Advokat dømt til å betale nærmere 14 millioner kroner i erstatning

I dag dømte Trønderlag tingrett en advokat til å betale 13.379. 410 kroner i erstatning som følge av uaktsom rådgivning (24-157603TVI-TTRO/TTRD). 

- Vi har knapt fått lest og diskutert dommen. Vi vil gjennomgå den nøye med klient, for vurdering av eventuell anke, sier advokatens prosessfullmektig, Nora Lund Lefdal i If Skadeforsikring. 

Krevde innløsning

Saken går flere år tilbake i tid. I juni 2021 tok advokaten ut søksmål på vegne av en privatperson («privatpersonen») med krav om innløsning av klientens aksjer.

Søksmålet var et resultat av langvarige samarbeidsproblemer og uenighet om drift og forvaltning mellom privatpersonen og hans bror, som sammen eide tre familieselskaper. Som styreleder kunne den ene broren blant annet bruke sin dobbeltstemme til å blokkere forslag fra privatpersonen, noe som gjorde konflikten særlig betent. 

Utenrettslig forlik

Saken endte i et utenrettslig forlik, der innløsningen av aksjene ble basert på en verdsettelse utført av to uavhengige sakkyndige, der det var gjennomsnittet av verdivurderingene som skulle gi innløsningssummen.

Gjennomsnittet for samtlige av privatpersonens aksjer i selskapene endte på 3.733.837 kroner. 

Privatpersonen nektet først å akseptere innløsningssummen, da han mente beløpet var altfor lavt: Den tidligere klienten mente at den reelle verdien av aksjene var på over 26 millioner kroner. 

Etter å ha blitt dømt til å betale av tingretten, oppfylte han imidlertid forliksavtalen. 

Fremsatte krav på over 22 millioner kroner

I kjølvannet av den rettskraftige avgjørelsen fremsatte privatpersonen krav mot advokaten, med krav om erstatning på ulovfestet grunnlag, anslått til 22.594.235 kroner. Broren mente dette beløpet representerte det tap han var påført som følge av advokatens uaktsomme rådgivning i forbindelse med prosessen knyttet til innløsningen av aksjene.  

For Trøndelag tingrett anførte privatpersonen blant annet at advokaten hadde rådet ham til å gå til søksmål og inngå forlik uten å tydeliggjøre de foreliggende risikoene. Videre mente han at advokaten ikke hadde satt seg godt nok inn i aksjelovens regler om innløsning, særlig §§ 5-17 og 6-26.

Privatpersonen mente videre at advokaten sviktet ved å feiltolke jussen, unnlot å sikre kontradiksjon ved verdivurderingen og at han forhandlet frem et forlik på motpartens premisser. 

- Strengt profesjonsansvar

Trønderlag tingrett tok utgangspunkt i at det må foreligge en skade, et ansvarsgrunnlag og tilstrekkelig årsakssammenheng mellom advokatens uaktsomme rådgivning og den skaden som har oppstått. For at det skulle kunne konstateres ansvar, måtte det dessuten være sannsynlighetsovervekt for at advokaten «kunne og burde handlet annerledes», og at dette handlingsalternativet ville avverget skaden. 

Ved vurderingen av om det var noe å bebreide advokaten, viste retten til at det gjelder et strengt ansvar for profesjonsutøvere: 

«Når det gjelder advokaters forpliktelser overfor klienten står innholdet i oppdragsavtalen og formålet med oppdraget sentralt i vurderingen av om det er utvist uaktsomhet, jf. HR-2022-2010-A (BDO advokater) avsnitt 23 og Rt. 2002 s. 286 (KPMG). En advokat er forpliktet til å gi høyt kvalifisert og spesialisert rådgivning, men ethvert avvik fra dette utløser ikke erstatningsansvar. Det er rom for en viss kritikkverdig adferd før det er tale om erstatningsbetingende uaktsomhet, se for eksempel HR-2022-2010-A (BDO advokater) avsnitt 24 med videre henvisninger. Retten skal altså gjøre en bred og sammensatt aktsomhetsvurdering […]». 

Spørsmålet retten måtte ta stilling til, var om de råd advokaten ga til privatpersonen, tilfredsstilte de krav til ivaretakelse av privatpersonens interesser «som man med rimelighet bør stille til en prosessfullmektig i den situasjon som forelå». 

Manglende informasjon om alternativer, konsekvenser og risiko

Etter rettens syn var det ingen holdepunkter for at advokaten hadde gitt privatpersonen informasjon som satte ham «i stand til å vurdere hvilken risiko han tok da han inngikk avtalen. [Privatpersonen] var på dette tidspunktet verken kjent med risikoen som lå i innløsningssøksmålet, eller at det var flere verdsettelsesmetoder som kunne benyttes ved innløsning av aksjer.».

Den manglende informasjonen om alternativer, konsekvenser og risiko gjennom hele prosessen svekket etter rettens syn privatpersonens muligheter til å være kritisk til avtalens innhold da han fikk den forelagt seg: Han hadde ingen formening om hvilke alternativer han på dette tidspunktet hadde, og kunne derfor ikke gjøre noen egen vurdering av om han skulle følge advokatens råd om å inngå avtalen eller ikke.

Retten mente dermed at unnlatelsen av å gi privatpersonen nødvendig informasjon, sammenholdt med hans råd om å inngå avtalen etter omstendighetene var «klart uaktsomt». Retten kom etter dette til at advokaten hadde opptrådt i strid med profesjonsnormen for advokater slik at det forelå ansvarsgrunnlag.

Forelå årsakssammenheng

Retten mente videre at det var overveiende sannsynlig at privatpersonen ikke ville inngått avtalen dersom han hadde fått informasjon om risikoen han tok ved å inngå forliket i forkant av avtalen, blant annet informasjon om at utfallet av verdivurderingen var usikker.

Retten mente at dersom privatpersonen hadde mottatt den informasjon han «skulle hatt av advokat […] så ville han sannsynligvis beholdt samtlige aksjer i Selskapene fordi han hadde tapt innløsningssøksmålet.». 

Tap på over 13 millioner kroner

Det var videre klart lidt et økonomisk tap, ifølge retten. 

Ved vurderingen av hvor stort taper var, ble det vist til en uavhengig verdivurderingen som ble innhentet i 2023. En revisor fastslo her at «substansverdimetoden» ga det mest presise bildet av aksjenes verdi. Etter fradrag for en likviditetsrabatt på 35 prosent ble verdien av privatpersonens aksjer ved årsskiftet 2021/2022 dermed anslått til kr. 17.113.247.

Retten støttet denne vurderingen, fant ingen feil ved metoden og avviste motpartens påstand om at den kun var relevant for salg i åpent marked. 

Ettersom privatpersonen tidligere hadde fått utbetalt 3.733.837 kroner for aksjene, måtte dette beløpet trekkes fra i vurderingen av hans økonomiske tap. Retten kom etter dette kommet til at privatpersonen hadde lidt et tap som følge av advokatens uaktsomme rådgivning på 13.379.410 kroner.

- Advokaten var vesentlig mer å bebreide

Tingretten vurderte også medvirkning, men mente at det ikke var rimelig å sette erstatningen ned:

«Som det fremgår av drøftelsen av ansvarsspørsmålet, stilles det strenge krav til advokatens aktsomhet. De samme strenge krav kan ikke oppstilles for skadelidtes del. Retten ser det slik at [advokaten] er vesentlig mer å bebreide enn [privatpersonen] for tapet som oppstod, og [privatpersonen] hadde så lite informasjon at han i praksis var henvist til å stole på [advokatens] råd om å inngå avtalen. Selv om [privatpersonen] burde fulgt opp avtalen han hadde inngått bedre, peker retten på at betydningen av [privatpersonens] manglende oppfølging av avtalen sannsynligvis var begrenset med hensyn på tapets størrelse fordi han uansett ikke kunne endret mandatet som de sakkyndige hadde.». 

Ingen lemping

Lemping kom heller ikke på tale. I saken hadde advokaten ansvarsforsikring begrenset oppad til 8.000.000 kroner. Advokaten anførte at dette, sammenholdt med skadelidtes medvirkning, tilsa nedsetting etter lempingsregelen. 

Retten sa seg uenig, og viste for det første til at forsikringen dekket omtrent 60% av det lidte tapet. Videre at «advokater har muligheter til å tegne forsikring ut fra den risikoen de løper, både ut fra den porteføljeprofil de har og ut fra den konkrete saken dersom de har enkeltsaker det er naturlig å tegne tilleggsforsikring for.»

Etter en samlet vurdering, hvor det særlig ble lagt vekt på at advokaten var «vesentlig å bebreide i saken, og at han ikke har tegnet en forsikring som dekker risikoen han løp i dette oppdraget», mente retten at ansvaret ikke var urimelig tyngende for ham. 

Kuttet sakskostnadene med nesten halvparten

Advokaten ble også dømt til å betale saksomkostninger med totalt 560. 500 kroner: omtrent halvparten av det beløpet privatpersonen hadde krevd dekket. 

Selv om saksøker i det minste hadde fått medhold i det vesentlige, mente retten at kravet klart oversteg det som er rimelig og nødvendig jf. tvisteloven § 20-5 første avsnitt.

- Vår klient er fornøyd og våre argumenter er gitt gjennomslag. Vi mener også dette er et riktig resultat, sier prosessfullmektig Kim Ellertsen i Elden.