.

Det viste seg at denne forutsetningen ikke var korrekt, og banken ble ilagt tilleggsskatt. 

- Det forelå ingen skriftlig oppdragsavtale, men advokaten hadde kommunisert direkte med selskapets forretningsfører, og fått til svar at det var snakk om direkte eierskap av aksjene. Poenget blir da hvor langt advokaten plikter å gå for å bringe et faktum på det rene, og i hvilken grad et klart og tydelig forbehold kan bevirke at advokaten blir ansvarsfri. Høyesterett drøfter begge disse spørsmålene, sa Woxholth.

- Lett å bli etterpåklok

Høyesterettsdommer Arne Ringnes snakket om advokatansvar fra et dommerperspektiv.

- Når retten skal ta stilling til erstatningsansvaret og om en advokat har opptrådt uaktsomt, så vil dommeren ha en fasit, i den forstand at man vet at det har inntrådt en skade. Denne kunnskapen kan føre til, eller skape risiko, for etterpåklokskap. 

Derfor må dommeren forsøke å sette seg inn i advokatens situasjon på skadetidspunktet, understrekte Ringnes.

- I BDO-saken slutter jeg meg fullt ut til Woxholths redegjørelse. I avsnitt 53 sier førstvoterende at det ville ha vært en fordel for klienten å ha fasiten i hånden, men at situasjonen ikke ga advokaten noen oppfordring til å foreta seg noe mer. Man må frigjøre seg fra kunnskapen man har i ettertid og sette seg inn i hvordan situasjonen var der og da, sa Ringnes.

- Det viktige er at dommen gir rettsavklaring

Ringnes sa seg ikke enig med Woxholth i at Høyesterett oppfatter lagmannsrettens synspunkter i advokatansvarssaker som holdbare, ettersom bare én sak er henvist det siste tiåret.

- For Høyesterett er det ikke av stor betydning om dommen er riktig eller gal, men om dommen er egnet til å gi rettsavklaring.  Om det er sprikende lagmannsrettspraksis, er dette en god grunn til å få saken opp i Høyesterett, sa Ringnes.

Ikke «amerikanske tilstander»

Advokat Andreas Meidell i Thommessen var blitt bedt om å snakke om en streng profesjonsansvarsnorm er noe man kan ha fordi advokater er forsikret.

- Etter min oppfatning bør det egentlig ikke være slik. Jeg mener at har man et strengt profesjonsansvar, så er det fordi man vil ha et strengt profesjonsansvar. Det viktige er at det finnes forsikring som kan dekke opp for det, men det kan jo hende at forsikringen ikke får virkning, fordi av en eller annen grunn så er det ikke dekning for akkurat dette tilfelle, sa Meidell.

Han spurte så om dette kan imøtegås med forskjellige ansvarsfraskrivelser.

- Det har vi ikke noen stor tradisjon for, men vi har jo ansvarsfraskrivelser ofte i oppdragsbeskrivelser, og hvis de anses gyldige og vedtatt, så gjelder de for så vidt, og jeg kan ikke huske at dette er kommet på spissen i konkrete saker. Men om de er for drøye, så kommer avtaleloven § 36 inn og vurderer om de kan opprettholdes.

Han la til at han ikke så noen tegn til «amerikanske tilstander» her hjemme i så måte.

- Der har man ansvarsfraskrivelser med blokkbokstaver over sju sider, og det har vi ikke her. Og meg bekjent har ikke forsikringsselskapene noen forventninger om at vi skal gjøre ansvarsfraskrivelser, sa Meidell.

- Ikke størrelsen det kommer an på

Advokat Bodil Kristine Høstmælingen i Advokatfirmaet CLP ble spurt om størrelsen på advokatfirmaet skjerper aktsomhetsnormen.

- Jeg har tenkt på generelt grunnlag så må man kunne forvente at kvalifisert bistand kommer uavhengig av om firmaet er lite eller stort. Det er ikke størrelsen det kommer an på, rett og slett, men helt andre faktorer, som helhetsvurderingen rundt rådet som er gitt, sa hun.