Dommer Knut H. Kallerud brukte en drøy time på å lese sitt votum, som var en forkortet versjon.
Nei til EU får fremme søksmål om Acer
Høyesterett avgjorde i Nei til EUs favør i plenum i formiddag, med dissens 12 - 5. Dersom organisasjonen ikke skulle få anledning til å reise søksmål, vil det i realiteten bli umulig å reise sak om rettsspørsmål av betydelig samfunnsmessig interesse, mener flertallet.
Bakgrunnen for saken er at Nei til EU mener det var i strid med Grunnloven at Stortinget med alminnelig flertall samtykket til å ta EUs tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen, og at vedtaket skulle vært truffet med tre fjerdedels flertall, jf. Grunnloven § 115. Staten mente at søksmålet måtte avvises fordi det ikke gjelder en slik konkret rettstvist som kan reises for domstolene. Tingretten og lagmannsretten gav staten medhold i dette.
Annonse
En slik abstrakt grunnlovsprøving ligger innenfor domstolenes prøvingsrett, avgjorde førstvoterende Knut H. Kallerud. De som stemte med førstvoterende var justitiarius Toril Marie Øie og dommerne Skoghøy, Indreberg, Webster, Falkanger, Bull, Bergsjø, Ringnes, Arntzen, Falch og Østensen Berglund.
- Etter mitt skjønn egner rettsspørsmålet seg til avklaring i en mer generell form på det rettslige og faktiske grunnlaget som nå foreligger. Ved realitetsprøvingen vil det sentrale rettslige spørsmålet være tolkningen av Grunnloven § 26 andre ledd og § 115. Alle rettskilder som kan belyse dette, er tilgjengelige, slik de også var da Stortinget traff sitt vedtak, sa Kallerud.
Kjernen i dissensen
Den prosessuelle uenigheten i Høyesterett knyttet seg til hvilke begrensninger som følger av Grunnloven § 89 om domstolskontroll og tvisteloven § 1-3, jf. § 1-4 om hva slags saker som kan reises for domstolene.
Flertallet mente at ingen av bestemmelsene hindrer Nei til EUs søksmål.
Mindretallet mente at Grunnloven § 89 stenger for å fremme saken. Siden bestemmelser i lov må vike dersom de er i motstrid med Grunnloven, var det ikke grunn for mindretallet til å ta stilling til søksmålsadgangen etter tvisteloven.
-Klart uheldig og uhensiktsmessig
Han fant ikke noen grunn til å utdype hvilke rettsvirkninger det vil kunne få dersom Nei til EU skulle vinne frem i søksmålet.
Advokat Kjell Brygfjeld er prosessfullmektig for Nei til EU.Advokatbladet
- Jeg nøyer meg med å peke på at det i så fall vil bli konstatert at Stortinget skulle ha behandlet saken på en annen måte. Her, som ellers, vil det eventuelt bli opp til det organ som har begått en saksbehandlingsfeil, å vurdere om, og tilfelle hvordan, feilen kan rettes opp. Det kan anføres at en eventuell uklarhet om rettsvirkningene taler mot å tillate søksmålet fremmet. Men også om søksmålet anlegges etter at det er truffet et enkeltvedtak, vil en mulig uklarhet kunne bestå. Det egentlige grunnlaget for – og hensikten med – søksmålet vil fortsatt være å få fastslått at Stortinget har opptrådt i strid med Grunnloven, sa Kallerud.
- Det avgjørende for meg er at det ville være klart uheldig – og uhensiktsmessig – om det omstridte, uavklarte og prinsipielle rettsspørsmålet som her er reist, ikke skulle kunne prøves rettslig fordi det ikke er truffet et konkret vedtak som har direkte betydning for en parts rettsstilling. En slik rettstilstand ville i realiteten kunne innebære at det ikke ville være mulig gjennom søksmål å få avgjort et rettsspørsmål av betydelig samfunnsmessig interesse.
Mindretallet: Bare ved konkret rettstvist
Dommer Wilhelm Matheson og dommerne Noer, Normann, Thyness og Bergh kom til at søksmålet fra Nei til EU må avvises. Annenvoterendes standpunkt var at norsk statsrett ikke åpner for abstrakt forhåndskontroll med ukjent innhold.
- Grunnloven § 89 tolket i lys av historien, rettspraksis og lovforarbeidene tilsier etter mitt syn at spørsmål om grunnlovsmessigheten av et stortingsvedtak bare kan prøves av domstolene dersom det forelegges i en konkret rettstvist basert på et konkret faktum. Slik prøving omtales som konkret kontroll med Stortingets vedtak. Bestemmelsen setter altså grenser for domstolenes prøvingsrett med denne type vedtak, sa Matheson.
Både rettspraksis og forarbeider legger til grunn at prøvingsretten da Grunnloven § 89 ble vedtatt, «gjaldt prøving som fant sted i konkrete rettstvister basert på et konkret faktum», fremholdt han.
- For meg er det klart at Stortingets begrepsbruk i forbindelse med vedtakelsen av Grunnloven § 89 ikke kan speile noe annet enn det som hadde vært rammene for alle grunnlovssakene som Høyesterett frem til da hadde behandlet. Mange av disse var av nyere dato. Jeg viser her til Klømmfta-saken, strukturkvotesaken, rederiskattesaken og saken om Opplysningsvesenets fond.
- Ikke konkret vedtak
Og videre:
- Jeg forstår Nei til EU slik at organisasjonen mener Stortingets vedtak om samtykke til norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke i seg selv er et konkret vedtak som kan gjøres til gjenstand for grunnlovsprøving gjennom det søksmålet som er anlagt. Det er jeg ikke enig i. Selv om organisasjonen mener at Stortinget ikke har kompetanse til å treffe vedtak om samtykke til tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke etter Grunnloven § 26 andre ledd, er uenigheten med departementet om stortingsvedtakets grunnlovsmessighet ingen slik konkret rettstvist som reglene i tvisteloven sammenholdt med Grunnloven § 89 åpner for prøving av, skriver Matheson i sitt votum.
