Er det et problem at forsvarere og påtalejurister ikke blir dommere?

Den 84 år gamle legendariske russiske advokaten Henry Reznik har de siste par årene gjort et aldri så lite comeback i russisk offentlighet. Først gjorde han en sjelden opptreden i rettssalen i forbindelse med at russiske myndigheter ville forby Russlands mest anerkjente menneskerettighetsorganisasjon Memorial. Senere var han initiativtaker til et opprop mot invasjonen i Ukraina.

Sjeldent intervju

Ved den første anledningen ga han et sjeldent intervju. Radiostasjonen Ekko Moskva benyttet anledningen til å spørre Reznik om hva han mente om tilstanden i de russiske domstolene mer generelt. Ikke overraskende var han nokså kritisk og pekte blant annet på den ekstremt lave frifinnelsesprosenten i straffesaker, som i Russland nokså konstant er lavere enn 0,5 prosent (I Norge er den vanligvis et sted mellom 5 og 10 prosent). Da han ble bedt om å peke på hva de viktigste problemene i domstolene var, sa han imidlertid noe overraskende, i det minste for meg.

Brynjulf Risnes

Risnes har vært advokat siden 2006 og fikk møterett for Høyesterett i 2010. For Matrix arbeider han mest med med straff- og utlendingsrett. Risnes har bakgrunn fra forvaltningen, blant annet Finansdepartementet, og som forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han er ekspert på forhold knyttet til Russland og landene i det tidligere Sovjetunionen og snakker flytende russisk. Han var også advokat for tidligere grenseinspektør Frode Berg.

Han framhevet særlig tre ting. De første to var ingen overraskelse: Korrupsjon og politisk press mot dommerne. Dette er dessverre et økende heller enn et avtakende problem og preger et stort antall rettssaker i Russland. Det tredje problemet han nevnte var mer overraskende: Han mente domstolene hadde alt for få dommere med forsvarerbakgrunn. Hm, tenkte jeg. Hvordan er egentlig dette hos oss? Og har det noen betydning hos oss?

Èn av tjue med forsvarerbakgrunn

Jeg tok en rask titt på sidegjøremålsregisteret på domstol.no, hvor det framgår hva som var dommernes siste stilling før de ble dommere og kikket gjennom listen for min lokale tingrett, Norges største domstol, Oslo tingrett. Nå kunne det se ut som registeret ikke var helt oppdatert. Det var registrert ca 190 dommere og dommerfullmektiger i registeret og det er vel i realiteten ikke mer enn ca 120. Stikkprøver tilsier også at en del dommere og (særlig) dommerfullmektiger som har sluttet fortsatt er registrert. Men ikke noe av dette burde ha vesentlig betydning for det statistiske resultatet.

Av listen over ca 190 dommere og dommerfullmektiger jeg kikket gjennom er 11 av dem (4 dommere og 7 fullmektiger) oppført med tidligere arbeidsgiver som er et advokatfirma som har en klar forsvarerprofil. Det var også overraskende få, 17 i tallet, med bakgrunn politi/påtale som siste stilling før dommerstillingen. Det overveldende flertallet av dommere og dommerfullmektiger ved Oslo tingrett har bakgrunn enten fra forretningsjuss eller ulike offentlige stillinger (departementer, regjeringsadvokaten, kommuneadvokaten osv). Selv om vi tar høyde for at min kjappe gjennomgang er unøyaktig, synes det altså som ikke mer enn ca 1 av 20 dommere ved Oslo tingrett har forsvarerbakgrunn og ikke mer enn 1 av 10 har bakgrunn fra politi/påtale.

Jeg vil anta at antallet straffesaker ved mange domstoler er høyere enn antallet sivile saker. For Oslo tingretts vedkommende er antall straffesaker mer enn dobbelt så høyt som antallet sivile saker. Dette selv om vi holder prosessuelle straffesaker som fengslinger, ransakinger, telefonavlytting mm utenfor.

Tankekors

Jeg tar meg da i å tenke som Henry Reznik, at det kan være et tankekors at så få dommere har bakgrunn fra strafferettspleien før de blir dommere. Det er liten tvil om at både forsvarer- og påtalerollen innebærer perspektiver som læres gjennom erfaring og som kan være av stor betydning for fagmiljøet ved domstolene. Kanskje går derfor domstolene glipp av viktig kompetanse når så få advokater og påtalejurister blir dommere. Det ville vært interessant å høre hva f eks domstolsadministrasjonen mener om dette. De har nok også bredere og mer nøyaktig statistisk materiale enn det jeg har hatt tilgang til. Burde man kanskje gjøre mer for å rekruttere flere dommere med bakgrunn fra strafferettspleien? Jeg tror det er en god idé.