Redder selskaper i krise

Stine D. Snertingdalen var den forretningsadvokaten som sanket flest poeng i kategorien "Up and Coming" i Finansavisens advokatundersøkelse i år. Hennes spesialfelt er  konkursbo og restruktureringer.

Fordi Norge har et ineffektivt og upraktisk regelverk, setter norske aktører nå i gang restruktureringsprosesser i utlandet, forteller hun. Og legger vekt på at det papirknitrende ordet "restruktureringer" i bunn og grunn handler om mennesker; om arbeidsplasser og verdier.

Ferien tilbringer den tidligere fotball- og innebandyspilleren i den svenske skjærgården, der hun elsker å vandre rundt i strandsandaler, uten å ha særlige planer for dagen.

– Hvilken sak har engasjert deg mest på jobben denne våren?

Oj – jeg er på godt og vondt veldig engasjert i alt jeg involverer meg i, så dette var et vanskelig spørsmål. I vår har oppdragene som bostyrer i konkursboene etter Atlantic Offshore AS og Norpost AS vært spennende. I Norpost-boet jobbet vårt drillede konkursteam på spreng, og mindre enn 48 timer etter at jeg fikk beskjed om bostyreroppnevnelsen, var hele virksomheten solgt til nye eiere og i underkant av 800 arbeidsplasser reddet. Det er givende!

Den saken som har engasjert meg mest er likevel restruktureringen av et internasjonalt konsern med et tresifret antall ansatte og virksomhet i det meste av Norge. Restruktureringssaker er redningsaksjoner for selskaper i krise, og utfallet har ofte har stor betydning for ansatte, kunder, leverandører og långivere. Prosessene dreier seg mer om psykologi og forretningsdrift enn juss, noe som nødvendiggjør utstrakt teamarbeid på tvers av kompetanseområder. Alt dette gjør at det er ekstra inspirerende å få jobbe med restruktureringer.

– Hva synes du om regjeringens innsats på det justispolitiske feltet?

Her vil jeg tillate meg å benytte spalteplassen til noe jeg brenner for. Både EU og flere andre land rundt om i verden har de siste årene modernisert sine restruktureringsregler. Men her hjemme er situasjonen slik at vel et halvt år etter at høringsfristen gikk ut for den norske utredningen om endring av gjeldsforhandlingsreglene, så har lite skjedd. Vi har fortsatt et ineffektivt og upraktisk regelverk som er best egnet til å barbere ned gammel leverandørgjeld. Over nitti prosent av restruktureringene i Norge gjøres derfor utenfor domstolene.

Som følge av dette vil vi kunne oppleve både i år og til neste år at enkelte norske aktører i offshorebransjen setter i gang restruktureringsprosesser i utlandet, for eksempel i USA, England eller Singapore. Ettersom både shipping- og offshorenæringene nå restruktureres, har Norge et stort behov for raskt å få på plass en effektiv og praktisk restruktureringslovgivning. På dette området kunne regjeringen hatt mer fokus og handlekraft.

– I hvilken grad vil robotisering prege ditt advokatkontor fremover?

Advokatbransjen må nok ta inn over seg at det vil bli betydelig grad av automatisering av de tjenestene som er egnet for det, for eksempel siling av informasjon ved DD-er, og etablering av selskaper. For eksempel har Konkursrådet, hvor jeg er medlem, i en årrekke arbeidet med å automatisere ulike deler av konkursbobehandlingen for å effektivisere bobehandlingen, spesielt de mindre boene.

En stor del av de fleste advokaters hverdag er å håndtere personer og selskaper i kriser eller tvister, eller i sammensatte forretningsmessige forhandlinger. Dette krever menneskekunnskap, psykologisk innsikt og taktisk rådgivning, i tillegg til juridisk kompetanse. Selv om både våre klienter og vi selv i fremtiden kan komme til å benytte avanserte dataprogrammer til noe av jobben vi i dag gjør manuelt, vil ikke denne mer kompliserte og helhetlige advokatrådgivningen kunne digitaliseres.

– Klientnapping. Bare et rykte eller et utbredt problem?

Jeg oppfatter ikke klientnapping som noe utbredt problem, og har ikke selv opplevd dette. Men konkurransen i markedet blir stadig tøffere, og vi advokater må levere topp kvalitet og service til konkurransedyktig pris hver eneste dag for å beholde våre klienter.

– Hvis du var justisminister for en dag – hva er det første du ville gjort?

Da ville jeg brukt dagen på å få fortgang i vedtakelsen av de nye norske reglene om rekonstruksjon, og gjerne tatt en lunsj med Erna.

– Hva gjør du for å gå fra jobb- til feriemodus, og hvor tilbringes årets ferie? 

Det viktigste for å gå over fra jobb- til feriemodus er lange morgener med morgenbad og sen frokost, og å tusle rundt i flip flops uten særlige planer for dagen. Det meste av tiden vil tilbringes på svenskekysten, men vi skal også feire bryllup i Italia og 70-års lag med morsslekta på Aukra. Og så forsøker vi alltid å få med oss musikkfestivalen Fjordfesten i min barndomsby Sandefjord.

– Hva er dine morgenvaner om sommeren?

Jeg og min svenske kone tilbringer så mye tid vi kan om sommeren på vår vesle svenske «sommarstuga» ved Bohuslän-kysten. Der er morgenrutinen å ta med en termokopp med kaffe ut på brygga og ta et «morgondopp». Det er en herlig start på dagen!

– Hvor ofte sjekker du mail og sosiale medier om sommeren?

Hyppigheten avtar etter hvert som mine klienter også tar ferie og mitt eget feriemodus slår inn. Jeg bruker ikke pushmail og har et «av og på-forhold» til sosiale medier, så jeg er nok ikke av de hyppigste brukerne, selv om jeg er en aktiv bruker.

– Hvordan holder du formen ved like?

Etter at jeg sluttet å spille aktivt fotball og innebandy, har treningsdisiplinen vært varierende. Om sommeren blir det mest jogging, svømming og kanskje litt nybegynnertennis. Om vinteren blir det mest yoga og ski.

– Hvilken hobby dyrker du i ferien?

Jeg liker å lage mat, og å nyte god mat og vin. Jeg bader gjerne masse, spiller strandtennis og liker å ta båten ut til holmene i «svenska skärgården». Og når roen har senket seg ordentlig i sjela, hender det jeg tar frem gitaren for å mimre litt med noen egne sanger fra studietiden.

– Hvilket sted reiser du aldri tilbake til?

Skapet.

– Hvilken advokat er din drømme-middagsgjest – og hva ville stått på bordet?

Nelson Mandela. Men det kan bli utfordrende å få til. Uansett ville jeg servert norsk laksesashimi med hjemmelaget ponzusaus og champagne, norsk grillet kongekrabbe med kryddersmør og St. Aubin hvitvin, og grillet norsk lam med en rød sør-afrikansk Meerlust Rubicon. Dessert er ikke så viktig, men litt norske jordbær med vaniljeis er jo aldri feil.