Det er ikke sikkert at Abid Raja blir valgbar til høsten. Huset deres i Sandvika er nemlig i ferd med å rase sammen. Vannlekkasje i begge etasjene. Med et ubeboelig hus og en kone som vil tilbake til Oslo, ser det stygt ut for Rajas politiske karriere i Akershus kommunestyre. Fabian Stang derimot, seiler inn som den mest aktuelle kandidaten for ordførervervet i Oslo.
Vi sitter utenfor Oslo Rådhus en varm sommerdag og venter på Abid Raja. Fabian Stang er ulastelig kledt, og omgir seg med en ungdommelig sjarme som antakelig er en arv fra sin mor. Som heltids advokat og heltids politiker er han overraskende rolig. Selv sier Fabian at han elsker å sitte på trikkeholdeplassen og bare se på folk som venter på Godot. Det gir han en lykkefølelse bare å kjenne at han er i live, sier han. Javisstja. Og denne dagen er ekstra nytelsesfull. Han skal nemlig ut med praktskipet Christian Radich sammen med store deler av diplomatkorpset. Noe bedre kan man knapt bruke en solskinnsdag i Oslo på. Ikke er det så verst å vente på trappen av Rådhuset heller. Men, vi ringer Abid Raja.
- Ja hei! Nei, du skjønner, jeg hadde ikke skrevet opp avtalen i kalenderen, og så kom det inn en stor sak og alle andre hadde så mye å gjøre at de overlot alt til meg og nå sitter jeg i et møte... Hva er klokka? Ett ja. Da kan jeg sikkert ta en lunsj. Er det greit at jeg tar en lunsj ute? OK, da kommer jeg. Hva het han der andre fyren som skulle intervjues sammen med meg?
sier Raja hesblesende. Han har ikke lært seg å nyte mennesker som venter på en trikk. Som advokat har han lært seg betydningen av å være effektiv, og som politiker har han lært seg å holde ordet når han får det. Heldigvis har jeg enda noen minutter alene med Fabian Stang, før Raja kommer og overtar scenen.
Makt til practical jokes
Fabian Stang har mange års erfaring fra politikken. Som bystyrepolitiker har han sett det meste av hva kommunen har av ansvar og plikter. Bare de siste månedene var han med politiet en natt, ambulanseteamet en natt, han har besøkt Rusmiddeletaten og han har vært vakt på Abildsø sykehjem. Ja, Stang har til og med beveget seg blant de nedrigste av de nedrige - parkeringsvaktene.
- Det var veldig morsomt. Jeg så en venn som satt utenfor Grand Kafe på uterestauranten der, og fikk en av vaktene til å gå bort med gebyrblokka og forklare at byen hadde satt begrensninger på hvor lenge man kunne sitte på uterestaurant, og at han hadde overtrådt den bestemmelsen, humrer Stang. Vennen hadde vært klar for å ta imot gebyret. Hva gjør man ikke når en fullt uniformert parkeringsvakt ber deg om det?
Stang ble politisk aktiv da han møtte seg selv i døra på vei til et 40-årslag. Plutselig evnet han å se seg selv utenfra.
- Vi var skikkelig bortskjemte drittunger på vei til denne festen, og vi bare satt og klaget over hvor ille alt var. Da var det noen som bemerket at vi jo kunne engasjere oss å gjøre noe med det. Jeg glemte det helt til det ringte noen fra kommunen noen dager etterpå. De trengte en til å sitte i et utvalg. Jeg sa nei først, men fikk plutselig utrolig dårlig samvittighet, og ringte tilbake. Etter det har det ene tatt det andre, sier Stang.
Som for advokater flest var det Høyre som lå Stangs hjerte nærmest. En myk høyrepolitikk, vel og merke.
- Det er fint at noen tjener penger å betaler skatt, men jeg ønsker at vi skal være våkne i forhold til å være til nytte for andre. Helst frivillig. Det er begrenset hvor mye det offentlige kan gjøre. Tar vi mer skatter nå, blir det bare borte i systemet. Der er grenser for hva det offentlige kan forvalte av fellesskapets verdier. Jobber man med kommunepolitikk ser man det tydelig. Kommunepolitikk er praktisk politikk. Det forutsetter at vi har private firma til å gjøre jobbene, ellers ender det bare i store kontorer og lite søppeltømming. Kommunen bør styres offentlig, men utføres privat. Vi skulle bygge ny skole på Persbråten og satte byggingen ut på anbud. Etter at anbudene var kommet inn, fant vi ut at vi også kunne be byggherren drifte bygget og ta seg av vedlikeholdet de neste 25 årene. Da kom tilbyderne til oss og ville regne på saken en gang til og gi nye anbud, fordi de ville bruke helt andre materialer dersom de også skulle ha vedlikeholdet. Det sier noe om hvor viktig det private initiativet er. Man gir ikke olje til en bil som ikke er sin egen. Menneskene tenker bedre når det er vår egen pengebok det handler om, sier Stang.
Vanskelig kafegjest
Så seiler Abid Raja inn fra venstre. Han rekker å hilse og å bestille før han setter seg ned på stolen på utekafeen på Karl Johan. Det vil si, bestillingen av maten går ikke like knirkefritt.
- Hmmm, kan jeg få denne salaten, men uten kylling? spør han servitøren.
- Er ikke kylling lov heller, kommer det fra Fabian.
- Nei, ikke så lenge den ikke er slaktet i Guds navn. Det vil si, araberne har begynt å moderere kravene sine, ved at alt som er lov å spise, er lov uansett hvordan det er slaktet. Jeg er litt på gli selv, og det er en debatt i venneflokken vår, men jeg er ikke kommet helt frem enda. Pakistanere praktiserer reglene strengt, og jeg vil ikke være utbryter alene, sier Raja mens han smeller igjen menyen.
Både Stang og Raja er opptatt av dårlige meningsmålinger i Dagsavisen i dag. Det vil si - målingene var gode for FrP, noe både venstremannen Raja og høyremannen Stang misliker. Raja mer enn Stang.
- Vi har sittet i byråd sammen med FrP og har god erfaring med det. Vi ser at de blir mer ansvarlige når de kommer i posisjon, og dropper det verste, sier Stang.
- Venstre kunne kanskje lært litt populisme av FrP. Vi har jo den beste politikken, men selger budskapet for dårlig. Antakelig burde vi lært noen triks for å profilere politikken vår, sier Raja.
- Tja, Venstre er jo ikke så verst populistiske og vinglete. Det Venstre som jeg opplever i bystyret mener jo alt mulig rart, kommenterer Stang.
- Styrken til Venstre er at vi kommer til standpunkter som andre kommer til senere. Som i miljø - og skattepolitikken, der andre kommer etter nå, flere år etter at vi fokuserte på økt miljøvern og flate skatter, sier Raja.
- Flat skatt er en god ide helt til man snakker med noen i Finansdepartementet. De har utrolige forklaringer på hvorfor flat skatt ikke går. Rent generelt er det morsomt å se på folk som kommer i posisjon fulle av iver etter å endre på en masse, helt til byråkratveldet tar dem og de ser hvor vanskelig det er å få snudd ting. Ulempen med å være i politikken en stund er at man ser at verden ikke er så enkel, sier Stang og legger til at den beste måten å fjerne byråkratiet på er nettopp å privatisere tjenestene.
- Men, på områder som kollektivtilbud, skoler og sykehjem bør det offentlige ha det grunnleggende tilbudet som vi trenger. Høyre går for langt her, sier Raja som representerer det nest største advokatpartiet.
- Jeg tror advokater velger Høyre fordi de er størst, men det skal vi gjøre noe med ved dette valget. Det er ikke usannsynlig at Venstre når 10% på riksplan, sier Raja selvsikkert.
- Skoler, sykehus og t-baner trenger ikke drives av private dersom det ikke betyr bedre tjenester. Jeg tror at for eksempel offentlige lærere skal være glade for privatskolene, for da strekker kommunene seg litt lengre for å møte konkurransen. Eldre hjelpetrengende opplever at det kommer 20 forskjellige offentlig ansatte hjemmehjelper på en måned, mens eldre som kan velge privat hjemmehjelp slipper unna med tre forskjellige hjemmehjelper. Da ender det med at kommunen må endre rutinene sine på sikt, sier Stang.
- Jeg føler meg som en liberalist, men ikke en markedsliberalist. Mens Arbeiderpartiet helst vil tenke ting for deg, så er Venstre opptatt av friheten til å gjøre ting, og friheten fra å bli påtvunget noe. Arbeiderpartiet vil hest være foreldre for oss voksne. Sentralt i det liberale er å stole på at individer selv klarer å ta veloverveide valg. Høyre er mer markedsliberalistisk, og jeg føler at Venstre tar et større sosialt ansvar, sier Raja.
Mer hvitvin
Raja får la det stå uimotsagt en stund, for servitøren kommer for å ta opp enda en bestilling. Raja koster på seg nok en Cola, mens Stang frisk bestiller mer hvitvin. Raja kommenterer at det kanskje er litt tidlig på dagen å drikke hvithvin, men Fabian parerer med at han bare varmer opp før båtturen. Er det sommer, så er det sommer. Fabian akter å øke temperaturen ytterligere. Mens Raja er mest interessert i å rakke ned på Arbeiderpartiet, er ikke ordførerkandidaten helt ferdig med tidligere bystyredebatter mot Venstre-benken.
- Venstre vil alle vel, noe som gjerne betyr at de vil verne om det meste. Der er de gammeldagse, særlig ser vi det i byutviklingen. Venstre har drevet boligprisene i Oslo oppover ved å si nei til et hvert boligprosjekt som planlegges. Om en velger mister utsikten stemmer Venstre nei til byggeprosjekter som ville gitt flere hundre osloborgere nye boliger. Det var planer om å bygge Grefsen Stasjonsby med 900 boliger. Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted i Oslo å bygge ut, med 4-felts vei, trikk, t-bane og utrolig gode bussforbindelser. Men, 4 velgere som mistet utsikten sin fikk stoppet prosjektet. Jeg har 15 slike eksempler på prosjekter der Venstre har sagt nei for å tekkes noen få. De er som SV, som snakker varmt om de ressurssvake, men i realiteten driver boligprisene opp, sier Stang.
- Det er forenklet å si. Man må ha en balanse mellom det å bygge ut og det å bevare det lille man fremdeles har i Oslo av friarealer. Et sted må man trekke en prinsipiell grense. Men, i praktisk politikk er jo Høyre og Venstre ganske like, selv om vi er litt mykere, særlig i innvandringspolitikken, prøver Raja seg.
- Torbjørn Jagland prøvde seg en gang med å si at Høyrefolk ikke er varme i hjertet. Jeg vil ha meg sterkt frabedt folk som vurderer varmen i hjertet mitt. Man kan godt diskutere midlene for å få til ting, men ikke lysten, sier Stang.
- Høyre og FrP har like preferanser og velgergrupper, og må vise at de har en hard innvandringspolitikk slik at de får igjen velgere som har gått til FrP. Det slipper vi i Venstre. Jeg ser at det i mange partier er et stemning for at man må være innvandringsstrenge, fordi man ellers lekker til FrP. Særlig ser jeg at Arbeiderpartiet sliter med dette, sier Raja som har sittet i både Utlendingsnemda og Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter.
- Jeg mener at de som kommer hit skal følges opp til de blir nordmenn. Vi må få dem ut i arbeid slik at de trives her, sier Stang
Integrert som få
Raja er ikke blant de som har kommet hit og hatt behov for integrering. Han er født og oppvokst i i Iladalen i Oslo sammen med tre søsken, og oppfatter seg som norsk med pakistansk bakgrunn. Han er gift med psykolog Nadia Ansar og har brukt mediene aktivt både som talsmann for trossamfunnet World Islamic Mission og som personlig engasjert mot tvangsekteskap, æresdrap og pakistanernes kastesystem, - for halalmat, lengre straffer for sedelighetsforbrytelser og at jenter skal kunne gå alene på kveldene. Blant annet. På det verste ble han intervjuet av hundre journalister i uka, i tillegg til jobben som advokat hos Hestenes og Dramer og engasjementet i Det kriminalitetsforebyggende råd. Det er ingen tvil om at Abid Raja har en lang politisk karriere foran seg. Men, er det innvandringspolitiker han vil bli?
- Jeg har synsvinkler som mangler i debatten, og vil gjerne være minioritetspolitiker. Innvandringspolitikken har så dårlig fokus fra før, og vil gjerne løfte debatten. Det er vidt forskjellige problemstillinger i asylpolitikken enn i innvandringspolitikken, men ofte blander man dem sammen i en stor suppe. Mange andre innvandrere fra andre partier distanserer seg fra innvandringsspørsmål. Det ser man særlig i Høyre, sier Raja i en fem-minuttes enetale.
- I bystyredebattene får man ofte bare et minutt for å redegjøre for sitt synspunkt. Det er et problem for oss advokater, kommenterer Fabian Stang tørt.
- Det er ikke likt meg å gå så jævlig rundt grøten. Jeg må rett til kjernen. I debatter har jeg lært at man får ordet 2-3 ganger. Da blir man tabloid. Jeg har lært meg å holde ordet, når jeg får det, sier Raja.
- Vil velgerne merke at det er en advokat de har stemt inn i styre og stell?
- Jeg mener man skal være forsiktig med å være jurist i folkevalgte organer. Jeg begynte nok som jurist, men droppet det. Det er som borger jeg skal sitte der, sier Stang.
- Jeg har som regel vært advokat for svake personer, og lært å se den siden av samfunnet folk flest ikke vil se. Det er noe jeg vil bære med meg. Dessuten er jo juristenes logikk "relevans - slutning - vekt". En logikk som vil være nyttig i politikken. Jeg tror ikke vi skal være så sjenerte med å si at vi kan bidra med noe fordi vi er jurister, sier Raja.
- Hva er sak nummer en?
- Gratis barnehage for de svake i samfunnet, i stedet for kontantstøtten som gir innvandrere en god grunn for å holde ungene borte fra barnehagene. Å starte på skolen uten å kunne norsk er å starte på skolen flere år etter de andre. Jeg vil også gjerne endre den passive holdningen til folk på gata. At folk skal agere når de ser vold på gata, eller blåse i fløyta på jobben når noe er galt, sier Raja.
- Vi har stadig en jobb med å gjøre skole og eldreomsorg bedre. Nå bruker vi 1,7 milliarder hvert år for å pusse opp skolene i Oslo. I tillegg tilbyr vi gratis kjernetid på 3 timer i barnehagen, for de som får kontantstøtte. Men, aller mest vil jeg endre på folks holdninger, slik at de setter mer pris på hvor godt mange av oss faktisk har det. Det gir en kraft til å skape et bedre samfunn, en kraft som er bedre enn all verdens oljepenger eller politiske vedtak, sier Fabian Stang.
Boligflyktning
Den politiske karrieren til Abid Raja er imidlertid svært usikker i og med at huset i følge Raja er "ubeboelig", og han ikke har valgt seg en landsens pakistansk pike som er lett å styre, i stedet for en norskfødt annengenerasjons psykolog med sterke egne meninger og lengsel mot hovedstadens urbane liv. Fabian Stang ligger derimot godt an i løypa, med voksne barn og en singel tilværelse som stort sett går i bane mellom kontoret og Rådhuset. Han bestemte seg lovlig sent for å bli ordførerkandidat, men nå sannsynligheten stor for at han kan få det tunge kjedet om halsen.
- Jeg ser på ordførerrollen som en spennende posisjon som ombudsmann. Da kan man få ordnet opp i skjevheter raskt, uten å gå veien om byråkrati og utredninger. Dessuten gir det meg muligheter til å møte mange mennesker, både de som er vellykket og de som ikke har det så bra. Å bli ordfører er ikke så viktig for meg personlig, men det ville vært veldig moro. Nå er det imidlertid er forholdsvis stor meddomsrett i den avgjørelsen, smiler Stang før han avslutter intervjuet med et kyss på hvert kinn, noe som også garantert er en del av morsarven.
- Hvem var det forresten som puttet en tier på Abid Raja, ler Stang før han setter kursen mot Christian Radich og store deler av det utenlandske diplomatkorpset i Norge.
