Solicitor fra England etablerte eget advokatfirma i Ålesund

For tolv år siden satte en engelsk «solicitor» fra Coventry utenfor Birmingham sine føtter på sunnmørsk jord for første gang. Emma Blake hadde jobbet i advokatbransjen i hjemlandet i fem år da hun kjente et behov for å komme seg ut. Ikke ut av yrket – men ut i verden.

Så hun endte opp i Ålesund. Riktignok en vestlandsperle, men først og fremst var det stillingen som commercial manager i Rolls Royce som lokket henne hit. Et internasjonalt miljø som forhandlet store kontrakter, hvor hun fikk benyttet seg av sin ekspertise innen kontraktsrett og immaterialrett.

Hennes egen kontrakt hadde en varighet på tolv måneder. Så ble det tolv måneder til, og ytterligere tolv etter det.

Blake fikk ti år i Rolls Royce før vendepunktet kom i 2019: Brexit.

8-timers eksamen i «alt» innen norsk juss

– Det medførte at vi som kom fra England plutselig sto i fare for å miste godkjennelsen av kvalifikasjonen vår til å yte rettshjelp i Norge. For å kunne fortsette med juridisk rådgivning, måtte jeg skaffe meg en norsk advokatbevilling. For å få bevilling var jeg enten nødt til å finne en jobb som fullmektig i et norsk advokatfirma, eller fullføre en egnethetsprøve, forteller hun.

Som småbarnsmor i foreldrepermisjon bosatt i en mindre by utenfor Oslo, landet valget på det siste.

– Det var nærmest umulig for meg å lande en fullmektigstilling i byen jeg bodde i og med den livssituasjonen jeg hadde. Jeg endte derfor opp med å studere diverse juridiske fag i to og et halvt år før den avsluttende egnethetsprøven.

Den skriftlige prøven varte i åtte timer og testet kunnskap innen alle sentrale norske rettsområder. En muntlig prøve måtte også bestås.

– Det var så mye stress i denne perioden! Heldigvis fikk jeg tilbake for stevet, da jeg til slutt igjen med en norsk advokatbevilling, forteller Blake.

Felleskap blant de internasjonale

Med bevillingen i boks stilte hun seg spørsmålet: «Hva nå?»

– Jeg hadde observert at det var mange små og mellomstore bedrifter i området, og det er ikke uvanlig at de behøver rådgivning når det kommer til kontrakter, kontraktsprosesser og ulike problemstillinger knyttet til immaterialrett – på engelsk kalt «IP», som er kort for «intellectual property». Med dette som utgangspunkt, valgte jeg å starte mitt eget advokatfirma.

I tillegg til advokatvirksomheten, hvor Blake er eneste ansatt, har hun påtatt seg et styreverv i Advokatforeningens utvalg for internasjonale advokater. Utvalget ble etablert tilbake i 2019.

Les mer om utvalget for internasjonale advokater:

- Den amerikanske drømmen eksisterer ikke lenger, men det gjør den norske!

– Det kan ofte være vanskelig for internasjonale advokater som meg å komme seg inn i den norske advokatbransjen, og særlig for de som bor utenfor de største byene. Mange av oss er ansatt i barnehager, på hoteller rundt omkring og i saksbehandlerstillinger i det offentlige. Det finnes så mye ubrukt potensiale blant advokater og jurister som kommer til Norge fra utlandet, og det synes jeg er trist. Mange kan nok også kjenne på ensomhet.

– Jeg har selv vært i samme situasjon, så det er verdifullt for meg å kunne hjelpe andre som har behov for tips og støtte. Kanskje kjenner jeg noen som kjenner noen, og så er ballen i gang. For å bli mer synlige, må vi forsøke å ta den plassen vi vil ha, sier Blake.

Vanskelig å få anerkjennelse som advokat

– På hvilket fagområde bør rettstilstanden endres fortest mulig?

– For øyeblikket er det bare advokater fra EØS-land som kan bruke utdannelsen fra hjemlandet som grunnlag for norsk advokatbevilling. Det er ingen gjeldende mekanisme for anerkjennelse av juridiske kvalifikasjoner fra land utenfor EU, inkludert USA og Canada. Dette betyr at det er et betydelig antall kvalifiserte advokater som ikke har noen mulighet til å oppnå anerkjennelse av sine kvalifikasjoner, med mindre de gjennomfører en full mastergrad i rettsvitenskap.

– Jeg forstår på at det må være en viss sikkerhet for kvaliteten på anerkjente juridiske kvalifikasjoner, men vi trenger en måte å gjøre det mulig for erfarne og kvalifiserte advokater og jurister fra utenfor EØS å få tilgang til advokatbransjen.

– Hva er den største utfordringen på ditt fagområde?

– Innen immaterialrett, så må det nok være at bevissthets- og kunnskapsnivået utenfor de største byene er lavere enn det burde være. Mange store bedrifter har gode systemer for IP-beskyttelse, men det er behov for å heve kompetansen hos gründere og små og mellomstore bedrifter. Det samme gjelder vel egentlig for advokatene: Vi er ikke veldig mange advokater som er spesialiserte på dette feltet.

Årelang kamp for innsattes stemmerett

– Hvilken sak har gjort sterkest inntrykk på deg i din karriere?

– Det må være en stor sak jeg jobbet med da jeg var intern i et lite advokatfirma i England, som handlet om innsattes rett til å stemme ved valg. England var lenge ett av bare to land i Europa hvor personer som fengsles mister sin stemmerett. Vi begynte arbeidet med denne saken i 2001, men prosessen var veldig omfattende.

– I 2011 avgjorde EU-kommisjonen at det engelske regelverket var ulovlig og at det måtte endres, men veldig lite ble gjort. Da Brexit kom noen år senere, behøvde jo ikke England lenger å føye seg etter EU, så de innsattes muligheter til å bidra i demokratiet er dessverre veldig begrenset fremdeles. Jeg husker det likevel som en sak som det var veldig givende og engasjerende å jobbe med.

– Har du jobbet noe pro bono i år, og i tilfelle med hva?

– Ja! Jeg tilbyr to timer med rådgivning til gründere og oppstartsbedrifter som tar kontakt med behov for hjelp innenfor mine rettsområder. Jeg kan fungere som en sparringspartner for dem, i tillegg til at jeg hjelper dem med å finne ut av hva de behøver å ha med i ulike kontrakter, hvilke rettslige rammer som gjelder, terms and conditions og så videre. Jeg er jo gründer selv, så dette oppleves meningsfullt.

– I tillegg jobber jeg sammen med tre andre med et pro bono-prosjekt som heter «Sunnmøre International Business Network», hvor vi hjelper internasjonale entreprenører og migranter med å knytte kontakter med næringslivsaktører for å komme seg inn i det norske næringslivet.

– Kontrakter er mer enn skrift på papir

– Hva er det viktigste å kunne i din jobb?

– Kommersiell forståelse er helt sentralt. Skal du jobbe med kontrakter, for eksempel, så er det viktig å se kontrakten i sammenheng med selskapets produkter og tjenester, strategier, hvor modent selskapet er, hva avtalen vil innebære for dem og hvor stor risiko den eventuelt vil medføre. En kontrakt er ikke bare skrift på papir – den er så mye mer!

– Hva er din «guilty pleasure»?

– Beans on toast, definitivt. Loff med cheddarost og bakte bønner. Når jeg reiser hjem til England er dette det første jeg spiser.

– Hvor går årets sommerferie?

– Vi skal tilbringe to uker i Cornwall i sør-England. Vi har to barn på seks og ni år, og jeg synes det er viktig at de vokser opp med litt engelsk kultur også.