Jordskifteretten behandlet et krav om grensefastsetting i henhold til jordskiftelova § 4-2. Hovedforhandlingen ble avholdt 18. august 2023. Av rettsboken fremgikk det:
«Dom vil foreligge innen 1,5 måneder, sammen med grensebeskrivelse og kart.»
Men
avgjørelsen kom først etter ni måneder og 13 dager.
I mellomtiden etablerte dommeren og partene dialog. Først da klagers prosessfullmektig purret den 8. mai 2024, svarte dommeren at dommen ville komme om én til to uker, forutsatt at han fikk kontakt med meddommerne.
Rett24 skrev om saken først.
Mye syk
I sin klage til Tilsynsutvalget for dommere viste klageren til at den lange saksbehandlingstiden hadde vært en belastning, også økonomisk, «ved unødvendig lang finansiering av advokat».
«Den lange saksbehandlingstiden tærer på tilliten til domstolene», anførte klager.
Jordskiftedommeren er nå ilagt en advarsel fra Tilsynsutvalget for dommere for å ha opptrådt i strid med god dommerskikk (Sak 24-051).
Overfor tilsynsutvalget viste dommeren til at den lange saksbehandlingstiden hadde sin årsak i mye sykefravær, samt høy arbeidsbelastning ved jordskifteretten som følge av stor saksmengde - både hva angikk produksjon og administrasjon.
Innklagede fremla blant annet en fraværsoversikt for perioden august 2023 til mai 2024, som viste at sykefraværet var femti prosent i perioder med delvis sykemelding.
- Mangelfull kommunikasjon
Videre ble det vist til at det ble iverksatt tiltak for å avlaste innklagede ved å overføre saker til andre dommere. Kommunikasjonen med partene om sakens fremdrift hadde, ifølge dommeren, vært mangelfull, noe han beklaget.
Selv om det ble kommunisert med partene om forventet saksbehandlingstid ved rettsmøtets avslutning, og av saksbehandler ved henvendelser til domstolen, fantes det ingen loggføring av denne kommunikasjonen.
Domstollederen i den aktuelle jordskifteretten bekreftet i klagesaken at arbeidsbelastningen ved den aktuelle jordskifteretten var høy som følge av at ressurssituasjonen hadde vært krevende over lengre tid.
– Svekker tilliten til domstolene
Tilsynsutvalget for dommere var ikke overbevist over dommerens forklaring.
For utvalget er det en gjennomgående viktig rettesnor hvorvidt det er påvist forhold som er egnet til å svekke tilliten til domstolene og dommerne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) side 174.
Ved sin vurdering viste utvalget videre til forarbeidene til domstolloven kapittel 12, der det er nærmere beskrevet hva som skal være retningsgivende for utvalgets vurdering av dommeratferd.
Tilsynsutvalget viste blant annet til Ot.prp. nr. 44 (2000–2001) side 199, hvor følgende er uttalt om god dommerskikk:
«[S]pørsmål om brudd på god dommerskikk kunne komme inn i forbindelse med vurdering av hvordan saksbehandlingen utføres, herunder om dommeren opptrer sendrektig, er dårlig forberedt til møter og mangler organisering av forberedelsen til rettsmøter osv.».
Tilsynsutvalget viste videre til Etiske prinsipper for dommeratferd punkt 10, hvor det fremgår:
«En dommer skal utføre sin dommergjerning effektivt og med rimelig hurtighet, så langt det er forenlig med kravene til forsvarlig saksbehandling og faglig kvalitet. Når det oppstår forsinkelser av betydning, skal de partene som er berørt underrettes om dette.»
Tilsynsutvalget har i tidligere praksis lagt til grunn at forsinkelser på tre-fire måneder i forhold til domsavsigelse kan medføre disiplinærtiltak, dersom dommeren kan belastes for forsinkelsen.
Ved vurderingen av om forholdet er kritikkverdig, har utvalget også tidligere lagt vekt på om det er gode grunner til at forsinkelsen har oppstått, og hvorvidt dommeren har informert partene om at dommen er forsinket, og gjerne hvorfor.
Tilsynsutvalget noterte seg at dommeren hadde vært delvis (femti prosent) sykemeldt fra februar 2024. Dette endret likevel ikke utvalgets vurdering av at saksbehandlingstiden har vært altfor lang og i seg selv dannet grunnlag for kritikk.
– Brukte altfor lang tid
Ettersom hovedforhandlingen i saken ble gjennomført den 18. august 2023, og dom først ble avsagt 31. mai 2024, konkluderte Tilsynsutvalget med at tiden mellom hovedforhandlingen og avsigelsen av dommen var altfor lang, noe også dommeren hadde erkjent.
Sett hen til Tilsynsutvalgets tidligere praksis var det derfor «klart at tidsbruken i saken som et utgangspunkt måtte anses klanderverdig, og isolert sett innebar et brudd på de dommeretiske prinsipper.»
Ved vurderingen av saken ble det også vektlagt at dommeren i rettsboken hadde oppgitt at dom i saken ville foreligge innen en og en halv måned. Det var på det rene at dette ikke skjedde, og dommeren hadde heller ikke aktivt informert partene i saken om forsinkelsen. Vedkommende ga heller ikke informasjon om når avgjørelsen kunne forventes å foreligge. Dommeren hadde heller ikke, etter hvert som forsinkelsen ble betydelig, på eget initiativ informert partene systematisk om ytterligere forsinkelse.
Etter Tilsynsutvalgets mening representerte den manglende informasjonen til partene i seg selv et brudd på de dommeretiske prinsipper. Sett i sammenheng med den lange saksbehandlingstiden måtte bruddene på de dommeretiske prinsipper anses som et alvorlig forhold.
I konklusjonen om å gi den aktuelle dommeren en advarsel, la Tilsynsutvalget stor vekt på at samme dommer så sent som i 2021 fikk kritikk av Tilsynsutvalget for en nesten parallell klage. Dommeren hadde tidligere mottatt kritikk for lang saksbehandlingstid i en annen sak (TUSAK 21-032), der det ble påpekt at mangelfull og feilaktig informasjon om forsinkelser økte belastningen for partene også i den saken.
De faktiske forholdene i TUSAK 21-032 hadde dessuten sterke likhetstrekk med den nåværende saken. Tilsynsutvalget anså dette som «særlig alvorlig», og ila derfor dommeren en advarsel, den strengeste reaksjonen etter domstolloven § 236 annet ledd.
Bare tre prosent av klagene ender med fellelse
Advokatbladets gjennomgang fra tidligere i år viser at Tilsynsutvalget for dommere siden 2010 har fattet disiplinærtiltak i form av kritikk bare 47 ganger, altså i under tre prosent av sakene. Vår gjennomgang viser også en jevn strøm av innsendte klager til organet de seneste årene.
Året med færrest kritikker var 2016, med null i tallet.
På 14 år, siden 2010, har Tilsynsutvalget behandlet i overkant av 1600 saker. Det innebærer at det sendes inn om lag to klager hver eneste uke i snitt. Siden organets opprettelse i 2002, er det til sammen kommet inn i overkant av 3600 klager. På disse 14 årene er det bare 6 dommere som har mottatt en advarsel, slik som i denne saken.
Les saken i sin helhet her.
