Advarer mot lovforslag om digital masse-overvåkning

Regjeringens nye lovforslag om etterretningstjenesten bryter Grunnloven og krenker Norges menneskerettslige forpliktelser, mener Advokatforeningen.

Foreningen er også sterkt kritisk til at lovforslaget bare har tre måneders høringsfrist, noe Advokatforeningen mener er både «uforståelig» og «uforsvarlig».

I sin høringsuttalelse til ny lov om etterretningstjenesten, er Advokatforeningen uvanlig krass i tonen.

«Den masseovervåkning som lovforslaget legger opp til er noe nytt i det norske samfunn. Advokatforeningen mener at det er rigid og uforsvarlig av departementet å sende ut et så omfattende og inngripende lovforslag, med så store konsekvenser for personvern og rettsikkerhet for hele det norske folk, med så kort høringsfrist», heter det i høringsuttalelsen, som er undertegnet av leder Jens Johan Hjort og generalsekretær Merete Smith.

Advokatforeningen er særlig kritisk til at lovforslaget gir e-tjenesten adgang til systematisk å innhente all kommunikasjon som passerer den norske grensen, og påpeker at ettersom svært mye av datatrafikken går via datasentre eller rutere i utlandet, så innebærer forslaget at store deler av all elektronisk kommunikasjon i Norge vil bli fanget opp.

Vil lagre data som passerer landegrensen

Lovforslaget ble sendt på høring fra Forsvarsdepartementet den 12. november i fjor med tre måneders høringsfrist. Flere høringsinstanser mente at dette var alt for lite, men departementet utvidet ikke fristen.

I det 395 sider lange høringsnotatet fra departementet, påpekes det at lovforslaget skal regulere e-tjenestens informasjonsinnhenting, og ikke annen virksomhet.

Det foreslås blant annet at e-tjenesten gis adgang til å lagre metadata om elektronisk kommunikasjon som passerer landegrensen, men at e-tjenesten først skal kunne søke i metadataene etter domstolskontroll, lagt til Oslo tingrett.

- Ikke reell etterkontroll

Advokatforeningen, og flere andre høringsinstanser, mener at lovforslaget utfordrer Grunnloven § 102 (enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon) og EMK art. 8 (enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse).

Lovforslaget etablerer et system der e-tjenesten vil samle inn store mengder privat og til dels konfidensiell informasjon, som vil bli lagret av e-tjenesten uten at det er reell mulighet for etterkontroll, påpeker Advokatforeningen, og lister opp sine innsigelser i tre hovedpunkter:

• At e-tjenesten selv skal vurdere rekkevidden av sin myndighet og innholdet av lovens hjemmelsbestemmelser.
• At e-tjenesten i meget begrenset grad underlegges en reell og uavhengig kontroll.
• Og at utformingen av inngrepshjemlene i lovforslaget ikke oppfyller de krav til presisjon som må stilles etter legalitetsprinsippet og EMK.

"Fordekt overvåkning av bolig"

Ifølge Advokatforeningen, åpner lovforslaget blant annet for «fordekt overvåkning av slik som bolig, kontor og andre private rom, hvor beslutningen om overvåkning tilligger Etterretningstjenesten selv (…).»

I flere avgjørelser knyttet til overvåkning, har EMD lagt vekt på om overvåkningen har vært underlagt kontroll ved en uavhengig instans, skriver foreningen.

«Departementet legger til grunn at det må være tilstrekkelig at Etterretningstjenesten er underlagt tilsyn ved EOS-utvalget. Advokatforeningen er ikke enig i dette. (…) Selv med et styrket EOS-utvalg vil eventuell kontroll med overvåkning av privat rom / person måtte være stikkprøvebasert i etterkant.»

Og videre: «Lovutkastet legger ikke opp til noen som helst kontroll med, eller klarering i forkant, av overvåkningstiltak mot privat rom / person.»

Dette tilfredsstiller ikke kravene til systemrettssikkerhet som følger av EMK, mener Advokatforeningen.

Foreningen peker også på at lovforslaget ikke er forenlig med de reglene om fortrolig kommunikasjon som nyter særskilt vern, som den mellom advokat og klient.

Mener rettsutviklingen blir fragmentarisk

Også Norges-avdelingen til den internasjonale juristkommisjonen (ICJ Norge) er svært kritisk til lovforslaget.

«Politiets, PSTs og E-tjenestens virkemidler utvikler seg steg for steg. Hvert steg kan fremstå som velbegrunnet, men i det store bildet er det personvernet som taper for andre hensyn. Vi er bekymret for at dette store bildet tapes av syne i en fragmentarisk rettsutvikling. Tilrettelagt innhenting krysser noen prinsipielle grenser, ved at det åpnes for å tillate inngrep i personvernet til store grupper mennesker, uten at det foreligger noen konkret foranledning», skriver styreleder Terje Einarsen på vegne av ICJ Norge.

Datatilsynet er også svært kritisk til deler av lovforslaget. «Datatilsynet mener at metoden «tilrettelagt innhenting», tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar, er altfor inngripende og ikke bør innføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv. Slik ordningen er foreslått og skissert er den heller ikke i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser», skriver tilsynet i en seksti sider lang uttalelse.

Advarte i årstalen i fjor

I sin årstale i 2017 advarte Advokatforeningens leder Jens Johan Hjort om innføringen av det som da ble kalt digitalt grenseforsvar.

«Kan vissheten om at noen kan lete frem opplysninger om hva vi gjør, hva vi ytrer og hva vi mener, hemme oss i vår rettmessige livsutfoldelse? Og hvis ikke oss –hva med andre; hva med outsiderne? Hva med journalistenes kilder og advokatens klienter? Og hva betyr dette for meningsdannelsen, opposisjonen og demokratiet? Når risikerer vi at vi har ofret det livet og demokratiet vi elsker –for å beskytte oss mot de handlinger vi frykter», spurte Hjort.