- Vi mangler tilstrekkelig vern av mennesker som vil ta seksuell trakassering til retten

To dager før julaften kom den første MeToo-dommen i Høyesterett.

Høyesterett kom til at to kunder hadde utsatt en kvinnelig industrimekaniker for seksuell trakassering.

«Adferden fra begge kundene var seksuelt betont, uønsket og plagsom for kvinnen. De ble dømt til å betale oppreisningserstatning med henholdsvis 15.000 og 20.000 kroner. Dommen gir veiledning om den nedre grensen for forbudet mot seksuell trakassering», skriver Høyesterett i sin egen omtale av dommen.

LO-advokat Tina Storsletten Nordstrøm representerte kvinnen, mens advokat Lars Olav Skårberg var partshjelper på vegne av Fellesforbundet.

Det var Nordstrøms første prøvesak i Høyesterett, og saken fikk bred medieomtale.

– Det var ganske stressende, men veldig gøy. Jeg fikk hjelp av mange kolleger, og jobbet mer i team enn jeg pleier. Det er spennende å fordype seg i noe. Hverdagen er ofte preget av hurtigjuss. Selv om jeg trives godt med det også, har jeg nok en liten forsker i magen. Jeg er veldig takknemlig for at det ble ryddet tid og plass, sier hun.

Nordstrøm spår at dommen vil få stor rettslig betydning, særlig fordi dette nettopp er Høyesteretts første sak på feltet.

– Diskriminering har vært oppe før, men ikke seksuell trakassering og kjønnstrakassering. Avgjørelsen tydeliggjør hva som faller inn under forbudet, og sier mer om de rettslige grensene. Nivået på oppreising og slike ting. Jeg mener MeToo-bevegelsen har endret samfunnet. Dermed vil også denne dommen få stor betydning.

Trosset arbeidsgiveren

Da dommen falt, haglet gratulasjonene inn på Nordstrøms Facebook-side.

«Tusen takk for alle gratulasjoner! Men mest av alt må vi gratulere en ung, kvinnelig sveiselærling som sa i fra om oppførsel hun mente at hun ikke skulle tåle og som gjorde henne syk. Det krever mot og kraft å si ifra og deretter stå i en tre års lang kamp i rettssystemet. Vi må også gratulere og takke hennes mannlige kollegaer og hennes tidligere daglig leder som fant motet til å trosse arbeidsgiveren og styret i virksomheten med å fortelle sannheten. Dette er en liten bygd folkens! Og til slutt en takk til fastlegen som skrev ned det pasienten fortalt så detaljert og deskriptivt at vi kunne bruke det som bevis. Jeg er ydmyk og takknemlig for at jeg fikk være med på reisen, og å være vitne til kloke gode mennesker som hjelper hverandre. Hurra for at av og til ender historiene i det virkelige livet godt», skrev Nordstrøm på sin Facebook-side.

Kvinner og mangfold

I tillegg til å være LO-advokat, er Nordstrøm både trebarnsmor og leder for Mangfoldsutvalget i Advokatforeningen. Utvalget var inntil nylig kjent som Kvinneutvalget, men har skiftet navn for å favne bredere.

– Det er viktig at Advokatforeningen har et utvalg som representerer et større mangfold enn kvinner. Vi ville gjerne ta på oss den rollen. Vi har kommet et langt stykke på vei med å endre holdning til kjønn. I år har vi for eksempel sett en del bevegelse med flere nye kvinnelige partnere.

– Jeg tror det er en del av de samme mekanismene som skal til når det gjelder inkludering av andre grupper, samt at vi som utvalg har mye å bidra med, forteller utvalgslederen og legger til at de straks slipper første episode av podkasten «Inkludert».

– Hvordan har korona-året vært for deg?

– Jeg fikk veldig mye positiv oppmerksomhet for den første prøvesaken i Høyesterett, og det slo meg hvor rart det er hva samfunnet hyller og hva sammen bare forventer at man får til. Koronapandemien har vist dette veldig tydelig. Mannen min er lege og da samfunnet stengte ned, «forsvant» han på jobb. Jeg ble sittende alene med tre barn, full portefølje, hjemmeskole og kaos.

– Selv om arbeidsgiver tilrettela med sykefravær og andre tiltak, måtte man jo på et tidspunkt ta tak i arbeidet som lå der og de løpende sakene. Det ble mange lange netter med arbeid. Jobben min var ikke samfunnskritisk, og barnevakter kunne vi ikke bruke. Det var mye mer krevende både psykisk og faglig enn å føre sak for Høyesterett, men den innsatsen får man ingen anerkjennelse for. Jeg føler at generasjonen med full jobb og barn ble ofret i nedstengningen. Tiden vil vise om det var verdt det.

– Hvilken sak krevde mest av deg i 2020?
– Det aller mest krevende var å være hjemme alene med tre barn og full jobb. I tillegg er det alltid en utfordring med forhandlingssaker om arbeidsrett, særlig der hvor det ikke er et alternativ for klienten å slutte i jobben. Her er det ikke stort med juss å gå etter.

– Håper du på noen varige endringer som følge av korona?
– Jeg er en forkjemper for hjemmekontor og fulldigital hverdag, og jeg føler dette fikk fullt gjennomslag under pandemien. Nå trenger jeg ikke «gjemme» meg mer. Det er en behagelig effekt at rutinene har blitt mer digitale.

– Jeg håper vi ser behovet for digitale verktøy for å effektivisere driften. Jeg tror ikke advokatbransjen har fulgt med i timen, og jeg håper vi snart får øynene opp for kunstig intelligens til bruk i eksempelvis tekstanalyser av dommer. Det hadde vært kult!

– På hvilket område bør rettstilstanden endres fortest mulig?
– Seksuell trakassering og trakassering generelt er sivilrettslig et lite utviklet felt. Jeg skulle ønske vi fikk flere saker, og at loven og systemet ga mennesker den nødvendige tryggheten for å gå til sak. Slik er det ikke i dag. Jeg skulle gjerne sett en utvikling hvor flere følte de hadde vernet som trengs for å stå opp for seg selv.

– Jeg skulle også ønske at lovgiver etablerte en forsikringsordning for yrkesskadde som tapte sin forsikring gjennom Alpha-konkursen. De faller mellom alle stoler, og Høyesterett har nettopp avgjort at de ikke kan fremme søksmål i Norge. Der burde vi være rause nok til å si at de kan bli med i den norske garantiordningen.

– Hvem er ditt faglige forbilde?
– Det er mange. Særlig alle kollegene mine! Innen arbeidsrett kan jeg også trekke frem Nina Kroken. På diskrimineringsfeltet har jeg blitt kjent med en dansk advokat som heter Maria Elisabeth Reimer Rasmussen som er dyktig, og Else Leona McClimans synes jeg også er veldig flink. Innen yrkesskade kan jeg nevne Lars Olav Skårberg.

– Har du mål om å lære noe nytt i 2021?
– Jeg bruker mest tid på jobb og familie. Til neste år vil jeg også bruke mer tid på hobbyer. Jeg har tenkt til å ta opp pianospilling, samt å lære meg trommer. Jeg prøver å få mannen min til å starte et bluesband med meg, men jeg når foreløpig ikke opp til kvalifikasjonene. Han er veldig god på gitar og piano.

– Hva skulle du ønske du hadde gjort annerledes i løpet av karrieren?
– Det må eventuelt være at jeg hadde valgt en helt annen vei. Jeg kunne gjerne tenke meg å være byggingeniør. Advokatyrket bidrar ofte til mer krangling og mer styr enn det som er nødvendig, i tillegg til at en dom eller et forlik etterlater seg et avtrykk som er lite synlig. Det hadde nok vært stas å bygge et hus, en bro eller en tunell og vite at man har vært med å bygge akkurat det der.

– Hva får deg i julestemning?
– Alt som har med jul å gjøre. Sanger, pynt, filmer, å kjøpe gaver, juletre. Jeg elsker jul og er juleansvarlig i familien.

– Hvordan blir din julefeiring i år?
– Jeg er svensk og er derfor vokst opp med svenske juletradisjoner. Vanligvis er det ganske mye styr med det svenske matbordet og det tar flere dager å få alle rettene ferdig til klokken 17 på julaften. I år skal vi derimot ikke feire med den svenske familien som følge av pandemien, så da blir det pinnekjøtt. Sammenliknet med alle de svenske rettene, føles det som null stress.

– Din favoritt julefilm eller jule-serie?
– Jeg liker «Hjem til jul» på Netflix, og er også glad i «Love Actually», «Tre nøtter til askepott», «Reisen til julestjernen» og Disney-hilsenen på julaften. Særlig er ofte amerikanske filmer en utladning for meg. Jeg gråter på alle de riktige stedene.