Erik Lea: – Jeg var nok en bajas som ung

Forsvareren Erik Lea er ingen skrivebordsmann, og bestemte seg for å bli strafferettsadvokat lenge før han begynte på jusstudiet.

Fra advokatkontoret i Haugesund tok karrieren løpefart da han i 1995 påtok seg ansvaret som forsvarer for en av de tiltalte i den kjente Oslo S-saken. Han fulgte også NOKAS-saken i begge instanser, og har i en årrekke vært bistandsadvokat for foreldrene til Birgitte Tengs.

– Jeg er først og fremst forsvarer, det har jeg alltid vært, og har egentlig som prinsipp at jeg ikke tar saker som bistandsadvokat. Dette prinsippet kom jo riktignok etter at jeg ble involvert i Tengs-saken i 1995, da. Det er jo litt oppsiktsvekkende at en av de få bistandssakene jeg har tatt skulle være så spesiell – og aldri ta slutt!

– Spennende med drapssaker

I høst har Lea vært aktuell som forsvarer i Liadal-saken, der Ap-politiker og tidligere stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal er tiltalt for grovt bedrageri etter å ha levert uriktige reiseregninger til stortinget.

I løpet av seks uker i Oslo tingrett ble 56 reiseregninger gjennomgått til minste detalj.

– Akkurat dette var jo jævla kjedelig da. Det er mange saker som er mer spennende enn en bedragerisak om reiseregninger der man krangler om antall kilometer og diettdøgn. En dag eller to er greit – men seks uker?

– Det er fælt å si det, jeg er jo ikke for drap, men jeg kan fortsatt huske den første drapssaken jeg fikk: «wow, endelig!». Du kan jo se for deg en lege da. Hvis det eneste du gjør som lege er å fjerne fotvorter og hemoroider, så er det jo litt gøy når det kommer en pasient med noe litt mer alvorlig og spennende!

Drives av menneskeskjebner

Uansett hva saken gjelder, om det er drap eller reiseregninger, tar han det alltid som en hederspris at det nettopp er advokat Lea de tar kontakt med.

– Da er jeg forpliktet til å gjøre en god jobb også. Det skal være skikkelig og gjennomført, og jeg legger mye stolthet i å være den losen som følger dem gjennom det ukjente farvannet som møter dem helt fra pågripelsesstadiet.

– Hva er det som driver deg, egentlig?

– Jeg er veldig opptatt av mennesker og menneskeskjebner. Jeg får alltid et godt forhold til klientene mine, og har alltid sagt at jeg ikke behøver å fortelle dem at de har gjort noe dumt. Jeg er ingen besserwisser, og prøver å unngå arroganse. Jeg er en vanlig mann som røyker og drikker og som aldri har vært opptatt av å legge skjul på sine svakheter.

– Jeg var ikke kriminell i ungdommen, men jeg var nok en bajas. Eller, jeg gjorde vel en del ting som var straffbart også, men jeg var så velsignet at jeg aldri ble tatt. Forskjellen på mange av klientene mine og meg er egentlig bare at de faktisk ble tatt da de gjorde noe ulovlig.

– Sliter med nattesøvnen

Selv om klientene får en forsvarer som går inn i saken med et ubetinget engasjement, har det følelsesmessige engasjementet også sin pris, forteller Lea.

– Jeg tar jo disse skjebnene med meg overalt. Det er ikke sånn at jeg bare kan skru av en bryter når jeg går fra kontoret, og tenke på noe helt annet. Det kverner hele tiden, og det går jo ut over nattesøvnen også. Ofte skulle jeg ønske at jeg var litt mer kynisk, og ikke lot det gå så mye innover meg.

– Men det positive med det er jo at jeg tror klientene mine oppfatter at jeg er interessert i dem. Jeg kan ikke trylle, men de vet at jeg gjør så forbanna godt jeg kan!

– Min tid er nok snart kommet

– Hvilken sak krevde mest av deg i 2021 – og lærte du noe av den som andre advokater kan ha nytte av å kjenne til?
– Det var nok Liadal-saken. Den krevde mye fordi jeg tilhører en generasjon som ikke er så glad i alt det digitale. Jeg skjønte jo at min tid snart er kommet da jeg måtte få med meg noen superdigitale ungdommer til å hjelpe meg med dette teknologiske styret. Før i tiden kom politiet på døra med saksdokumentene, mens i dag sitter alle og leser på skjerm. Jeg er en sånn som fremdeles skriver ut alt av dokumenter – til fortvilelse for de som betaler for det, haha!

– Hvem er ditt faglige forbilde?
– Jeg har flere – blant annet min far som var advokat. Alf Nordhus, Olav Hestnes og Tor Erling Staff er også forbilder, og så må jeg nesten nevne John Christian Elden. Han er en god venn av meg, og så er han forbanna flink. Jeg blir imponert over folk som jobber så mye og er så engasjert, og som står på uansett om det er en stor sak eller en liten fillesak.

– Hjemmekontor er barnslig!

– Har du lyst til å fortsette å jobbe på hjemmekontor når koronapandemien en dag er over?
– Nei, hjemmekontor synes jeg er barnslig. Jeg er faktisk totalt imot hjemmekontor, rett og slett fordi jeg har verdens beste kontor! Der har jeg barskap og askebeger og har det helt topp, og hjemme får jeg ikke lov til å røyke inne. Skulle jeg jobbet hjemmefra hadde jeg bare sett på TV og drukket whisky – hadde ikke klart å jobbe noe som helst.

– Bør Norge ta i bruk koronasertifikat?
– Ja, men i veldig begrenset grad der nytteverdien er nøye vurdert. Jeg er jo klar over farene ved det, og at det kan bli et skille mellom «bedre» og «dårligere» borgere. For min del er det helt greit at folk velger ikke å vaksinere seg, men da bør de vel kanskje ta konsekvensene av det også.

– Hvis man kan unngå at hele samfunnet stenger ned, så kan det være greit å ta koronapass i bruk i enkelte sammenhenger. Jeg synes for eksempel det er en vits at hele utelivsbransjen skal stenges fullstendig. Vi kan heller gjøre som i Danmark – stenge kranene rundt klokka 22 og sende folk hjem før de blir for dritings.

Slår et slag for rusreform

– Hva mener du om advokat-streiken?
– Den er berettiget ganger ti. Den lave salærsatsen er nesten et hån, og det er trist at så mange ikke ser det. Jeg lurer også på hvem i all verden som har foreslått stykkprisordningen, for den er til å grine av. De vanlige, gjengse advokatene som driver med straffesaker og fri rettshjelp er så underbetalte, og mange sliter med å få det til å gå rundt. Det hele blir et dugnadsarbeid som man ikke kan leve av, og dette går jo på rettssikkerheten løs.

– Det samme gjelder det halverte reisesalæret. Det skulle jo tatt jeg ut om jeg dro opp datamaskinen på toget eller på flyet for å jobbe med en sedelighetssak, og skulle bladd gjennom pornografiske bilder fra det mørke nettet. Folk hadde sikkert besvimt og anmeldt meg!

– Hva blir den viktigste endringen på ditt fagfelt i 2022?
– Det er sjeldent det skjer noe spesielt interessant, egentlig. Men jeg er ganske opptatt av denne rusreformen, og synes man bommet litt der – selv om den ikke fikk gjennomslag. Deler av reformen var god og viktig, men forslaget som lå på bordet rammer altfor vidt. Det er helt meningsløst å legalisere for ungdom som tygger partydop i helgene!

– Poenget er jo at man skal legalisere for de tunge rusmisbrukerne som er husløse, går på sosialstønad og som er de virkelig laveste på rangstigen. De trenger skikkelig behandling, og skal ikke fengsles. Så dette synes jeg vi bør få skikk på i 2022.

– På hvilket område bør rettstilstanden endres fortest mulig?
– Her er det flere ting, og jeg har jo vært inne på dette med rusreform. Også salærsatsen, selvfølgelig, og så synes jeg at mange av straffene vi har i dag er altfor strenge. Spesielt når det gjelder ungdomsvoldtekster, der normalstraffen er fire år. Det er altfor strengt! Man bør bli flinkere til å individualisere straffenivået, og i større grad skille for eksempel mellom overfallsvoldtekt og ungdomsvoldtekter der rusa tenåringer har gjort ting de ikke burde.

Tok studiepause for å bli forfatter

– Har du en fun fact om deg selv som ikke så mange vet om?
– Jeg vet ikke om det er så funny, men mens jeg studerte bestemte jeg meg for å bli forfatter. Jeg tok syv måneder permisjon fra jusstudiet for å skrive bok, og jeg var kjempestrukturert og skrev dag og natt. Det skulle bli en type skjønnlitterær bok med innslag av krim, men den ble aldri utgitt. Den var ingen bestselger i mitt hode heller, så jeg brant hele driten. Jeg angrer egentlig litt på at jeg ikke har den, for jeg var virkelig forfatter på heltid!

– Hvem fortjener en juleblomst i år for sin innsats for rettsstaten?
– Advokat Arvid Sjødin – hvis han har rett! Den jobben han har gjort i Baneheia-saken er veldig god, men vi vet jo ennå ikke resultatet. Er Viggo Kristiansen uskyldig har han gjort det mest utrolige man kan gjøre som forsvarer.

– Hva er ditt beste juleminne?
– Jeg har ingen konkrete juleminner jeg kan trekke frem, men hele familien går i kirken på julaften og besøker familiegraven der alle besteforeldrene mine, min far og søster ligger. Vi tenner lys, og så går vi hjem og spiser middag. Det er julehøytiden for meg.

– Hva skal du gjøre i julen i år?
– I år er jeg velsignet, for jeg har tre barn som bor i Oslo, og som kommer hjem med kjærester og barnebarn. Min mor kommer også! Alle skal bo hos oss, så det blir stappfullt hus med fire generasjoner under samme tak.

– Din favoritt julefilm eller jule-serie? Hvorfor?
– Notting Hill med Julia Roberts og Hugh Grant. Det er vel egentlig ikke en julefilm, men hjemme hos oss ser vi denne filmen på første juledag hvert eneste år. Det har blitt en skikkelig familietradisjon, vi har gjort det i over 20 år og vi kan alle replikkene utenat.