Høyesterett i plenum.

Acer-saken: Nei til EU tapte i Høyesterett

Myndighetsoverføringen ved å samtykke til å ta tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen var så lite inngripende at alminnelig flertall i Stortinget var nok, konkluderer Høyesterett enstemmig. 

Publisert Sist oppdatert

Denne høsten har Høyesterett, med 17 av 20 dommere, behandlet den såkalte Acer-saken. 

Spørsmålet for Høyesterett var om Stortinget kunne samtykke til EUs tredje energimarkedspakke med kun alminnelig flertall.

Øverste domstol konkluderer med at myndighetsoverføringen ikke var større enn at alminnelig flertall var nok. 

- Grunnlovens regler ble ikke brutt da Stortinget samtykket til å ta tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen. Myndighetsoverføringen var lite inngripende. Anken forkastes, sa førstvoterende Knut Erik Sæther da saken ble avgjort av et enstemmig Høyesterett i plenum tirsdag morgen. 

- Myndigheten som er overført til ESA med samtykke fra Stortinget, gjelder ikke de store samfunnsmessige valgene, som fastsettelse av strømpriser eller bygging av nye strømkabler.

Setter rammer for grunnlovskontroll

Høyesterett konkluderer også med at Stortinget, ved vurdering av om en myndighetsoverføring er lite inngripende, ikke plikter å se myndighetsoverføringen i sammenheng med tidligere myndighetsoverføringer. 

«Det samme må da gjelde ved domstolenes grunnlovskontroll», heter det i dommen. 

«Overføring av myndighet etter Grunnloven § 26 andre ledd har særtrekk som gjør at prøvingen må være mer inngående enn det som i alminnelighet gjelder for bestemmelser i kategorien om statsmaktenes arbeidsmåte og innbyrdes kompetanse. 

Førstvoterende Knut Erik Sæther gikk gjennom hovedtrekkene i dommen.

I praksis vil prøvingen være sammenfallende med den som i utgangspunktet gjelder ved grunnlovsvernet av økonomiske rettigheter. Stortingets syn på grunnlovsspørsmålet skal dermed tillegges betydelig vekt, men hvis det er hevet over rimelig tvil at stortingsflertallets valg av fremgangsmåte ikke er i samsvar med Grunnloven, må Stortingets syn vike.»

Hele dommen kan leses her! 

Dette er Acer-saken

Da Stortinget skulle behandle EUs tredje energipakke i mars 2018, var 96 av 169 representanter til stede. Et flertall på 73 mot 23 stemte for at Norge skulle vedta pakken og dermed bli en del av energibyrået Acer. 

Senere samme år tok organisasjonen Nei til EU ut søksmål mot staten, og mente den hadde brutt Grunnlovens § 115 under avstemningen på Stortinget. 

Ifølge organisasjonen var ikke kravet om minst tre firedels flertall fra minst to tredeler av stortingsrepresentantene, oppfylt. Av den grunn kan ikke den tredje energipakke innføres i norsk rett, forklarer Dagsavisen

Partene i saken

Nei til EU

Representert av advokat Kjell Magnus Brygfjeld
Rettslig medhjelper: Bent Endresen


Utenriksdepartementet

Representert av Regjeringsadvokaten v/ Fredrik Sejersted
Rettslig medhjelper: Lisa-Mari Moen Jünge

«(...) selv om forslaget ble vedtatt av et flertall på 76 prosent av dem som var til stede, var det bare 56 prosent av stortingsrepresentantene som faktisk avga stemme», skriver avisa.

Nei til EU tapte i både tingretten og lagmannsretten, som konkluderte med at Norges myndighetsoverføring, ved å vedta EUs tredje energipakke, var så «lite inngripende» at alminnelig flertall var tilstrekkelig. 

Er det uklart hva Acer-saken handler om? Se høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie presentere avgjørelsen her!

Kort om Acer

Acer er et EU-byrå som organiserer energisamarbeid på tvers av medlemslandene. Byrået har tre primæroppgaver: 

  1. bidra til harmonisering av regelverk
  2. føre tilsyn med energimarkeder
  3. tilrettelegge for utbygging av nytt strøm- og gassnett, inkludert mellomlandsforbindelser

KILDE: Store norske leksikon

Powered by Labrador CMS