Acer-saken skal behandles i plenum i Høyesterett

Spørsmålet som Høyesterett tok stilling til i forrige runde - i 2021 - var om interesseorganisasjonen Nei til EU kunne tillates å anlegge søksmål om Stortinget brøt Grunnloven da det i 2018 vedtok å ta EUs tredje energimarkedspakke inn i Grunnloven.

Nei til EU mener at vedtaket avga norsk suverenitet, og derfor burde ha blitt vedtatt med tre fjerdedels flertall etter Grunnloven § 115, og ikke bare med alminnelig flertall.

Høyesterett avgjorde i en plenumsavgjørelse med dissens 12-5 at Nei til EU fikk reise søksmålet.

Etter Høyesteretts avgjørelse i 2021, er saken blitt realitetsbehandlet i tingretten og i lagmannsretten. Staten vant i begge instansene.

I dommen fra Borgarting lagmannsrett (LB-2022-12528) heter det at det «etter en samlet vurdering kan det etter lagmannsrettens syn ikke være tvil om at de to elementene av myndighetsoverføring som denne saken gjelder, er lite inngripende».

Fredag 10.mars ble det kjent at Høyesteretts ankeutvalg, ved høyesterettsdommerne Per Erik Bergsjø, Knut H. Kallerud og Erik Thyness, slipper inn anken. Justitiarius Toril Marie Øie har avgjort at saken nå skal realitetsbehandles i plenum.

Representeres av lite Stavanger-firma

Det er advokatene Kjell M. Brygfjeld og Bent Endresen i advokatfirma Endresen Brygfjeld Torall i Stavanger som representerer Nei til EU i saken.

- Vi har akkurat fått beslutningen om at anken skal behandles i plenum, og det fremgår at hele anken er tatt inn, sier Brygfjeld til Advokatbladet.

- Vi synes selvsagt det er veldig gøy at anken ble sluppet inn, og at det er et mindre firma utenfor Oslo som er statens motpart i saken, sier han.

Det er tre viktige spørsmål som er påanket, forteller Brygfjeld.

- Det første er det som kalles prøvingsintensitet, altså hvor dypt inn i kontrollen av et stortingsvedtak domstolen kan gå. Et annet, viktig spørsmål er hvorvidt det kan legges vekt på etterfølgende omstendigheter, altså betydningen av trinnvis myndighetsoverføring, sier Brygfjeld.

Regelverket som er omtvistet i saken, ble vedtatt i 2018. Etter dette er det kommet ytterligere rettsakter innenfor rammen av samme pakke, og ytterligere nye regler er på trappene.

- Et sentralt spørsmål er om Høyesterett, når vedtaket fra 2018 skal vurderes, kan legge vekt på forståelsen av regelverket som har utviklet seg fra den gang, sier Brygfjeld.

- Men selve hovedspørsmålet er om myndigheten som Stortinget avga, krever at Stortinget skulle ha brukt bestemmelsen om kvalifisert flertall.

- Ny Fosen-sak?

- Hvis Høyesterett slår fast at Stortingets vedtak var ugyldig, hva vil skje da?

- Vår påstand er ikke at stortingsvedtaket er ugyldig, men at Stortinget ikke hadde adgang til å avgi et samtykkevedtak etter Grunnloven § 26. Hva som vil kunne skje dersom vi vinner frem, vet vi ikke, men det er et svært interessant tema. Dette kan jo bli nesten en Fosen-sak, sier Brygfjeld.

Saken er ikke berammet ennå, men Brygfjeld antar at den vil komme opp til høsten.

I lagmannsretten anførte advokatene på vegne av Nei til EU at Stortingets samtykke fra 22. mars 2018 innebar suverenitetsavståelse og myndighetsoverføring som er mer enn «lite inngripende», og at Stortinget derfor skulle ha behandlet saken etter Grunnloven § 115, ikke Grunnloven § 26 andre ledd.

- Uakseptable høye strømpriser et resultat

«Elektrisitetsforsyningen er vital og helt essensiell for Norge, både for befolkningen og næringslivet, ikke minst landets kraftkrevende industri. Det uttalte målet for EUs energipolitikk er et felles europeisk energimarked, hvor energi flyter fritt uten hindringer og hvor prisen skal være lik uavhengig av hvor man befinner seg. Gjennom energimarkedspakke III har Norge sluttet seg til dette.»

«Kombinert med utenlandskablene er resultatet blitt uakseptable høye strømpriser, som gjør at norske husholdninger ikke klarer å betale strømregningene sine og at norsk industri står i fare for å måtte stenge ned. Kraftkrevende industri mister sitt konkurransefortrinn», anførte Nei til EU.

Nei til EU la ned følgende påstand: «Stortingets samtykke av 22. mars 2018 til EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 innebar godkjenning av elementer av myndighetsoverføring som ikke kan vedtas etter grunnloven § 26 andre ledd.»

Staten: Advarte mot å sette til side Stortingets vurdering

Staten, på sin side, uttalte at domstolene burde legge betydelig vekt på Stortingets eget syn, og være varsom med å sette til side Stortingets vurdering.

«Det materielle regelverket som Norge folkerettslig har bundet seg til gjennom EØS-avtalen, herunder energimarkedspakke III, reiser ikke spørsmål om myndighetsoverføring. Det samme gjelder ESAs alminnelig tilsyn. Retten skal derfor ikke vurdere Norges tilknytning til EUs energimarked som sådan og hvordan dette påvirker Norge», anførte staten.

Det er regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som er prosessfullmektig for Staten. Rettslig medhjelper er Lisa-Mari Moen Jünge.