Slik kan du håndtere emosjonell belastning

Det sier psykologspesialist Heidi Wittrup Djup om å være advokat for mennesker i krise. Som psykolog er hun trent i å håndtere andres emosjonelle smerte. For advokater, og særlig forsvarere, er det annerledes.

– De må tåle mediestormer og konflikter, kriserammede klienter, psykiatri, alvorlig dokumentasjon med bilder og videoer som får andre til å se vekk. Advokatrollen går langt ut over det rent juridiske, og i perioder kan den oppleves svært belastende, sier Djup.

Dette kan påvirke enhver på en rekke områder, og for noen kan det få alvorlige konsekvenser for den psykiske – men også fysiske – helsen, ifølge henne.

Da gjelder det å vite hvilke signaler man skal se etter og hvordan slitasjen kan forebygges, og for dette har Djup flere tips til advokatene:

1) Gjenkjenn egne tegn på slitasje

– Sliter du mer med søvn enn ellers? Har du kortere lunte eller merker at latteren ikke sitter like løst om før? Kanskje du gradvis har sluttet å trene, gå turer, lese bøker, være sosial eller gjøre andre ting som vanligvis gir deg glede og overskudd? Slike endringer kan skje over tid, og kanskje også uten at du helt merker det selv. Da gjelder det å kjenne sin egen kropp og ta tegnene alvorlig.

2) Oppretthold aktiviteter som gir balanse

– Prioriter egenomsorg. Lag plass til aktiviteter som gir glede og ro.

3) Sett grenser for deg selv

– Vi må være bevisste på våre egne behov, og vi må respektere dem. Da er det viktig å være nøye med grensesetting, både for seg selv, overfor kollegaer, klienter og personer i privatlivet. Hvis du for eksempel har en krisepreget klient som du vet har behov for emosjonell støtte eller hjelp, så er det ikke alltid riktig at du skal påta deg ansvaret for å være både advokat og psykolog.

– For å sette en grense for deg selv, kan du for eksempel si at «for at jeg skal gjøre en god jobb for deg, så må jeg vite at du blir ivaretatt», eller «jeg er bekymret for deg og det er viktig for meg at du har noen å støtte deg til, så hvis det ikke er tilfelle, så må vi få det på plass».

4) Kommuniser egne behov

– Fortell de rundt deg hva du trenger. Trenger du hjelp eller støtte, eller er i en periode hvor du har behov for enda tettere oppfølging enn ellers? Trenger du å spise lunsjen alene? Eller motsatt – at noen pusher deg til å ta pauser sammen med andre?

– Innimellom kan man også ha perioder hvor man av ulike årsaker takler arbeidshverdagen dårligere enn ellers. Kanskje sitter man med noen livserfaringer eller åpne sår som plutselig blir trigget av noe i en sak man jobber med. Kanskje opplever man akutte utfordringer i privatlivet som gjør at man plutselig reagerer annerledes. Kanskje kan det lønne seg å fortelle om de nye variablene i livet ditt, slik at du kan få den støtten du trenger fra kollegaer rundt deg.

5) Ventiler med kollegaer

– Emosjonelle gnagsår kan oppstå dersom man jobber med tunge saker over tid. Da er det viktig at man ikke føler at man står i det helt alene. Vi har alle godt av å ventilere med noen, få følelser validert og at noen sier «det har jeg også opplevd, det er helt normalt og jeg skjønner at du føler det sånn». Det er ikke nødvendigvis mye som skal til før du føler deg litt lettere.